Kommentar

Populismen har begrenset rom for vekst

Praktisk talt alle som er positive til Sverigedemokraterna og Jimmi Åkesson stemmer allerede på dem. Det gjør videre vekst tyngre.

Bilde: WikimediaCommons

Pew-undersøkelse viser at selv om oppslutningen om populistiske partier har økt, er det i det fleste land uvanlig mange som ikke liker dem.

I går slapp Pew en spørreundersøkelse med særlig fokus på populisme. Den er tatt opp høsten 2017 i åtte EU-land.

Undersøkelsen gir en rekke interessant resultater, særlig om populistiske velgeres holdninger i en rekke saker. Populistiske partier er definert som dem som uttrykker høye nivåer av anti-elitistisk retorikk og en preferanse for direkte demokrati. (Se undersøkelsen for detaljer om hvordan populisme og populistiske partier defineres).

Jeg vil konsentrere meg om en sentral, men ikke spesielt overraskende konklusjon: Selv om de populistiske partiene har hatt økt oppslutning de senere år, særlig rundt asylbølgen i 2015, så er de også svært upopulære, i den forstand at uvanlig mange har negative oppfatninger om dem, sammenlignet med mainstream-partier (side 8).

Sterke følelser

Sagt på en annen måte: Slike partier mobiliserer sterke sympatier og antipatier, og en av effektene er at en uvanlig stor andel av dem som er sympatisk innstilt også stemmer på dem. For mainstreampartier er det gjerne slik at mange er positivt innstilt, selv om de har et annet førstevalg. I Norge er Venstre et godt eksempel.

Den store andelen som er negative til de populistiske partiene fungerer som et slags tak på deres oppslutning. Men dette er ikke noen absolutt beskranking, siden andelen positive kan øke over tid. Første fase vil altså være å få velgere til å bli mer positive/mindre negative, og så kan man håpe på å høste en stemme etter hvert.

Figuren viser positive og negative holdninger til de sentrale populistiske partiene i disse landene. Det har skjedd betydelig velgerbevegelser på det drøye halvåret som er gått siden målingen ble tatt opp, slik at man bør forvente at andelen med positiv vurdering har økt noe for Lega i Italia, AfD i Tyskland og Sverigedemokraterna.

Dansk Folkeparti har potensial

For at dette skal gi noen mening, må disse partiene sammenlignes med mainstream-partier, noe som gjøres i den andre figuren. Dansk Folkeparti er det nest mest populære av alle de populistiske partiene. Likevel er det dobbelt så mange dansker – 66 mot 34 prosent, som har en positiv oppfatning av det Sosialdemokratiske partiet. I stemmegivning er det langt mindre forskjell på de to – om lag 26 mot 19 prosent. Dansk Folkeparti får altså en betydelig større andel av de positive til å stemme på seg. Men de har også en betydelig gruppe som er positive, men ikke stemmer på dem – et vekstpotensial.

Sverigedemokraterna nær taket

Det finner vi ikke i Sverige. I den perioden denne undersøkelsen ble tatt opp, sa 17-18 prosent av svenskene i andre målinger at de ville stemme på SD. Det er samme andel som hadde et positivt inntrykk hos Pew. Når SD likevel har vokst på målingene til om lag 22 prosent nå, er det altså enten fordi de har fått flere til å bli positive og villige til å stemme på dem, eller fordi noen stemmer på dem selv om de ikke har et positivt inntrykk. Det siste er mulig, siden noen kan se SD som det minste av mange onder. I land med få partier, særlig USA, vet vi at en betydelig del av velgerne er negative til begge partier, men likevel stemmer på et av dem. Særlig tydelig var det i presidentvalget i 2016.

Mainstream upopulære i Frankrike og Italia

Italia peker seg ut som det eneste landet der de to populistiske partiene – Lega er tydelig høyrepopulistisk, M5S vanskeligere å plassere, er like populære som sine mainstream rivaler. Det skyldes ikke minst at de tradisjonelle partiene er så upopulære. Det er vel ikke tilfeldig at det ga dem en valgseier som førte til at de to kunne danne regjering i vår. Så gjenstår det å se om oppslutning og popularitet tåler noen år med ansvar.

Frankrike er det landet der populismen har nest mest appell, målt i positiv holdning til slike partier sammenlignet med mainstream. Men det gjelder bare det venstrepopulistiske partiet, ikke Nasjonal Front. De franske resultatene må ses på bakgrunn av det voldsomme fallet i tillit til de tradisjonsrike partiene, spesielt Sosialistpartiet, som er i ferd med å forsvinne helt, men også Republikanerne. Dette har stimulert populismen, men i enda større grad gitt grunnlag for et helt nytt parti som ikke er populistisk, nemlig Macrons bevegelse.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden