Nyhet

På messe i borgerlønnskirken

Storscenen på Chateau Neuf gjestet i helgen borgerlønnsaktivister fra hele verden.

Bilde: Mikkel Ihle Tande

Borgerlønnsaktivister fra hele verden er samlet i Oslo for å takle skeptikernes bekymringer.

Konferansen «Basic income – a vision for a brighter future» åpner på storslått vis med bobler i glasset og buffet i Rådhusets lokaler, før turen går videre til litt mindre glamorøse Chateau Neuf. Der ble det lørdag 6. april sparket i gang to dager med hele 15 diskusjoner om borgerlønn.

Selv om borgerlønn er langt fra en ny idé, ser det ut til at den har fått vind i seilene i det siste. Er dette i det hele tatt praktisk gjennomførbart, eller bare enda en utopisk drøm? Jeg oppsøkte aktivistene for å høre deres argumenter.

– Borgerlønn øker IQen

I Norge er det i dag bare Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ønsker å innføre borgerlønn. Venstre fjernet det fra partiprogrammet i 2013, etter fire år. Selv om høyresiden i Norge virker noe lunkne til forslaget per dags dato, er det ikke slik at borgerlønn tradisjonelt har tilhørt venstresiden. To av høyresidens største guruer, Friedrich Hayek og Milton Friedman, var i tillegg til nobelprisvinnerne i økonomi, begge tilhengere av borgerlønn. Også Martin Luther King, Jr. og Thomas Paine, filosof og en av USAs «founding fathers», ønsket å innføre en garantert minsteinntekt til alle innbyggerne.

En av konferansens mest profilerte skikkelser, Guy Standing, som er professor ved SOAS-universitetet i London, har sine tanker om hvorfor borgerlønn har potensiale til å forene de to politiske fløyene.

– Det sterkeste argumentet er etisk. For å skape sosial rettferdighet må man sikre tryggheten til alle innbyggerne i et land. Situasjonen min og din har mye mer å gjøre med hva tidligere generasjoner har oppnådd enn det vi som individer har foretatt oss. I tillegg kommer et lands naturressurser som for eksempel Norges olje. En borgerlønn burde ses på som et utbytte av et lands kollektive velstand, sier Standing.

Hans neste argument er muligens mer appellerende til høyresiden:

– Borgerlønn vil også øke den personlige friheten. I en markedsøkonomi kan man ikke forvente at mennesker som er kronisk usikre og stresset tar rasjonelle beslutninger. Psykologer har vist at stress og usikkerhet faktisk gjør at IQ svekkes. Trygge mennesker er bedre mennesker, og derfor vil hele samfunnet tjene på en borgerlønn.

– De misforstår den menneskelige natur!

Guy Standing er en av grunnleggerne av BIEN (Basic Income Earth Network). Og det er den norske avdelingen av nettverket som er arrangør denne helgen. Det er rundt 200 deltagere på konferansen. Blant dem finner man alt fra konservativt kledde økonomiprofessorer til en dame med blå rastafletter, som er en representant for Gule vester-bevegelsen i Norge.

Thomas Hylland Eriksen er også på plass, og bruker sin taletid til å adressere det han mener er en av de vanligste misforståelsene knyttet til borgerlønn. I eksentrisk stil gyver han løs på de som mener borgerlønn vil føre til latskap.

– Da har man ikke forstått den menneskelige natur. Alle ønsker å være til nytte for andre, å ha  følelsen av å være viktige. Borgerlønn vil frigi mennesker til å oppsøke det de mener er meningsfylt arbeid, også utenfor lønnssystemet, sier professoren i sosialantropologi.

Uansett hva man måtte mene om borgerlønn er det mye interessant å høre fra konferansens talere. GoodDollar, et israelsk kryptoprosjekt, jobber for å innføre en verdensomspennende borgerlønn, gjennom å bygge opp et blokkjedebasert system for verdidistribusjon, slik at innbyggere i land som Palestina kan handle med hverandre uavhengig av landets korrupte institusjoner.

En vakker idé, som jeg innrømmer til GoodDollars ambassadør at jeg ikke helt forstår hvordan skal fungere. «Dette handler om alt du ikke forstår om penger, kombinert med alt du ikke forstår om datamaskiner,» ler dataingeniøren, som med sitt lange, krøllete hår og firkantede briller kunne glidd rett inn i en rolle i HBO-serien «Silicon Valley».

Gooddollar viser hvordan borgerlønn og blokkjeder kan bidra til å løse sosial problemer

Mikke Ihle Tande

En annen interessant bemerkning jeg plukker med meg fra et av foredragene er at kriminaliteten visstnok sank med 30% i Namibia, der de fra 2008-2010 hadde et forsøk med borgerlønn i et avgrenset område. Andre forsøker seg med retorikk i Alexandra Ocasio-Cortez-stil, altså å hevde at jordklodens undergang er rett rundt hjørnet hvis ikke en revolusjon gjennomføres, uten at de klarer å gjøre rede for hvordan borgerlønn skal løse problemet.   

Bort med byråkratiet

Kalle Moene, forsker ved Universitet i Oslo har lenge vært en tilhenger av borgerlønn. Han understreker at Norge ikke er blant landene som har mest behov for borgerlønn, men at det også her bør innføres.

– Vi har allerede borgerlønnslignende ordninger via velferdsstaten. Mange av overføringene er i naturalia, altså tjenester som for eksempel helsehjelp, og de har flere betingelser knyttet til seg, sier Moene. Han påpeker dessuten at velferdsstaten og fagforeninger svekkes gradvis, noe man ser enda tydeligere i Sverige enn i Norge.

– Det er mens vi fortsatt har makt gjennom disse institusjonene at vi må komme opp med et system som kan erstatte det nåværende på lang sikt, sier Moene.

Moene mener borgerlønn er en velegnet måte å forenkle noen av velferdsordningene på. I stedet for å ha et stort og kostbart byråkrati, som skal vurdere om diverse kriterier oppfylles, innføres heller et gulv som alle kan stå på. Det betyr ikke at alle andre velferdsordninger avskaffes, men mange, som sosialstøtte, vil ikke lenger være aktuelle, påpeker han.

Vi tar utgangspunkt i dette argumentet for vår korte samtalte med Moene. Fra et liberalistisk perspektiv kan det virke som en våt drøm å bli kvitt alle diskusjoner om hvorvidt Human Rights Service, Black Box-teateret eller hvem som helst andre som lever på fellesskapets regning, egentlig fortjener støtte.

Hvorfor ikke bare kutte det byråkratiske portvoktersystemet og heller bruke pengene på borgerlønn? Spørsmålet om finansiering melder seg raskt.

– På hvilken måte mener du staten bør finansiere borgerlønn?

– Det vi snakker om her er overføringer. Mange forveksler ofte kostnader med overføringer. Dette er ikke penger som forsvinner, men som blir tatt fra noen og gitt til andre. Selv om viljen til å betale den type skatt kanskje ikke er til stede i dag, er dette noe som bør diskuteres, sier Moene.

Skatt i vente for teknologigigantene?

Borgerlønn har også blitt et tema ved presidentvalget i USA. Nylig oppfylte Andrew Yang kravet om 65 000 unike donorer, slik at han får innpass på de TV-sendte debattene mellom demokratenes kandidater, i forkant av nominasjonen til presidentvalget i 2020. Yang ønsker først og fremst å gi alle amerikanere 1000 dollar i måneden. Denne summen beskrives taktisk nok som en kombinasjon av to av tingene amerikanere liker aller best, og kalles dermed et «Frihetsutbytte».

Yang sier selv: «Jeg er ikke en karrierepolitiker, men en entreprenør som forstår økonomien». Der stopper imidlertid likhetene med Donald Trump. Yang er nemlig spesielt opptatt av automatisering og mener tiden er overmoden for å forberede seg på at et massivt antall jobber vil forsvinne for godt. Frihetsutbyttet skal finansieres gjennom skattlegging av de selskapene som tjener mest på automatiseringen.

Dette er også grunnen til at ledende tech-entreprenører, som Mark Zuckelberg og Elon Musk, mener tiden er inne for borgerlønn. Kanskje er det nettopp konturene av den fjerde industrielle revolusjon som vil presse borgerlønn enda høyere opp på den politiske agenda, hvis ikke Norges gule vester-bevegelse presser gjennom en endring før den tid.  

Les også Jan Arild Snoens kritikk av «alle mann på trygd». 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden