Søndagssamtalen

– Profeten Muhammed er ikke noe forbilde for kvinner

Boken skal være et talerør for de tause stemmer, sier Sara Omar.

Bilde: Kristian Meisingset

– Jeg tør å tvile på min Allah, sier Sara Omar. Romanen hennes om æresdrap og kvinneundertrykkelse går sin seiersgang også i Norge.

– Jeg vet at det jeg forteller om i Dødevaskeren – incest, voldtekt og undertrykkelse – ikke bare skjer i muslimske miljøer. Man behøver ikke å være muslim for å være ond. Men jeg har tatt utgangspunkt i den kulturen jeg kjenner.

Sara Omar (31) eksploderte inn i den danske offentligheten i november i fjor da debutromanen Dødevaskeren utkom. Før publiseringen var forfatteren anonymisert av sikkerhetshensyn. Og før nyttår hadde boken solgt 50 000 eksemplarer.

Den norske oversettelsen kom i forrige uke, og forlaget melder allerede om høye salgstall.

Omar vokste opp i byen Sulaymaniyah i Kurdistan i Irak. Der foregår også mye av romanen, der byen kalles med sitt gamle navn Zamwa. Handlingen utfolder seg under et blodrødt regn av æresdrap, vold, voldtekt, incest og pedofili.

– Vi har globalisering, ny teknologi og vi snakker om å finne nye planeter. Men vi har stadig ikke kommet problemene her på jorden til livs. Det er derfor jeg har skrevet Dødevaskeren. Den skal kunne starte en revolusjon. Den skal være et talerør for de tause stemmer, sier Omar.

Romanen har en fortellerramme i nåtid i Danmark. Frmesk ligger på sykehus, tenker tilbake på den traumatiske oppveksten i Zamwa og skriver ned sine minner. I det meste av romanen følger vi henne og familien hennes fra fødsel til småbarnsår hjemme i Kurdistan.

Omar har sagt at Dødevaskeren bygger på egne og andres opplevelser. Hun har fortalt at hun selv lå på sykehus, og at det å skrive av seg minnene sine var en terapeutisk opplevelse.

En vakker, troende muslim

Zamwa flommer over av kvinneundertrykking, ingen stopper overgrepene, og fordi Frmesk i nåtidsrammen ligger på sykehus med traumer, vet vi at hun skal oppleve noe grusomt.

Overdriver du hvor ille det er for kvinner i Kurdistan?

– Nei. Zamwa, eller Sulaymaniyah, er en utrolig vakker by, og kulturen der er nydelig, men det befinner seg en avgrunn bak fasaden, og den må vi snakke om. Det er et parallellsamfunn, slik vi også snakker om parallellsamfunn i Europa.

I boken kan man få inntrykk av at de gode er de som forlater eller tviler på islam, mens de onde er de som bruker islam og Koranen til å legitimere grusom kvinneundertrykkelse.

Omar avviser at det er en riktig tolkning.

– Jeg er stadig muslim, og jeg tror ikke jeg er et ondt menneske. Gawhar, som er dødevaskeren i romanen, er en vakker, troende muslim. Det eneste hun gjør, er å være god overfor andre.

– Han er ikke født ond. Men han presses av omgivelsene og moren sin.

Gawhar vasker de døde kvinnene som er vanæret, slik at de er rene når de reiser til Allah. Det er en jobb hun er stolt av, men som gjør at andre ser ned på henne.

– Når jeg skriver om dem som utfører onde handlinger, demoniserer jeg dem ikke, men kritiserer dem for å nærme meg en forståelse. Man må ikke glemme at dem man kritiserer, stadig er mennesker.

Et eksempel er Anwar, som dreper en kvinne fordi hun regnes som en skjøge. Omar går inn i tankene hans, viser fram tvilen og det sosiale presset som får ham til å utføre mordet.

– Han er ikke født ond. Men han presses av omgivelsene og moren sin, som sier at han ikke er en god sønn om han ikke utfører drapet, og han bærer på en indre aggresjon som ender i vold.

NY BOK

  • TITTEL: Dødevaskeren
  • FORFATTER: Sara Omar
  • FORLAG: Aschehoug
  • OVERSETTER: Hilde Rød-Larsen

Kvinner er veien til paradis

– Men kritiserer du ikke også islam?

– Jeg kritiserer mennesker, mennesker som bruker alle slags midler til å legitimere deres egen vold. Så vet jeg godt at det finnes et mørke i islam, på samme måte som det finnes et mørke i kristendommen og i jødedommen.

Når man leser en dogmatisk bok, som Koranen eller Bibelen, bruker man gjerne det som passer en selv best, mener Omar.

– Hvis mennesket er ondt, vil det bruke teksten til å legitimere vold og ondskap.

– Hovedpersonen i boken ser ut til å være kritisk til islam. Men selv har du ikke forlatt islam?

– Nei, jeg vil ikke forlate islam. Det er passasjer i Koranen som undertrykkere, tyranner og patriarker bruker mot kvinner, men jeg vil få islam til å bli en religion der det også er plass til dem som den mørke delen forkaster.

Omar vil at kvinner skal opplyse seg selv ved å studere den hellige boken grundig. Målet må være å forstå hva den sier om rettighetene deres.

– Koranen er også fylt med lys, ikke bare mørke.

– Koranen sier at paradiset er under din mors føtter.

Både Koranen, Bibelen og Toraen ber oss om å lese og å opplyse oss, sier Omar.

– Jeg vil at vi skal sortere og ta det beste fra alle religioner og alle kulturer, og så skal vi skape vår egen overbevisning.

– Så Koranen forsvarer dine rettigheter og ditt ønske om frihet?

– Koranen sier at paradiset er under din mors føtter. Hvis moren din ikke er fornøyd med deg, kommer du ikke til paradis. Hvem har da makten? Kvinnene. Jeg vil at kvinner skal si til mennene sine: Hvis du ikke behandler meg ordentlig, kommer du ikke til paradis.

– Kan Koranen bli et våpen i kvinners kamp for frihet?

– Jeg mener at vi kan finne mange passasjer i Koranen, særlig blant dem som ble skrevet i Mekka – før Muhammed reiste til Medina, som vi kan bruke som fundament.

Les også Minervas anmeldelse av Dødevaskeren. Artikkelen fortsetter under lenken.

Et rasende oppgjør med islam

Profeten Muhammed og Aisha

Med fare for å «spoile» noe av handlingen i romanen: Muhammed, som er imam i Dødevaskeren, utøver psykiske og fysiske overgrep mot unge jenter, én av dem bare fem år gammel.

– Er det her en indirekte kritisk påstand mot islams profet Muhammed?

– Imamen i romanen kunne hett Ahmed eller Mustafa. Muhammed er et vanlig navn blant muslimer.

– Imamen griper tak i en jente etter at han har drømt om henne: «Den samme drømmen hadde profeten om sin Aisha», sier han. Han identifiserer seg med profeten?

– Og hvem er det som identifiserer seg? Det er igjen mennesket. Muhammed bruker drømmen til å legitimere sin egen vold. Drømmen forteller han at det han gjør er i orden. Siden profeten i sin tid kunne gå til Aisha selv om hun var mindreårig, så kan han det også.

– Når man leser dette, kan man tenke at også Muhammed med sin Aisha var en overgriper?

– I et par av hadithene forteller Aisha om sin tid med Muhammed. Han ble forlovet med henne da hun var seks år gammel, og de «fullførte» ekteskapet da hun var 9 eller 10 år. Det var altså en stor aldersforskjell, og jeg er kritisk til at vi i islam ikke har en minimumsalder for når en pike er gifteklar. Da får man barnebruder og situasjoner hvor familien bestemmer når jenter er klare for sex. Men ingen andre enn kvinnen selv skal bestemme når hun skal penetreres.

– Er profeten Muhammed et forbilde for de kvinnene som kjemper for frihet?

– Ingen som helst profet i verden er et forbilde for meg. Jeg har ingen forbilder.

– Da profeten kom til makten, hadde kvinnene svært få rettigheter. Han sa at kvinnene skulle få en liten andel av arven. Så ved hans ankomst fikk kvinner en liten smule rettigheter.

– Men profeten Muhammed er ikke noe forbilde for kvinner. Selv vil jeg si at ingen som helst profet i verden er et forbilde for meg. Jeg har ingen forbilder. Og jeg kan i hvert fall ikke ha et forbilde som går inn for flerkoneri og barnebruder.

Omar er ikke interessert i å gå gjennom noen profet på veien til sin gud.

– Jeg tror på en høyere makt; det kan være Gud, det kan være Allah; men det er kun den makten jeg tror på. Skal jeg henvende meg til ham, vil jeg gå direkte. Slik vil jeg at folk skal tenke.

Lyset finnes også i islam

– Du har kalt deg en agnostisk muslim. Hva mener du med det?

– Mange muslimer oppdras til både å frykte og å elske den Allah som de tilber. Jeg har valgt å tvile, å stille spørsmål, å være tenkende og reflekterende, og å være et søkende menneske. Jeg frykter ikke den Allah jeg tror på. Til gjengjeld har jeg – samtidig som jeg har valgt å tro på at han må finnes et eller annet sted – valgt å stille spørsmål ved hans tilblivelse og væren.

– Følger du ikke islams prinsipper?

– Jeg følger sufismen i islam: Du skal være et godt menneske, du skal ha kjærlighet i ditt hjerte. Du skal ha verdighet og integritet og huske at du står overfor mennesker. Jeg tror på lyset. Og det lyset finnes også i islam.

– Jeg er utrolig optimistisk.

– Men jeg er stadig vekk agnostisk, for jeg tør å stille spørsmål ved min Allah. Jeg tør å tvile på min Allah. Og jeg sier at religionen min har behov for en fornyelse. Noen mener at de har en perfekt religion. De tar feil. Det finnes ikke noe som er perfekt. Alt har potensial til å forandre seg til det bedre, og Gud skaper mennesker bedre og bedre fra dag til dag, slik at vi hele tiden blir bedre versjoner av oss selv.

– Du er optimist?

– Jeg er utrolig optimistisk. Når jeg signerer bøker til folk, skriver jeg: Husk å tenne et lys. For jeg tror at lyset kan tennes.

Ingen eier meg

All kritikk er farlig: Når man leser Dødevaskeren, kan man bli skeptisk til innvandring fordi man frykter at svært undertrykkende kulturer kommer til ens eget land.

– Er det en fare for at du kan bli en «maskot» for islam- og innvandringsfiendtlige miljøer?

– Har du internett?

Omar svarer på spørsmålet ved å vise meg en video hun har lagt ut på Facebook. «Statement», heter den. Omar trer inn i lyset og leser fra et manus: «Jeg må ta avstand fra de fremmedfiendtlige kreftene som har forsøkt å ta min roman som gissel», sier hun.

– Jeg har hele tiden sagt at jeg kritiserer mitt folk, min religion og min kultur med kjærlighet i mitt hjerte. Jeg forlater ikke min religion, jeg vil gjøre den bedre. Ordene mine, boken min, og meg selv som forfatter; vi er ikke vedkubber til det fremmedfiendtlige bålet.

– Jeg vil at vi skal lære å leve sammen på tvers av kultur og religion.

I videoen sier hun også følgende: «Hvis radikal islamisme er en av de største truslene mot det europeiske demokratiet og resten av verden, så er rasismen dens tvillingbror. Og hvis islamsk ekstremisme stammer fra hat, så springer rasismen ut fra samme rot. Roten av hat. […] Det er derfor en grov utnyttelse å bruke budskapet mitt i diskriminerende og rasistiske agendaer.»

Misjonen hennes er å forene mennesker, sier Omar.

– Jeg vil at vi skal lære å leve sammen på tvers av kultur og religion, og jeg har vært tydelig på hvem jeg snakker til når jeg snakker om undertrykkelse: Dødevaskeren er et kampskrift, og jeg vil spre budskapet særlig til unge mennesker.

Samtidig vil hun bekjempe ekstremistene fra begge sider: rasister og ekstreme muslimer.

– Fundamentalistene på begge sider eier meg ikke. Det er ingen som eier meg. Jeg tillater ikke at de tar ordene mine, meg selv og boken min som gissel.

– Og jeg vil gjerne ta diskusjonen med dem og si: Hvis din intensjon er at du vil demoniserer et helt folk, og du vil problematisere at jeg overhodet er i ditt land fordi jeg er muslim, så skal du holde deg vekk. Hvis du dyrker ondskap, representerer du ikke det landet du bor i, du representerer kun din egen demoniske tankegang.

Fra forsiden