Paradokset bak oppløpet mot Irak-krigen

Jo mer man avdekket Saddams impotens, jo mindre berettigelse hadde man til å forsette den militære styrkeoppbygningen mot krig for ti år siden.

Publisert   Sist oppdatert

Jo mer man avdekket Saddams impotens, jo mindre berettigelse hadde man til å forsette den militære styrkeoppbygningen mot krig for ti år siden.

Mandag sendte BBC et program hvor oppløpet til Irak-krigen i mars 2003 igjen ble belyst. Amerikanske og britiske myndigheter hevdet at Irak var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen og utgjorde en trussel mot verdenssamfunnet. Men etter invasjonen fant man ingen slike våpen. Tabbene svertet legitimiteten til krigen, og satte USA og Storbritannia i dyp forlegenhet. Hvordan kunne de ta så feil?

I dag er konsensus slik: Saddam hadde vært i besittelse av våpen. Han kvittet seg med våpnene på midten av nittitallet, men lot FN spekulere i om han fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen, blant annet for å avskrekke Iran. Saddam beholdt likevel kapasiteten til å starte opp igjen masseødeleggelsesvåpen-programmene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her