Kommentar

Politisk spill – eller alvorlig sexovergrep?

Her sverges Brett Kavanaugh inn etter at George W. Bush oppnevnte ham til appelldomstolen. Det er usikkert om han får oppleve det samme til Høyesterett.

Bilde: Eric Draper, White House.

Godkjennelsen av høyesterettsdommer Kavanaugh henger i en tynn tråd etter at nok en kvinne står frem med beskyldninger. En tredje venter visstnok i kulissene.

Inntil for en uke siden så godkjennelsen av Donald Trumps andre utnevnelse til Høyesterett til å gå på skinner. Et par aborttilhengere blant de republikanske senatorene slo seg til ro med at kandidaten Brett Kavanaugh ikke ville omstøte retten til fri abort, mens noen demokrater som står foran et vanskelig gjenvalg i stater der republikanerne vanligvis vinner, var tilbøyelige til å stemme for.

Men så ble det kjent at en kvinne hadde skrevet et brev til den demokratiske senatoren Dianne Feinstein, der hun anklaget Kavanaugh for et seksuelt overgrep da hun var femten og han sytten år. Og i natt norsk tid stod en annen kvinne frem med anklager om det samme, i en senere episode.

Giftig kamp om Høyesterett

La oss spole tilbake og se på dette fra en politisk taktisk synsvinkel. Demokratene har ikke tilgitt at republikanerne nektet å godkjenne Obamas kandidat til å erstatte den konservative dommeren Antonin Scalia, som døde i februar 2016, selv om Merrick Garland var godt kvalifisert og relativt moderat. Republikanerne ventet på at en republikansk president skulle bli valgt, slik at de kunne fylle plassen med en god konservativ, noe de da også gjorde med Neil Gorsuch i april 2017.

Det er en vesensforskjell fra den gang, siden republikanerne hadde et blokkerende flertall i senatet. Det har ikke demokratene. Derfor kunne de ikke gjøre noe med Gorsuch. Nå kan de imidlertid forsøke å forsinke godkjenningen til etter valget i november, der de ifølge Nate Silvers modell har en snau tredels sjanse til å gjenvinne senatsflertallet. Da kan de tvinge Trump til å fremme en moderat kandidat, men det vil trolig ikke være nok til å blidgjøre dem, eller de kan sitte på saken til neste presidentvalg. (Det siste vil aktualisere forslag om å gjøre om utnevnelsesprosessen til Høyesterett, ved å innføre åremål og faste tidspunkter for skifter.)

Uthalingstaktikk?

At Feinstein satt på brevet som hun mottok i slutten av juli, helt til etter at høringene i senatet startet, og først offentliggjorde det etter at hun som har kommet med beskyldningene sto frem i Washington Post, passer inn i et slikt bilde. Kravene om at FBI skal granske beskyldningene kan også leses inn i en slik uthalingstaktikk. Feinstein forklarer hemmeligholdet med at Ford hadde fortalt sin historie konfidensielt.

Dersom prosessen trekkes ut for lenge vil republikanerne heller ikke rekke å finne en annen til å erstatte Kavanaugh før valgene 6. november. Derfor kan det hende at Trump trekker Kavanaugh straks, og fremmer en annen kandidat, gjerne en enda mer konservativ for å betale demokratene tilbake. Det er imidlertid uklart om det fremdeles er tid til å gjennomføre hele godkjenningsprosessen av en ny kandidat før valget.

Dersom demokratene lykkes med å forsinke utnevnelsen til etter kongressvalget, er det ikke opplagt at det vil tjene dem. Dersom det virkelig er noe som mobiliserer konservative velgere, er det kampen om Høyesterett. Og motstykket er at dersom republikanerne presser gjennom Kavanaugh nå, vil det galvanisere den sterke oppslutningen om demokratene blant kvinner, og mobilisere enda flere av disse til å stemme.

Er Kavanaugh en overgriper – og løgner?

Selv om politikk er et kynisk spill,  må vi også ta hensyn til alvoret i beskyldningene. Mange republikanere mener at handlinger gjort som 17-åring ikke kan virke diskvalifiserende nå, og vi har i Norge både en sittende landbruksminister og en nylig avgått energiminister som har fått tilgivelse for feilskjær på det seksuelle området.

Men uansett er det et problem at Kavanaugh på det mest bestemte har avvist beskyldningene. Kan man ha en som lyver som dommer i Høyesterett? Den konservative kommentatoren David French mener nei, og jeg er enig. Demokratene hadde riktignok ingen problemer med å støtte en president som løy om sitt forhold til «that woman, miss Lewinsky», men det var den gang, og ikke nå. (Og Trumps serieløgner plager heller ikke de fleste av hans tilhengere).

Så derfor må man forsøke å finne ut om det er hold i anklagene. Noen blant demokratene mener at man uansett skal tro på det påståtte offeret i slike saker, men det er et uholdbart standpunkt, som ville gjøre enhver mann til fritt vilt. På den annen side er det heller ikke rimelig å anvende en like sterk bevisbyrde som i en straffesak. Fornuftige folk kan være uenig om akkurat hvor sikker man må være på at Kavanaugh er uskyldig. For meg går grensen ved omkring femti prosent.

Det tok tredve år

Problemet med beskyldningene til Christine Blasey Ford er at hun aldri nevnte dem for en sjel før i 2012, antakelig tredve år etter hendelsen. Det finnes så langt ingen andre indisier enn hennes egen påstand, selv om det er mange og sprikende oppfatninger og beretninger om festkulturen til Kavanaugh i hans ungdom. Hun husker heller ikke helt når eller hvor hendelsen fant sted, men mener det var sommeren 1982. Slike beskyldninger er det vanskelig å forsvare seg mot.

Nå er det langt fra uvanlig at seksuelle overgrep skjer uten at offeret forteller noen om det. Det kan oppleves som en påkjenning å dele slikt, særlig dersom man ikke blir trodd.

Ford oppgir at fem personer var til stedet på festen der overgrepet skal ha funnet sted. Ingen av de tre utenforstående husker en slik fest, langt mindre noe overgrep, og det inkluderer en venninne som sier hun tror på Ford. Hun sier:

“she does not know Mr. Kavanaugh and she has no recollection of ever being at a party or gathering where he was present, with, or without, Dr. Ford.”.

Det finnes mange muligheter her. Ford kan regelrett lyve. Hun kan lide av erindringsforstyrrelser etter så lang tid, slik at hun tror hun snakker sant. Det kan forklare at hun besto en løgndetektortest som en tidligere FBI-ansatt har gitt henne og levert til Washington Post. Eller hun kan fortelle hva som virkelig skjedde, med høyde for at noen av detaljene kan være unøyaktige så lang tid i etterkant.

Ingen andre påstander …

En faktor som har svekket hennes troverdighet er at ingen andre hadde kommet med tilsvarende historier. Ofte, men ikke alltid, vil det å stå offentlig frem med anklager mot kjente personer føre til at andre gjør det samme. Det gjaldt mange som er felt i Metoo-avsløringer, det gjaldt Bill Clinton og det gjelder Donald Trump. Da kan man identifisere et mønster i oppførselen som sannsynliggjør at dette faktisk har hendt. (Det betyr ikke at en enkelthendelse ikke kan ha funnet sted.)

… inntil i går

Og i går kveld om altså denne avsløringen i The New Yorker, der Deborah Ramirez står frem med en historie om seksuell trakassering ved Yale-universitetet. Magasinet har ingen øyenvitner, men et vitne som hørte om hendelsen på den tiden. Men de har også snakket med andre som tilhørte kretsen som benekter at noe slikt fant sted.

Problemet her oppsummeres av New York Times. De skriver:

“The Times had interviewed several dozen people over the past week in an attempt to corroborate her story, and could find no one with firsthand knowledge. Ms. Ramirez herself contacted former Yale classmates asking if they recalled the incident and told some of them that she could not be certain Mr. Kavanaugh was the one who exposed himself.”

Men det er mer: Advokat Michael Avenatti sier til Politico at en tredje kvinne har kontaktet ham med anklager knyttet til Kavanaugh. Avenatti er selv ikke det mest troverdige vitne, siden han leker med tanken om å søke demokratenes nominasjon i 2020, og er mest kjent som advokaten til Stormy Daniels. Dette henger derfor på om det tredje vitnet trer frem og er troverdig.

Før Ramirez sto frem, var det meningen at Ford skulle vitne for senatskomiteen kommende torsdag. Nå er dette igjen usikkert. Kanskje blir det hele utsatt, kanskje er Kavanaugh ute av dansen før det.

For dem som har moro av slikt: Det finnes et betting-marked på om Kavanaugh blir godkjent. I skrivende stund er hans sjanser snaue 40 prosent, etter å ha vært nede i 33 prosent tidligere i dag.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden