Kommentar

Per-Willy Amundsen går inn for en massiv liberalisering av asylreglene

Muslimhateren Tommy Robinson straffes for å ha brutt loven – og får dermed ny kredibilitet blant rusk og rask på ytre høyre fløy over hele Europa – nå inkludert Norges egen tidligere justisminister, skriver Nils August Andresen.

Bilde: OBRE/Flickr, CC BY-SA 2.0

Det skulle ikke mer til for at FrPs Per-Willy Amundsen skulle ta til orde for å myke opp reglene for å slippe inn voldsdømte kriminelle, enn at den stakkars asylsøkeren er hvit og hater muslimer.

Storbritannias nyeste asylsøker heter Tommy Robinson, kjent fra den antiislamske organisasjonen English Defence League. 

Robinson, som tidligere er dømt for både vold og narkotikaforbrytelser, ble denne uken dømt til ni måneders fengsel for ringeakt for retten, etter å ha brutt restriksjoner mot å filme fra retten mens saken pågår. Året før hadde han mottatt en betinget dom for et lignende forhold. 

Like før dommen falt, gikk Robinson ut og ba president Donald Trump om å gi ham asyl i USA. Det er denne oppfordringen Amundsen nå har respondert på. I en post på Facebook skriver han at Tommy – de to er visst på fornavn – bør få politisk asyl i Norge.

 

Dramatisk liberalisering

La oss for et øyeblikk ta Amundsen på ordet – at dette ikke bare er en markering for å vise støtte til en muslimhater, men et faktisk, asylpolitisk utspill. Hva ville grunnlaget her være for asyl?

Amundsen mener Robinson er «politisk forfulgt» i Storbritannia. Bakgrunnen for dette er formodentlig fengselsstraffen han er idømt.

Jeg vet ikke om de engelske restriksjonene i retten, eller straffene for brudd på dem, er kloke. Intensjonen er blant annet å ivareta domstolenes uavhengighet. Vi har reguleringer på dette feltet også i Norge – referatforbud i ulike kontekster; men straffen hos oss er bøter, etter Domstollovens § 199. Så er jeg da også generelt mindre begeistret for fengselsstraff enn for eksempel Fremskrittspartiet pleier å være.

Men at andre land har andre, og strengere, lover og straffer enn Norge, er ikke noe nytt. Det er bare meget sjelden grunnlag for politisk asyl. I dette tilfellet er det altså snakk om en type lov vi har i Norge, om enn med en annen utforming og en annen straff. Skulle prinsippet Amundsen tar til orde for, gjelde, åpnes det norske asylinstituttet for talløse nye millioner, som bryter en lov vi i Norge ikke har eller praktiserer annerledes.

De relativt strenge vurderingene vi har hatt for eksempel for homofile og religiøse minoriteter – for å unngå at store befolkningsgrupper som i utgangspunktet ikke aktivt forfølges, automatisk kvalifiserer til asyl – måtte i så fall skrotes på dagen. Alle afghanere, irakere og somaliere som ikke er fornøyd med ytringsfrihetslovene i landet, måtte kunne begå en liten overtredelse, og deretter ringe Per-Willy Amundsen.

De som trodde at Fremskrittspartiet var et parti som ønsket en forutsigbar streng praktisering av asylreglene, måtte se seg om etter et nytt parti.

Martyren

Årsaken til Amundsens utspill ligger kanskje likevel ikke i et ønske om en generell oppmykning av asylreglene. 

Robinson er absurd nok blitt en martyr for deler av den radikale, muslimhatende høyresiden i Europa. Årsakene er at rettssakene han har villet filme fra, har involvert menn med hovedsakelig pakistansk og muslimsk bakgrunn.

Dermed har både Robinson fått ny kredibilitet blant rusk og rask på ytre høyre fløy over hele Europa – og nå også altså hos Norges egen tidligere justisminister.

Martyriet er selvsagt tull: Det finnes ingen begrensninger i Storbritannia på omtale de dømtes etnisitet – navnene i den aktuelle saken ligger sågar ute på Wikipedia. Restriksjonene gjelder utelukkende mens rettssaken pågår, og handler ikke om noe minoritetsaspekt ved saken.

Amundsens forsøk på å være asylaktivist overfor Dagbladet, der han ønsker seg medier som utfordrer «makta» på asylfeltet, kunne kanskje vært artig som en parodi på det verste vi har av asylaktivister.

Som alvor fungerer det dårlig.

Robinson er også kastet ut fra Facebook. Det er ikke lett å se ham som en sensurert martyr her heller. Ifølge selskapet fikk Robinson først advarsler for en post som oppfordret til å terrorisere og halshugge dem som følger koranen, og en post som ba folk «gå til krig» mot muslimer. Amundsen later til å tro at også enhver støtte til Robinson er forbudt av Facebook, og skriver at Facebook garantert vil stoppe statusoppdateringen hans; jeg finner ikke noe belegg for en slik policy – og Amundsens post står i hvert fall fortsatt.

Muslimhater

Selvsagt finnes også urimelig kritikk av islamkritikk, og ofte brukes ord som rasisme og islamofobi for lett. Men på deler av den innvandringskritiske høyresiden har motsatt tendens vokst stadig sterkere: skillet mellom martyr og muslimhater er nesten visket ut.

Møter du motbør for noe du har sagt om muslimer, er utgangspunktet at man er en martyr – hva man har sagt eller gjort spiller mindre rolle. Hvis en muslimhater bryter loven – en lov som ikke har noe å gjøre med minoriteter per se – er utgangspunktet at man er politisk forfulgt, ikke at man er en lovbryter.

Per-Willy Amundsens glideflukt inn i dette landskapet er trist å bivåne. At han var justisminister i Erna Solbergs regjering, er en skam Høyre-medlemmer som meg må leve med.

Det ville hjelpe om Erna Solberg gikk ut og tydeliggjorde at Norge ikke myker opp asylreglene for voldsdømte kriminelle – selv om de er hvite og hater muslimer. 

 

 

 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden