Politikk

Disse partiene har flest broilere

BROILERNE KOMMER: Fler og fler i denne sal har kun bakgrunn fra politikk og organisasjonsliv. Foto: Stortinget / Flickr.

Stadig flere på Stortinget vil ha bakgrunn fra politikk eller interesseorganisasjoner. Det vekker bekymring.

Civita slapp denne uken et notat forfattet av rådgiver Eirik Løkke, som slår fast at 36 prosent av de som kommer inn på Stortinget vil ha bakgrunn fra interesseorganisasjoner eller politikken. Beregningene bygger på tall fra Pollofpolls.no.

36 prosent vil altså være profesjonelle politikere og meningsdannere, populært kalt «broilere». Begrepet, som egentlig viser til hurtigvoksende kylling beregnet for kjøttproduksjon, brukes tidvis nedsettende om en politiker med lite erfaring fra vanlig arbeidsliv.

De siste åtte årene har det vært en klar økning, slår Civita-notatet fast. På stortinget i 2005-2009 hadde 24 prosent på Stortinget bakgrunn fra interesseorganisasjoner eller politikken, mens tallet var 35 prosent 2013-2017. Ifølge Civita blir det omtrent like mange med broilerbakgrunn i  2017-2021, 36 prosent av representantene vil ha en slik bakgrunn.

Flest i Ap

Minerva har fått tilgang til grunnlagstallene, som viser hvilke partier de ulike politikerne kommer fra.

Per Olaf Lundteigen. Foto: Senterpartiet.

Senterpartiet

I det som kan bli Arbeiderpartiets stortingsgruppe, vil 27 av 59 stortings-representanter ha bakgrunn fra interesse-organisasjoner eller politikken.

I Høyres gruppe er det forholdsmessig færre, 12 av de 42 som ligger an til å bli innvalgt, har en slik bakgrunn.

I SVs stortingsgruppe vil hele seks av åtte ha en slik bakgrunn, mens det i Frp kun gjelder åtte av de 25 som kan få fast plass på Løvebakken.

– Vi driver ikke veksthus, sier Per Olaf Lundteigen.

I det som kan bli en stor stortingsgruppe fra Senterpartiet, gjelder det kun tre av 22, så Senterpartiet er ifølge Civita-statistikken det mest broilerfrie partiet.

KrF ligger an til å få to innvalgte med slik bakgrunn, mens Venstre og Miljøpartiet de Grønne hver kan få én representant som kommer fra politikk eller organisasjonsliv.

Det er skrinne kår for broilere i SP. Per Olaf Lundteigen.

– Vi er ute i hardt vær

Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen forklarer det lave antallet broilere i partiet slik:

– Det er skrinne kår for broilere i SP, vi driver ikke veksthus, vi er ute i hardt vær. Det er rett og slett slik at de som søker til Senterpartiet, er veldig mye vanlige arbeidsfolk.

– Og ganske mange bønder?

– Ja, bønder er jo også vanlige arbeidsfolk.

Lundteigen mener det økende antallet som kun har bakgrunn fra politikk og organsiasjonslivet, er et stort demokratisk problem.

– De har for lite erfaring fra arbeidslivet og skjønner for lite av hva som kreves for å gjøre en god jobb. Så blir de også lette å lede, for de har kun bakgrunn fra politikken og mangler et sikkerhetsnett. Dette er et mye større problem enn folk er klar over, for de har ikke noe å gå tilbake til og tør derfor i mindre grad å hevde sine meninger. Har du en annen bakgrunn, så vet du at du har et alternativ, men de som bare har drevet med politikk, må starte på nytt om de mister plassen på Stortinget, sier Lundteigen.

– Bekymret

– Tallene kan tyde på at vi er på vei mot et Storting som blir sterkere preget av folk som bare har jobbet i politikken, sier Frøy Gudbrandsen, politisk redaktør i Bergens Tidende, som mener at utviklingen er uheldig.

– Jeg er bekymret for at politikerne blir rekruttert fra en snever gruppe som har levd hele livet i politikken. Stadig flere som kommer tidlig inn i politikken og blir der livet ut.

– Det er veldig viktig at det kommer inn folk på Stortinget som har hatt en jobb, sier Frøy Gudbrandsen.

Når det er så mange som kommer fra interesseorganisasjoner og partier, så er det en fare for at man ikke kan bli politiker uten å begynne som ung, mener Gudbrandsen.

– Da kan det bli sånn at man går glipp av kompetanse som kanskje burde vært representert på Stortinget. Jeg tror det er viktig at Stortinget er sammensatt av folk med ulike erfaringer.

Gudbrandsen mener at partiene må bli flinkere til å rekruttere andre enn dem som har fått inn politikken fra barnsben.

– Det er ikke et problem om politikken blir et yrke for noen. Politikk er komplisert, og det er mye man må forstå, men det er veldig viktig at det kommer inn folk på Stortinget som har hatt en jobb, har vært ansatt eller har prøvd å starte en egen bedrift.

Skjev balanse

Også notat-forfatter Eirik Løkke mener utviklingen kan være uheldig.

– Vi skal ikke overdrive problemet. Men hvis balansen blir for skjev og rekrutteringen for lik, da blir det en utfordring, sier han til Minerva.

Løkke mener tallene viser en tydelig trend som gir inntrykk av at politikk har blitt en karrierevei for mange.

– Individuelt er jo dette flinke kandidater hver for seg, men det er noe med helheten som kan bidra negativt, avslutter Løkke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden