Forsiden

Politi uten tillit

Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret.

Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret.

Mange synes å være overrasket over konklusjonene til 22.juli-kommisjonen. Jeg er det ikke. Konklusjonene samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Man kunne jo selvfølgelig frykte en rapport som ikke turte å være ærlig, men Alexandra Bech Gjørv har levert en rapport kjemisk fri for svada, og kommisjonen er beundringsverdig tydelig både i ansvarsplassering og konklusjon. Rapportens beskrivelse av prosessen rundt stengingen av Grubbegata fremstår som en Monty Python-parodi og er en politisk forsømmelse av særs alvorlig kategori. Særlig fordi kunnskapen ikke kan karakteriseres som etterpåklokskap. Trusselvurderingen som ble fremlagt i 2004, er tydelig, og Regjeringens forsømmelse er så åpenbar at det må få politiske konsekvenser (les: statsråd Aasrud bør gå av). Men enda mer alvorlig er politiets handlemåte og håndtering av kritikken i ettertid.

Ryggmarksrefleksen etter terroraksjonen på Utøya ifjor, var at politiet brukte altfor lang tid. Den som raskt satte ord på denne følelsen, var CNNs Piers Morgan: ”Unacceptable/scandalous – Norwegian police arrested the terrorist 3 mins after landing on Utoya, but took 55 minutes to get there.” Etterhvert som detaljene omkring politioperasjonen 22.juli kom frem, har Morgans kommentar bestått prøven. Faktisk er den ganske lik kommisjonens beskrivelse av aksjonen. VG har oppsummert inkompetansen i politiet på en svært god måte. Kommisjonens beskrivelse av politioperasjonen er svært dyster lesning, og som Jan Arild Snoen gjør i et blogginnlegg, er det all grunn til å spørre om politiet med rimelighet kan sies å ha gjort sitt beste.

Og nettopp på grunn av politiets elendige operasjon 22.juli er det smått uvirkelig å se politiets håndtering i ettertid. Det er faktisk sjokkerende å observere hvordan politietaten virker å være «in denial». At politiledelsen med Øystein Mæland i spissen mener at det ikke er særlig stor forskjell på politiets egen evaluering (Sønderland-utvalget) og 22.juli-kommisjonen, viser at vi har en politiledelse som ikke i tilstrekkelig grad tar virkeligheten innover seg. Aftenposten viser hvor stor forskjell det er mellom de to utvalgenes konklusjoner, og det taler ikke til politiets fordel.

Det ledelsen burde ha sagt var følgende: «Vi beklager – vi sviktet dere når det gjaldt som mest».

Les også ukens leder: Magnus Thue «Ansvar og 22.juli»

Videre burde sentrale personer i politiet umiddelbart stilt sine plasser til disposisjon. På den måten ville politiet vist tydelig at det forsto hvor fundamentalt det sviktet 22.juli, hvilket er helt nødvendig for at vi skal ha tillit til den læringsprosess og påfølgende utbedring som politietaten nå skal i gang med.

Troverdighetsproblem
Men det vi i stedet har sett, er et politi som dessverre har bidratt til å undergrave egen troverdighet gjennom ”hvitvasking” og tåkelegging av sin egen operasjon. Trine Skei Grande har uttalt at politiets egen rapport «står i et underlig lys etter kommisjonens rapport». Det er et understatement. Sønderland-utvalget har alvorlig bidratt til å svekke tilliten til egen etat ved å fremlegge en evaluering som ingen, etter 22.juli-kommisjonen, kan feste lit til. Videre dokumenterer kommisjonen at politiet ved en rekke anledninger ikke ga riktig informasjon. Etterlysning av Behring Breivik ble aldri vurdert, stikk i strid med hva som ble oppgitt av politiet. Påstanden om at møtested for politipatruljen var politifaglig begrunnet, var heller ikke riktig, det skyldtes en kommunikasjonssvikt. Og nå sist gjennom Øystein Mælands innrømmelse av at Sønderlandutvalget hadde tilgang til politiets GPS-koordinater, etter først å ha påstått at de ikke hadde det. Legger vi til Arne Johannessens og PFs sine kampanjer de siste årene, så er det antageligvis flere enn jeg som mener at politiet har utviklet et stort troverdighetsproblem. Kommisjonen skriver rett ut at politiledelsen har en utfordring når det gjelder holdninger og kultur.

Les også Torbjørn Røe Isaksen «Hareide bommer»

Kommisjonen dokumenterer at politiets infrastruktur er svært mangelfull. Essensielt utstyr, samt evnen til å anvende moderne teknologi, er ikke implementert. Det haster det å gjøre noe med. Og trenger vi å bruke flere milliarder, så bør det absolutt prioriteres. Men den viktigste lærdommen fra kommisjonen er etter min mening følgende: Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret.

Fra forsiden