Politisering av menneskerettighetene

De opprinnelige menneskerettighetene blir politisert gjennom en enorm inflatering. Det er mange spørsmål av stor prinsipiell viktighet som må drøftes når man vurderer å skrive inn en menneskerettighetskatalog i den norske grunnloven. Men hvor er debatten?

Publisert   Sist oppdatert

De opprinnelige menneskerettighetene blir politisert gjennom en enorm inflatering. Det er mange spørsmål av stor prinsipiell viktighet som må drøftes når man vurderer å skrive inn en menneskerettighetskatalog i den norske grunnloven. Men hvor er debatten?

Den norske Grunnloven inneholder få og spredte bestemmelser om borgerrettigheter og menneskerettigheter. I forbindelse med jubileet i 2014 pågikk det et utvalgsarbeid med sikte på å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven. Jeg var et av ekspertmedlemmene i utvalget, som var oppnevnt av Stortingets presidentskap og ble ledet av avdøde professor Inge Lønning. Forslaget vårt er å innlemme et nytt kapittel i grunnloven hvor de viktigste menneskerettighetene er med. Stortinget forventes å vedta dette forslaget i 2014, jubileumsåret for Grunnloven. Vil dette føre til mer frihet for norske borgere? Eller er det liten forskjell fra dagens situasjon hvor vi har internasjonale menneskerettigheter til fulle likevel?

Kort sagt kan vi anta at både menneskerettighetene som blir grunnlovfestet og domstolene vil spille en større rolle enn i dag i norsk samfunn og politikk.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her