Nyhet

Pengegalopp blant konfirmantene: – Konfirmasjonsundervisningen er blitt for slapp

Norske konfirmanter får i snitt 52 000 kroner på gavebordet.

– Om vi mister opplevelsen av å være en del av noe større, blir materialistiske gleder viktigere som erstatning, sier Øyvind Håbrekke fra tankesmien Skaperkraft.

Mai er konfirmasjonstid for mange av landets 15-åringer, og det som venter ungdommene er ikke bare en kirkelig høytid. Det er en tid for oppmerksomhet fra de voksne, selskapeligheter og, ikke minst, pengegaver.

Skal vi tro nye tall fra DNB ligger det ifølge NRK nemlig i snitt 52.000 kroner på konfirmantenes gavebord i år.

I en generasjon der det meste skal vises frem i sosiale medier, blir det et stort «offentlig» fokus på hvor mye penger man har fått.

Det bekrefter Bufdirs rådgiver Tina Aardahl, som forteller til NRK at Bufdir får flere og flere spørsmål fra om konfirmasjonspenger:

«De syns det er flaut og lurer på hva de skal si når de andre snakker om det på skolen og forteller hva de har fått».

– Ikke mindre kristelig eller åndelig

Det kan altså virke som om gavene står høyere i kurs enn bibelvers og åndelighet. Er det i det hele tatt noe kristelig eller åndelig igjen i konfirmasjonen?

Jan Christian Kielland, kirkefagsjef i Hamar bispedømme og tidligere gateprest for ungdom i Oslo, sier til Minerva at det kristelige i konfirmasjonen ligger fast fra Den norske kirkes side:

– Konfirmasjonstiden som tilbys skal være minimum 60 timer, og innholdet i denne tiden har ikke blitt mindre kristelig eller åndelig, sier Kielland.

Drop-in betyr at man kan gifte seg eller døpes i kirken på kort varsel, uten lang forberedelse og stort arrangement.

Tvert imot sier Kielland at det i Den norske kirke snakkes om at konfirmantene er mer interessert i kristen tro og tar konfirmasjonstiden mer på alvor enn før.

– At konfirmasjonen knyttes til omfattende gaver, er ikke nytt, påpeker han:

– I Den norske kirke snakkes det om som en utfordring at både konfirmasjon, dåp og bryllup kulturelt er knyttet til store kostbare arrangementer.

Drop-in

Kielland understreker at hvis folk velger å ikke konfirmere, døpe eller gifte seg i kirken fordi de opplever at det medfølger et kulturelt krav til dyre arrangementer, er det er et problem for kirken.

– Mennesker må få møte evangeliet uten at det medfølger et krav om fest og pengebruk.

Han trekker frem et ganske nytt tiltak i Den norske kirke som forsøker å møte denne utfordringen, nemlig såkalte «drop-in-ritualer».

Det er ikke koordinert fra sentralt hold, men springer ut av lokalt engasjement og kreativitet i menighetene.

– Om vi mister opplevelsen av å være en del av noe større, så blir materialistiske gleder viktigere som erstatning.

Drop-in betyr at man kan gifte seg eller døpes i kirken på kort varsel, uten lang forberedelse og stort arrangement, og at det dermed kommer mennesker som ellers ikke ville kommet.

– Men drop-in-konfirmasjon vanskeligere å se for seg, på grunn av at konfirmasjonstiden i Den norske kirke som nevnt skal være 60 timer.

For slapt

Øyvind Håbrekke er fagsjef i tankesmien Skaperkraft. Han mener også at det er opp til kirken å utfordre konfirmantene til å tro gjennom den langvarige konfirmasjonsundervisningen.

– Det kan de gjøre uavhengig av gavefokus og pengeverdier.

Den største utfordringen for kirken er at konfirmasjonsundervisningen er blitt for slapp, mener Håbrekke:

– Ungdommene får fri for å gå på fotballtreninger og for å reise på hytta med familien. Det er for lite krav til læring og deltakelse og for mye på kulhetsfaktor og underholdning.

– Jeg tror kirka undervurderer konfirmantene, sier fagsjefen.

Materialistisk

Hva forteller dette fokuset på gaver oss om forholdet mellom religion og materialisme i dag? Er alternativet til religion materialistisk forflatning?

– Ja, tror Håbrekke:

– Jeg er ikke i tvil om at et samfunn hvor vi kan kjøpe oss nesten alt vi ønsker, der velferdsstaten skal ta seg av stadig mer av våre bekymringer og der vi tror at helsetjenesten skal redde oss fra døden, fører til at folk mer og mer faller for fristelsen til å tro at vi klarer oss alene og ikke trenger Gud.

– Det materielle fokuset øker ikke nødvendigvis lineært med pengeverdien.

Men vi ser nok også den motsatte effekten, tror Håbrekke:

– Om vi mister opplevelsen av å være en del av noe større, en evighet der vi også står ansvarlige overfor en Gud og våre medmennesker som er skapt i Guds bilde, så blir materialistiske gleder viktigere som erstatning, sier Håbrekke.

Avsporing

Kielland i Hamar Bispedømme mener imidlertid at man ikke kan si at alternativet til religiøs konfirmasjon er materialistisk forflatning:

– Det ville være å «se flisen i sin brors øye framfor bjelken i sitt eget», for å bruke et Jesus-sitat. Kristne er ikke vaksinert mot materialistisk forflatning, mener Kielland.

Ikke nytt

Håbrekke er enig med Kielland i at fokuset på pengegaver ikke er nytt.

– Konfirmasjonen lenge blitt tillagt mange andre elementer enn det rent åndelige. Det har vært en overgangsrite til voksenlivet og en statusmarkering i form av hvor langt fremme på kirkegulvet man fikk stå.

I mange bygdesamfunn var det også terskelen som måtte passeres for å kunne få gå på fest på bygdefestene, sier han, og minner at om gaveverdien var lavere før, var det likevel svimlende mye penger for en 15-åring:

– Det materielle fokuset øker ikke nødvendigvis lineært med pengeverdien. Selv ble jeg konfirmert i 1985 og fikk 7-8 000 kroner. Jeg er ikke sikker på om vi opplevde det annerledes enn de som får 50 000 kr i dag.

Forskjeller mellom hvor mye man får i gave, har det alltid vært:

– Jeg tror det er viktigere å skape trygghet rundt at det er ok å få mindre enn snittet, enn å tro at det går an å få alle til å legge seg på samme nivå.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden