Politikk

Profitt, prinsipper og pragmatikk

Friskoler og privatskoler, profitt eller ikke profitt? Kristin Clemet kommenterer her Jan Arild Snoens blogginnlegg "Den fæle profitten". Følg med på Minervas blogg for videre debatt.

Friskoler og privatskoler, profitt eller ikke profitt? Kristin Clemet kommenterer her Jan Arild Snoens blogginnlegg «Den fæle profitten». Følg med på Minervas blogg for videre debatt.

 
Jan Arild Snoen etterlater inntrykk av at det ikke er lov å tjene penger på å drive private skoler. Det er feil. Både før, under og etter Bondevik-regjeringen II er reglene nøyaktig de samme: Hvem som helst kan etablere og drive en privat skole. Man kan ta inn de elevene man vil; ta så høye skolepenger man vil og ta ut det utbyttet man vil. Men til gjengjeld mottar man ingen offentlig støtte.
 
Friskolene, derimot, er privatskoler som mottar betydelig offentlig støtte. Brukerne betaler en liten egenandel, men stort sett er det skattebetalerne som finansierer driften av friskolene. Hensikten med å skattefinansiere disse skolene er å gi alle — uavhengig av egen lommebok — en mulighet til å starte, drive og gå på slike skoler, dvs. at alle skal ha den samme valgmuligheten.
 
Når det ytes slik betydelig offentlig støtte, er det også rimelig å stille krav til virksomheten. To slike krav er for eksempel at skolene ikke kan velge hvilke elever de vil ha eller ta så høye skolepenger de vil, for hensikten er jo at alle skal ha den samme muligheten til å gå der. I tillegg er det altså bestemt at alle pengene skolen ”tjener” (primært i form av offentlige tilskudd), skal komme elevene til gode. Et eventuelt overskudd kan altså ikke tas ut som utbytte til skolens eiere.
 
Jeg synes ikke det er urimelig. Eller sagt på en annen måte: Jeg synes ikke det er åpenbart at skattebetalerne skal være med å finansiere kommersielle muligheter som noen få kan berike seg på. Men er det et prinsipp?
 
Nei, det kan jeg ikke påstå. På andre områder er det allerede en veletablert praksis at man på samme tid både kan motta subsidier og generere profitt som tas ut av private eiere. Det gjelder for eksempel private barnehager, sykehjem, legetjenester, sykehus og landbruk.
 
Derfor blir dette en pragmatisk avveining:
 
Er det viktig å tillate uttak av profitt fra friskolene? Nei, jeg syns ikke det. Det er ikke et stort eller prekært behov for å etablere flere friskoler i Norge. Vi har nok skoleplasser til alle elever, og de er gratis, dvs. skattefinansiert. Formålet med loven er altså ikke å dekke et kvantitativt behov eller å identifisere en riktig pris — men å gi alle en mulighet til å etablere, drive og gå på en alternativ skole, som altså er omtrent like skattefinansiert som den offentlige skolen. I praksis ville det dessuten ha svært liten betydning om man tillot profitt eller ikke. Internasjonale erfaringer tyder på at det er svært vanskelig å tjene penger på skoledrift.
 
På andre områder, som for eksempel når det gjelder barnehager eller eldreomsorg, er det annerledes. Her trengs det (konkurranse fra) private aktører for at staten skal kunne dekke etterspørselen etter tjenester den ønsker eller er forpliktet til å yte og/eller for å gi informasjon om hva som er en riktig pris for tjenesten.
 
Fins det gode grunner for å forby profitt fra friskolene? Ja, jeg syns det. Å tillate profitt ville vekke stor politisk motstand i Stortinget, men sannsynligvis også i befolkningen. Mye av motstanden ville sikkert vært basert på myter, men friskoler er uvant i Norge, og det må man ha respekt for. Stor motstand ville tatt oppmerksomheten bort fra det sentrale, nemlig adgangen til å etablere, drive og gå på alternative skoler som ikke er religiøse eller pedagogiske alternativer.
 
Men viktigere er kanskje dette: Hvor hører skolen hjemme? I staten, i markedet eller i sivilsamfunnet? Jeg tror det vil styrke skolen dersom den fikk en nærmere tilknytning til sivilsamfunnet. Den nye friskoleloven var således ikke en reform for å styrke markedet eller konkurransen, men for å styrke valgmulighetene, det privat engasjementet og den sivile sektor. Mange av de som ønsker å drive friskoler, er da heller ikke bedrifter — men idealister, organisasjoner, bransjeforeninger osv.
 
Uansett er det bra at Snoen reiser debatten. Den illustrerer jo også hulheten i de rødgrønnes argumentasjon når de hevder at friskoleloven tillater profitt. Det er ikke sant, noe som for øvrig blir godt illustrert av at Regjeringen ikke har foreslått å endre loven på dette punkt. Det er temmelig oppsiktsvekkende etter alt det de rødgrønne har sagt!
 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden