På den andre siden av avgrunnen

«Døden kommer ikke med ljå» er innsiktsfullt teater. Men når scenen møter samfunnsdebatten, blir det trøbbel.

Publisert   Sist oppdatert

Vi sitter i et gammel bankhvelv, tett i tett. Foran oss er gulvet og en termos. Skuespiller Terje Ranes er den første som bryter stillheten. Han skjenker kaffe fra termosen. Teaterstykket Døden kommer ikke med ljå, med Ranes som eneste skuespiller, er i gang. Ifølge dramatiker Nina Ossavy er det intime hvelvet på Sentralen, med sin beskjedne størrelse og enkle trepaneler på veggene, det lokalet i Oslo sentrum som minner mest om den hytta i Nordmarka som stykket opprinnelig er skrevet for. 

Døden kommer ikke med ljå er utviklet etter tekster av og om terroristen Theodore Kazcynski. Kaczynski, bedre kjent som UNA-bomberen, ble i 1989 dømt til livstid for å ha drept tre og skadet 23 mennesker. Selv hevdet han å ha handlet på vegne av naturen og at raseri var årsaken. Fra en spartansk hytte i skogen i Montana sendte han ut brevbomber, og forsøkte spesielt å ramme folk som jobbet med data og teknologi. 

I Døden kommer ikke med ljå møter vi Kaczynski ensom i fengselet. Der tenker han tilbake: På da han bestemte seg for å forlate samfunnet og bygge en hytte, planke for planke. På forbannelsene som etter hvert kom: flyene som fløy der oppe, veiene som brøt opp landskapet. På tiden alene i skogen. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her