Minerva Debatt

På vei inn i demagogien?

Hans Rustads forsvar for Dan Park, og angrep på oss, nærmer seg demagogi.

Hans Rustads forsvar for Dan Park, og angrep på oss, nærmer seg demagogi.

Uansett hvor sterk en debatt er, og hvor spissede frontene er, trenger debatten å være faktaorientert og konkret. Det er kun slik man kan bidra til reell opplysning og avklaring. Rustads anklager og karakteristikker er voldsomme, men argumentasjonen er gjennomgående lite konkret. I stedet for å gå inn på de spesifikke momentene i saken, vier han det meste av plassen til å bygge et fiendebilde ut fra egne spekulasjoner. Rustad skriver slik sett ut fra den maksimen han ga uttrykk for nylig: «En liten gruppe mennesker må føre krig, ikke bare mot islamister, men også mot multikulturalistene og venstrefløyen.» Innenfor et slikt verdensbilde gjenstår ingen saklig debatt, kun fiendebilder som er så grove at selv en jødisk høyremann snart blir for en venstreradikal islamist å regne.

I et tidligere innlegg listet vi opp en rekke konkrete tilknytninger mellom Dan Park og organisert svensk nazisme. Vi har også demonstrert hvordan vi konkret mener at Parks plakater og installasjoner er i tråd med dette utgangspunktet. Rustad går imidlertid ikke inn på noe av dette med ett ord. Så hva mener Rustad egentlig? At disse tilknytningene simpelthen ikke finnes, selv om Park har bekreftet flere av dem? At de er en del av et kunstnerisk prosjekt hvor nazistene holdes for narr, selv om Park selv har avfeid Vilks’ fantasifulle påstand om at Park demonstrerte sammen med Svenskarnas parti som del av dette angivelige prosjektet? Eller at Parks kunstneriske virksomhet er så viktig at det ikke betyr noe at han (i beste fall) er en aktiv nazisympatisør som lager «kunst» som er helt i tråd med dette ideologiske utgangspunktet?

Heller enn konkrete svar, gir Rustad oss enda en lettvint kunstreferanse, denne gangen til Magrittes pipe. Det finnes snart ikke et moderne kunstverk som Parks forsvarere ikke har påkalt i denne debatten. Rustad ser ut til å mene at referansen sier alt man trenger å si. En pipe er ikke en pipe. Så – plakaten av en lynsjing som sjikanerer et voldsoffer er ikke en plakat av en lynsjing som sjikanerer et voldsoffer? Når en provokatør som støtter organisert svensk nazisme tegner Hitler som Kristus med tornekronen, så har vi ikke å gjøre med en provokatør som støtter organisert svensk nazisme og som tegner Hitler som Kristus med tornekronen? At Park setter ting på spissen sett fra et høyreekstremt ståsted, gjør ikke dette til en kritikk av eller protest mot nazismen. Tvert om løper han nazistenes ærend. Det er heller ikke nazistene han er ute etter å provosere med en så grotesk sammenstilling, men oss andre.

Rustad anklager oss for «skråsikkerhet». Slik argumentasjon får lett et snodig preg. Mener Rustad selv å si at han ikke er «skråsikker»? Holder han døren åpen for at Park er en nazist som simpelthen sjikanerer afrikanere og jøder, og ingenting annet? I så fall er det på tide å tilkjennegi denne usikkerheten. Hva vi er skråsikre på, er at ofrene har opplevd «kunsten» som sjikane. Vi er skråsikre på at den svarte organisasjonslederen som Park har sjikanert, har opplevd sjikanen sterkt belastende, herunder drapstruslene mot ham og hans familie som har fulgt plakatene, fremsatt av Dan Parks høyreekstreme beundrere. Vi er også skråsikre på at voldsofferet som måtte gå i dekning etter Parks sjikane, opplevde dette som både skremmende og rystende. Vi kan ikke forstå Rustad annerledes enn at han ikke bryr seg en døyt om disse menneskene. De er tilsynelatende ingenting mer enn objekter som Dan Pak står fritt til å bruke og misbruke i sitt angrep på det «politisk korrekte».

At Vilks selv er drapstruet, er åpenbart ikke akseptabelt. Det er imidlertid paradoksalt at Vilks velger å forsvare en høyreekstrem provokatør som lefler med terror og folkemord, og som har satt andre mennesker i fare gjennom personsjikane og hva som framstår som oppfordringer til drap. Slik trekker Vilks teppet bort under egne ben. Vi burde hatt en felles front mot all ekstremisme, både av høyreekstrem og islamistisk karakter. Document.no og Vilks ser imidlertid ut til kun å ønske en front mot de formene for ekstremisme som står lengst unna dem selv.

Rustad viser til at Park har sammenlignet reaksjonene mot ham med Nazi-Tysklands forfølgelse av kunstnerne som bedrev «entartete Kunst». Å bruke et nazistisk begrep som ble lagd for å ramme uønsket kunst, nå i et forsvar for nazistisk kunst, er et godt eksempel på Dan Parks form for «ironi». Også ellers er sammenligningen grov. Mange av de som lagde «entartete Kunst» ble tvunget i eksil i frykt for sine liv. Kunsten det var snakk om fremmet ikke ekstremhat, men kan – med litt sveipende ord – generelt betegnes som dypt humanistisk. En del av kunstnerne som ble sjikanert var jødiske, det vil si blant de menneskene som også Park sjikanerer.

Det ligger også en dels sammenligning her mellom undertegnedes holdninger og holdninger i Nazi-Tyskland. Ettersom regimet som brente «entartete Kunst» også tok livet av det meste av familien til den ene av de undertegnede, verdsettes sammenligningen ikke.

Rustad følger opp med å beskrive oss som «farlige». Vi har benyttet vår demokratiske rett, og plikt, til å ytre oss mot høyreekstremisme. Vi har ment at hatefulle ytringer bør straffes etter de normer som er etablert internasjonalt, under FN-systemet, og som angir en høy terskel. Vi har presisert at Vilks selvsagt har anledning til å forsvare Park, og har selv møtt ham til debatt. Derimot har vi ment at det offentlige Norge ikke burde ha stilt en kommunal arena til disposisjon for et ensidig forsvar for rasistisk sjikane og nazistisk propaganda uten noen form for debatt eller tilsvar, herunder fra dem som har blitt rammet av sjikanen. Disse synspunktene skulle ikke være å anse som «farlige» innen et demokrati. Derimot ville det ha blitt ansett som farlig av det nasjonalsosialistiske regimet Park henter så mye av sin tematikk og symbolikk fra. Det er noe for Rustad å tenke over – men til det er han kanskje for skråsikker.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden