Kommentar

Partiet uten saker

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet må gjenvinne sakseierskapet på viktige områder dersom annet enn heldige omstendigheter skal gi dem makten igjen.

Bilde: Arbeiderpartiet / Sandra Skillingsås / Flickr [CC BY-ND 2.0]

Arbeiderpartiet har ikke lenger klart sakseierskap på noe område, mens Høyre har fått økt tillit på områder der partiet tidligere sto svakt.

Hva var det egentlig AP gikk til valg på? Kommentariatet har vært ganske samstemt om at partiets valgstrategi brøt sammen da økonomien tok seg opp og arbeidsledigheten falt. Selv har jeg skrevet  om at Arbeiderpartiet og Høyre konkurrerer om å være det mest styringsdyktige eller kompetente partiet, og da er det viktig hvilken retning landet, og særlig økonomien synes å bevege seg. Et budskap om at det er tid for et skifte har større gjennomslag når befolkningen oppfatter at det går dårlig, enn når folket synes det går bra – eller greit.

Men det er ikke bare arbeid og sysselsetting som kan avgjøre valg. Det gjelder også å ha tillit i andre viktige spørsmål, såkalt sakseierskap. Nye data fra Velgerundersøkelsen 2017 er sluppet i dag. Minerva har allerede skrevet om at innvandring denne gangen skåret høyest i spørsmålet om hvilke saker velgerne syntes er viktigst.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Arbeid for alle glapp

For meg var det minst like slående hva som har skjedd med Arbeiderpartiets sakseierskap. Kraftigst er endringen nettopp når det gjelder sysselsetting. I 2009 mente 61 prosent at AP hadde best politikk på dette området – de har lenge hatt gjennomslag for at det nettopp er AP som kunne sikre «arbeid for alle». Det endte med gjenvalg, dog med knapp margin. I år var andelen som mente AP var best på dette området nede i 28 prosent, og AP ble slått av Høyres 30 prosent. Dermed ble det også gjenvalg for Erna Solberg.

På skole har Høyre fortsatt et forsprang – 33 mot 25 prosent, mot 35-23 i 2013. På dette området har AP faktisk forbedret seg litt. Men skole er blitt mindre viktig for velgerne i hvert eneste valg siden 2001.

Til sammen er det bare 15 prosent som mener at SV, KrF og Venstre er best på innvandring.

Eldreomsorgen er også en sak som sklir ned på velgernes prioriteringsliste, og har falt hvert valg siden 2005, nå til 12 prosent. Arbeiderpartiet har fremdeles mest tillit, men andelen som mener de har best politikk har falt fra 28 til 25 prosent, mens Høyres har økt fra 17 til 20 prosent.

Derimot har altså innvandring blitt viktigere, og her er tillit til AP betydelig svekket. Bare 15 prosent stolte mest på dem, mot 23 prosent i 2013. Høyre opplever et lignende fall, men det kompenseres av at Frp går fra 27 til 35 prosent. For innvandringsopposisjonen – SV, KrF og Venstre er det ingen endring. Til sammen er det bare 15 prosent som mener at disse tre er best på innvandring.

Les også: Innvandring var den viktigste saken for velgerne.

Høyre er miljøvinneren

På miljø skårer AP ganske dårlig – 11 prosent, men slik har det også vært før, og partiet har kunnet trøste seg med at heller ikke Høyre skårer bra her. Men i år er Høyre opp fra 8 til 19 prosent. Man skulle kanskje tro at siden miljøpolitikk har vært mye omtalt i det siste, og betydelig flere rangerer også dette som en viktig sak i år enn i 2013, så ville de typiske ”miljøpartiene” styrke seg her. Men det er ikke tilfellet. Det er Høyre som styrker seg, mens SV og særlig Venstre (fra 23 til 9 prosent) mister sakseierskap, MDG ligger flatt.

Vi vet at det har vært en betydelig velgerovergang fra Høyre til Venstre, særlig på slutten av valgkampen. En populær forklaring er taktisk stemmegivning. En annen forklaring har vært at en del velgere mener at Høyre ikke er grønne nok og derfor gikk til Venstre. Denne undersøkelsen tyder på at det ikke er riktig (og Venstre har heller ikke styrket sin innvandringsprofil). Det kan finnes andre ikke-taktiske forklaringer, for eksempel at en del velgere reagerte på Høyres samarbeid med Frp og gikk til Venstre. I så fall blir det spennende å se hva disse velgerne vil si dersom Venstre går inn i regjeringen.

Velgerne likte ikke tydeligere skatteprofil

Skatt har falt som viktig sak i hvert valg fra 2001 til 2013, men steg merkbart i år, og er med knapp margin rangert som nest viktigste sak. Arbeiderpartiet oppslutning på området sank fra 33 prosent til 25 prosent. Høyre opplevde noe lignende, mens Frp styrket seg fra 9 til 14 prosent. For alle tre ligger nå tilliten på dette området i nærheten av deres valgresultat. Arbeiderpartiet gikk fra å motsette seg høyresidens skattelettelser i 2009 og 2013 til å gå inn for å reversere en stor del av det som er gitt i 2017. Det ga en tydeligere forskjell mellom partiene. Velgerne satte ikke pris på det.

Det bør også bekymre AP at de har mistet sin posisjon i helsepolitikken.

APs tillit innen familiepolitikken er noe svekket, og den er klarere svekket innen distriktspolitikken, til fordel for Senterpartiet. Vi vet at en del velgere har skiftet mellom de to. På samferdselsområdet er det liten endring for AP, og de ligger som sist etter Høyre og Frp. Siden Frp har hatt statsråden har de fått æren for de store budsjettøkningene på området og har tatt over favorittposisjonen, med 25 prosent mot 20 prosent for Høyre.

Det bør også bekymre AP at de har mistet sin posisjon i helsepolitikken. Dette er gjerne et område der det kommer mye kritikk mot dem som til enhver tid styrer. Men i opposisjon har AP gått fra 35 til 27 prosent, mens Høyre ligger flatt – fra 27 til 28 prosent.

Ingen sterke områder

Ser vi på dette samlet, er det ingen av ti politikkområdene der Arbeiderpartiet har merkbart større tillit enn sin egen oppslutning. Da har jeg riktignok ikke tatt hensyn til at omkring en av fem velgere ikke har noen favoritt på de ulike politikkområdene. (Tar vi ut disse, skårer AP høyere enn sin valgoppslutning på flere områder, men likevel mindre tydelig enn andre partier).

Dette manglende sakseierskapet er unikt for AP, og undergraver sjansene til å gjenreise oppslutningen.  Det er altså ikke på noe område en stor gruppe velgere som synes AP er best, men likevel stemmer på noen andre. Dersom noen av disse sakene øker i betydning for velgerne, så gir det dermed ikke noe klart potensial for velgerovergang til Arbeiderpartiet.

Innvandring er nå det svakeste området for Høyre.

Ingen andre partier er i denne situasjonen, dersom vi unntar lille Rødt. SV skårer klart høyere enn sin oppslutning på skole, miljø, barn og familie. Venstre skårer høyere på miljø, tross alt. Dette er også forutsigbart nok MDGs eneste sterke område. MDG utmerker seg for øvrig ved å skåre null eller ett prosentpoeng på alle andre områder, og er derfor det klareste ensakspartiet.

KrFs sterke områder er barn og familie, samt eldre. Senterpartiets felt er som ventet distriktspolitikk, og Frps innvandring og samferdsel. Høyre ligger noe høyere enn sin egen oppslutning på skole og sysselsetting.

AP flere svake punkter enn Høyre

Snur vi problemstillingen, og ser på områder der langt færre velgere holder et parti som best sammenlignet med deres valgoppslutning, er også AP svekket, særlig sammenlignet med Høyre. AP skårer nå ganske dårlig på miljø, samferdsel, innvandring og distrikt, og på de to siste områdene er tilliten merkbart svekket siden 2013. Høyre skåret den gang dårlig på miljø, barn og familie, distrikt og sysselsetting (2009). På alle områder er det nå klar forbedring, og spriket til valgoppslutningen er ikke særlig stort. Innvandring har gått i motsatt retning, og er nå det svakeste området for Høyre.

Valget var dårlig for Arbeiderpartiet, og Velgerundersøkelsen gir heller ikke grunnlag for særlig optimisme for fremtiden. Men alt er ikke svart. Potensialet for krangel på ikke-sosialistisk side er stort. Velgerne kan bli lei etter åtte år. Neste valg kan falle sammen med økonomiske problemer.

Men AP bør nok ikke stole på at slike omstendigheter skal bringe dem tilbake til makten. Arbeiderpartiet trenger å gjenvinne sakseierskapet på viktige områder.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden