Kommentar

Outsidernes sjanse

Minnesota-senator Amy Klobuchar er en av outsiderne som må skinne i nattens TV-debatt.

Bilde: Internet Education Foundation. CC 2.0

Demokratenes første primærvalgdebatt i natt kan befeste Warrens posisjon som Bidens fremste utfordrer. Men hvem får inn den beste one-lineren?

I natt klokken tre norsk tid starter demokratenes primærvalgkamp for alvor, med den første debatten mellom kandidatene, i regi av NBC. Det vil si – debatten er delt i to siden så mange kandidater stiller og er kvalifisert etter regler bestemt av DNC – Democratic National Committee. De må ha 65.000 unike donorer og ha skåret minst 1 prosent på tre meningsmålinger, enten nasjonalt eller i de fire første statene som holder valg. Fem kandidater klarte ikke dette, så vi er nede på «bare» tyve debattanter – ti hver kveld.

Biden: Ingen tabber

Utgangspunktet er at Joe Biden ligger klart i tet med omkring en av tre velgere bak seg, og han har gjort siden lenge før han annonserte kandidaturet. Oppslutningen har riktignok gått litt tilbake i det siste, slik at den bonusen de fleste får når de annonserer, langt på vei er spist opp.

Men ingenting synes enn så lenge å bite på ham. Anklager om en noe vel fysisk stil, særlig overfor kvinner, prellet av. Det samme ser ut til å skje med den siste ukas kontrovers, der Biden sa at han hadde kunnet samarbeide med og omgås gamle raseskillepolitikere i eget parti, og at det var et eksempel på en annen og bedre stil enn dagens hatske under Trump. Det har ikke skremt svarte velgere vekk fra ham, snarere tvert imot, i henhold til en måling fra Morning Consult. Bidens viktigste oppgave i debatten natt til fredag er å ikke slenge for mye med leppa, og å ikke virke for gammel.

Warren på opptur

Kampen om venstrefløyen, som jeg skrev om forrige uke, foregår ikke direkte, siden Elizabeth Warren stiller i den første debatten, Bernie Sanders i den andre. Warren er i klar fremgang, og kan håpe på å gå forbi Sanders på målingene, ikke bare enkelte, men i gjennomsnitt som resultat av at hun nå får ekstra oppmerksomhet. Slik sett er det kanskje en fordel at hun med et delvis unntak for O’Rourke, Booker og Klobuchar bare møter kandidater med liten oppslutning i natt. Det gir henne en mulighet til å dominere.

Sanders er opptatt av å ikke miste taket på venstrefløyen, og gikk forleden ut med en enda mer «radikal» plan for lette av studiegjeld. Mens Warren, som var først ute på dette området, har et tak i slettingen for dem som tjener mye, sletter Sanders alt sammen. Hvorvidt det at staten gir masse penger til rike advokater og leger er «progressivt», kan man jo virkelig lure på. Men Sanders ønsker definitivt ikke en kandidat til venstre for seg.

Butter for Buttigieg

Bak disse tre har Pete Buttigieg og Kamala Harris også betydelig oppslutning, og søker å bygge på denne.

Buttigieg har de siste månedene overtatt rollen som ung og frisk hvit mann fra Beto O’Rourke, men fremgangen har stoppet opp, og han strever særlig med anklager om rasisme i politiet i South Bend, der han er ordfører. Buttigieg har gjort et svært sympatisk inntrykk i mediene når han har fått spille alene. Nå får vi se om han klarer seg i debatter også.

Hans oppslutning er tungt konsentrert om hvite, yngre velgere. Det kan være greit i de to første statene, Iowa og New Hampshire, som har en svært hvit velgermasse, men han må ha bredere appell for å ha sjanse til å ta nominasjonen. Manglende appell til svarte velgere er for øvrig et problem som Sanders og Warren deler.

Pitbull eller svadagenerator

Biden står svært sterkt blant svarte, med målinger omkring 50 prosent, og dersom han mister posisjon der, ligger Kamala Harris og Cory Booker, som begge er svarte, godt an til å ta en stor del av disse velgerne, som i mange delstater utgjør en stor del av dem som stemmer i demokratenes primærvalg.

Harris er den som mange, meg selv inkludert, mener er posisjonert til å øke i oppslutning ettersom andre faller fra. Men hun har vært plaget av for stor forsiktighet, og har ikke tatt klare nok standpunkter – hun skal «se på» og «vurdere» både det ene og det andre.

I en tale i South Carolina, der hun er nødt til å gjøre det godt, på lørdag gikk hun til engasjert angrep på Trump. Det ble godt mottatt, og kan innebære at hun har tatt lærdom av sin svake åpning. I etterkant har Harris fått støtte fra flere svarte kongressrepresentanter, og holder andreplassen i støtteerklæringer fra partitopper. Det blir spennende om vi får se pitbull-varianten av Harris – den tøffe statsadvokaten, eller pissprat-varianten.

Må skinne

Bak disse fem kommer først en liten gruppe som skårer noen få prosent – O’Rourke, Booker og kanskje Minnesota-senator Amy Klobuchar (som jeg tidlig hadde som outsider), og deretter et kobbel som skårer en eller null prosent.

Særlig de siste er desperate etter å gjøre seg bemerket på ett eller annet vis. Ellers uteblir både pressens interesse og donasjoner, og mange av disse kommer til å være ute av dansen lenge før det første caucus i Iowa 3. februar neste år. I debattene i juli gjelder samme regler for deltakelse, så feltet blir nok fremdeles svært stort, men i den tredje runden, som foregår i september, heves terskelen til 2 prosent oppslutning i minst fire målinger, og antall donorer som kreves dobles.

Å rydde i feltet og gi relativt ukjente kandidater mulighet til å presentere seg er disse debattenes viktigste funksjon. De store TV-debattene mellom den republikanske og demokratiske kandidaten neste år har svært sjelden stor betydning. Da aller fleste har allerede gjort seg opp en mening om hvilket parti de skal stemme på, og kjenner også godt til kandidatene når valgkampen har kommet så langt.

Debattene viktige

Men i primærvalgkampen er det mange kandidater og gjerne små politiske forskjeller mellom dem. Svært mange velgere har ikke bestemt seg. Derfor teller debattene langt mer. The Economist så lørdag på utslagene i perioden 1976-2016, og konkluderte med at endringene på meningsmålingene etter debatter var seks ganger større enn i andre uker.

Formatet på debatten, ti deltakere, ingen innledninger og innlegg på maks ett minutt med oppfølger på 30 sekunder, legger ikke grunnlaget for en dypere policy-orientert debatt, og favoriserer one-linere. Vi kan være helt sikre på at alle sammen har øvd inn spisse formuleringer som de håper skal gå viralt etter debatten.

Ikke minst teller medienes «kåring» av vinnere og tapere. Er mange medier enige om at en av de mer obskure kandidatene har hatt en god kveld, øker sjansene til at vi ser en økning i meningsmålingene om en ukes tid.

Ikke ødelegge for partiet

Partiene ønsker at disse debattene først og fremst skal vise frem eget partis politikk og gi et godt inntrykk. Partiapparatet ser dem altså også som en opptakt til kampen mot det andre partiet neste høst. De vil ha minst mulig krangel internt, og mest mulig skyts mot «fienden», denne gangen Trump. Demokratenes strateger er redde for det de kaller «a circular shooting squad», en eksekusjonspeletong som står i sirkel og skyter hverandre (istedenfor Trump).

En kandidat i klar ledelse, som Biden har nå, vil gjerne bruke debattene til samling mot Trump. Men de andre er nødt til å markere hvorfor Biden-velgerne skal komme til dem, eller hvorfor akkurat hen er den riktige til å stå igjen mot Biden til slutt. De må enten markere seg på politikk, eller på personlige egenskaper – eller ved å gå til frontalangrep på rivaler i eget parti.

Republikanernes primærvalgkamp i 2016 var mest preget av angrep på demokratene, men også denne interne rivaliseringen. Trump slengte dritt om de andre, selv om det verste kom utenom debatten, men flere av de andre var også skarpe mot hverandre, for å kunne være den som sto igjen mot Trump til slutt.

Chris Christie hadde for eksempel et meget effektivt angrep på Marco Rubio, da sistnevnte fremsto som altfor innstudert og repeterende. Det skadet Rubio, men det var Trump som dro fordelen, og kanskje Ted Cruz, ikke Christie. Biden vil heve seg over en slik krangel, siden han er den som trolig vil dra nytte av den.

Trump har for øvrig varslet at han vil formidle sine fornærmelser av debattantene live via twitter.

Kandidatanalyser her: Joe BidenKamala HarrisBernie SandersAmy KlobucharBeto O’Rourke, Elizabeth Warren. 

Det kan være vanskelig å holde oversikt over hva kandidatene mener i ulike spørsmål. Politico har laget en omfattende oversikt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden