NYHET

Selv om Norge nå har 11 fylker vil det være 19 valgdistrikter ved neste stortingsvalg. Sammensetningen i flere av distriktene vil være annerledes enn tidligere som følge av regionreformen.

Endringer i valgdistriktene kan påvirke mandatfordelingen i 2021

Selv om fylkene Akershus og Buskerud ikke lenger eksisterer, vil to kommuner som tidligere tilhørte Oppland avgi stemmer i deres valgkretser ved neste stortingsvalg. Det kan påvirke partisammensetningen på Stortinget i neste periode.

Publisert Sist oppdatert

1. januar ble regionreformen et faktum. Mange nordmenn våknet fra nyttårsfeiringen opp i en ny kommune, et nytt fylke, eller begge deler. Tallet på landets kommuner ble redusert til 356, og antall fylker er nå 11. Men det er ikke bare kart, kommunevåpen og lokalpatriotisme som påvirkes av regjeringens reform.

Neste år skal et nytt storting velges. Mandatene fordeles fra 19 valgkretser som har tilsvart landets fylker. Med ny oppdeling er det nå usikkert hvordan fremtidige valg vil ordnes. Det er satt ned et lovutvalg som utreder ny valglov, og blant annet skal se på inndelingen av valgdistrikter etter 2021. Stortinget skal vedta ny valglov før stortingsvalget i 2025, etter at valglovutvalget har levert sin utredning. Utvalgets frist er 31. mai 2020. Det er altså uvisst hvordan den fremtidige valgloven vil se ut.

Likevel vil det være endringer ved neste års stortingsvalg. I juni 2018 vedtok Stortinget ved behandlingen av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 tre fylkesgrensejusteringer med virkning fra 1. januar 2020 som har betydning for valgdistriktsinndelingen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS