Hvis vi skal senke stemmerettsalderen, bør vi i det minste heve sperregrensen

Winston Churchills berømte sitat om at demokratiet er den verste styringsformen bortsett fra alle andre, får vi ikke minst demonstrert gyldighet av i disse koronatider. I løpet av krisen har Høyre blitt Norges mest populære parti. Langt flere ønsker Erna som statsminister nå enn i februar. Men som det ble belyst i en sak i Dag og Tid i helgen, har også Stefan Löfven i Sverige fått styrket sin popularitet. Det har skjedd på tross av at svenskene som kjent har valgt en annen strategi og måttet tåle ti ganger så mange døde per innbygger. Det samme gjelder for eksempel Emmanuel Macron i Frankrike, der nærmere 30 000 har mistet livet på grunn av pandemien.

Det er åpenbart at disse endringene ikke skyldes at velinformerte velgere har gjort veloverveide beslutninger om at Jonas Gahr Støre eller andre opposisjonspolitikere ikke ville gjort en minst like god jobb med håndtere pandemien. Det skyldes simpelthen at når en krise truer utenfra, samler vi oss instinktivt om de lederne vi har, så fremt de ikke gjør en helt håpløs jobb.

Nå er det, som Churchill altså påpekte, ingen gode alternativer til demokrati. Personlig tror jeg folk som jobber på bensinstasjon ville tatt bedre beslutninger om styringen av Norge dersom vi gav dem all makt, enn dersom vi gav den til en gruppe eksperter fra samfunnsvitenskapelig fakultet på Blindern. Den sistnevnte gruppen hadde utført en rekke radikale eksperimenter på vergeløse samfunnsborgere. Samtidig er det nå engang slik at nordmenns politiske kunnskapsnivå avslører seg som ganske skrint når det blir pirket i. Undersøkelser har tidligere vist at nesten ni av ti kvinner ikke visste hva handlingsregelen var. Velgerne aner generelt ikke hvem som representerer dem på Stortinget. Flere eksempler kunne vært nevnt. Likevel foreslo altså et regjeringsoppnevnt utvalg i en NOU som kom forrige uke, å senke stemmerettsalderen til 16 år.