Mediekritikk

Protesten avtar

Geert Wilders har falt på målingene foran valget i Nederland 15. mars. Foto: Peter van der Sluijs. CC BY-SA 3.0.

Bilde: Peter van der Sluijs. CC BY-SA 3.0.

Protestpartier har hatt fremgang i Europa, men ikke riktig så mye som Aftenposten vil ha det til, og det siste året har de snarere gått litt tilbake.

I en kronikk av Marte Gerhardsen publisert på Aftenpostens nettsider i går var det lagt ved et kart som skulle vise protestpartiers fremgang de siste ti årene. Kartet var hentet fra en artikkel Aftenposten publiserte 23. mai 2016, og er ikke oppdatert. (Etter at jeg påpekte dette, er kartet fjernet fra Gerhardsens artikkel).

Det er ikke oppgitt hvor tallene er hentet fra, bare at det er utviklingen de siste ti år som vises. Men dette ser ut til å være en blanding av valgresultater og meningsmålinger. I noen tilfeller var kartet grovt misvisende i fjor vår. Siden den gang har trenden de fleste steder gått populistene imot. Dette skrev jeg om i slutten av januar, og siden den gang har nedgangen fortsatt i noen land, særlig i Tyskland og Nederland.

La meg understreke at Aftenpostens hovedbudskap i mai i fjor var korrekt, og er det fremdeles. Protestpartier har gått frem, til dels kraftig frem, i store deler av Europa de siste ti årene.

Jeg har sett på de ferskeste meningsmålingene, og gått omkring ti år tilbake i tid, for å sammenligne med nærmeste relevante valg. Jeg oppgir avviket fra Aftenpostens beregnede fremgang, og med unntak av Italia innebærer avviket at Aftenposten overvurderer disse partienes fremgang.  Først to land der jeg mener Aftenpostens oppslag fra mai er misvisende, og deretter de øvrige i alfabetisk rekkefølge.

Bom, bom

Belgia: Her har avisen blandet sammen valgresultatet til Vlaams Belang på landsbasis i 2007, som var 12 prosent, og deres oppslutning på meningsmålinger nå i deres kjerneområde Flandern, også omkring 12 prosent. Omregnet til landsbasis er oppslutningen nå 5-6 prosentpoeng, litt opp fra siste valg. Avvik 6 prosentpoeng.

Hellas: Her sammenlignes valget i 2007 med valget i september 2015, som var Syrizas toppunkt. Partiet fikk da 36 prosent av stemmene. Siden den gang har det gått skikkelig utforbakke. Allerede våren 2016 hadde oppslutningen falt til omkring 25 prosent, og målingene i år gir omkring 20 prosent oppslutning. De to andre partiene i Aftenpostens oversikt har omkring 11 prosentpoeng til sammen, og her stemmer avisens tall. Avvik 16 prosentpoeng.

Bølge på retur og andre avvik

Danmark: Her har Aftenposten tatt utgangspunkt i valget i 2005, da Dansk Folkeparti fikk drøye 13 prosent av stemmene og sammenlignet med valget i 2015. I valget i 2007 fikk de snaue 14 prosent, som utgjør mitt sammenligningsgrunnlag, og etter å ha falt på målingene i det siste, har nå partiet omkring 17 prosent oppslutning. Avviket blir 4 prosentpoeng. Så kan man lure på om også andre partier bør tas med. Danmark skaper med sin lave sperregrense stadig nye partier. Nye Borgerlige er en aktuell kandidat, med sin strenge innvandringspolitikk, og en oppslutning på snaue 3 prosent. Og Alternativet kan muligens også klassifiseres som populistisk.

Finland: Sannfinnene fikk 4 prosent i valget i 2007, og lå i fjor vår i underkant av 10 prosent, og under 9 prosent nå. Det gir et avvik på ett prosentpoeng. Det er også verdt å nevne at partiet fikk 19 prosent ved valget i 2011 og snaut 18 prosent i 2011.

Frankrike: Avisen tar utgangspunkt i Nasjonal Fronts katastrofevalg i 2007, da partiet bare fikk drøye 4 prosent av stemmene, og for å være konsistent med de andre landene er det riktig. Men det er også greit å huske på at partiet fikk over 10 prosent i alle de øvrige parlamentsvalgene fra 1993 og frem. Det foreligger ikke målinger for sommerens parlamentsvalg, siden all fokus er på presidentvalget, der Marine Le Pen ligger an til 25-26 prosent i første runde. De 28 prosentene som Aftenposten har brukt er resultatet fra regionvalgene i 2015. Men da er spørsmålet om det er riktig å sammenligne med parlamentsvalget i 2007. I regionvalgene i 2004 fikk Nasjonal Front nesten 15 prosent av stemmene. Avviket her er på denne bakgrunn vanskelig å beregne, men også her gir Aftenposten inntrykk av sterkere fremgang enn rimelig er.

Italia: Partibildet er omskiftelig, og nye konstellasjoner dannes. Men femstjernersbevegelsen er utvilsomt en nykommer og et protestparti, selv om den har overtatt mange velgere fra Berlusconis parti, og nasjonalistiske Lega Nord har utvilsomt gått frem de senere år. Aftenposten oppgir deres oppslutning til henholdsvis 26 og 14 prosent. De siste målingene tyder på 28-13. Her er altså protestpartiene undervurdert hos Aftenposten med ett prosentpoeng.

Nederland: Ved parlamentsvalget i 2006 fikk Gerd Wilders sitt parti PVV snaue 6 prosent av stemmene. I dag ligger de an til ca 16 prosent (mot Aftenpostens 20, som var riktig i fjor vår). Avviket blir 4 prosentpoeng. (Aftenposten slår for øvrig på stortromma i dag på sin forside med at Wilders ”fosser frem”, på tross av at han faktisk har mistet et par prosentpoeng på nyåret, og på de siste målingene såvidt er forbigått av regjeringspartiet VVD som landets største parti).

Norge: Her har Frp fått 16 prosent, ned 6 prosent, slik at valgresultatet i 2005 er lagt til grunn. I fjor vår lå målingene omkring 16 prosent, mens de nå er omkring 14 prosent. Avviket blir dermed to prosentpoeng.

Polen: Lov og rettferdighetspartiet (PiS) er først og fremst konservativt, men og er som tidligere og nåværende regjeringsparti ikke et protestparti, men det har høyrepopulistiske trekk og kan derfor forsvare en plass i denne oversikten. Aftenposten har sammenlignet valgene i 2007 og 2015. Så kan vurdere om det litt merkelige KORWiN, med snaue 5 prosent i det siste valget bør regnes med. Det er i hvert fall anti-EU og anti-innvandring. Siden valget i 2015 har PiS gått ned med 3-4 prosentpoeng, og Korwin er nesten utradert. Regner vi med begge partier, er avviket til fordel for høyrepartiene 2-3 prosentpoeng i Aftenpostens kart.

Spania: Her har Aftenposten også inkludert det sentrumsliberale nye partiet Ciudadanos. Det er tvilsomt, siden det vanskelig kan plasseres i den populistiske blokken, og å kalle det et ”protestparti” er ikke veldig dekkende. De ferskeste målingene for dem og venstrepopulistiske Podemos ligger nær de 35 prosent til sammen som Aftenposten oppgir.

Storbritannia: Oppslutningen om UKIP er litt vanskelig å måle, siden valgsystemet gjør at stemmer til småpartier regnes som ”bortkastet” i parlamentsvalget. Men legger vi dette til grunn, er det riktig som Aftenposten tar utgangspunkt i at partiet fikk drøye 2 prosent i parlamentsvalget i 2005, men snaue 13 prosent i 2015 (mens Aftenposten oppgir 15 prosent). På de siste målingene ligger UKIP på omkring 12 prosent. Avviket blir dermed 3 prosentpoeng.

Sveits: Folkepartiet fikk over 29 prosent i valg i 2015, marginalt bedre enn i 2007, slik Aftenposten noterer. Målinger er sjeldne i landet, og den ene jeg kjenner til viser betydelig tilbakegang siden da.

Sverige: Oppslutningen om Sverigedemokraterna har som kjent eksplodert fra 3 prosent i valget i 2006. Aftenposten oppgir 20 prosent, noe som er litt i overkant av hva meningsmålingsaggregatoren pollofpolls.se ga partiet i fjor vår og nå.

Tyskland: Her har Aftenposten tatt med Die Linke i sin oversikt. Det kan diskuteres om etterfølgerpartiet til de gamle østtyske kommunistene passer på en slik liste over protestpartier, men la gå. I så fall er det riktig at oppslutningen for dem var uendret fra valget i 2005 på 9 prosent frem til i fjor vår, og at det nye høyreradikale partiet AfD da hadde omkring 12 prosent oppslutning. La oss også se bort ifra nynazistene i NDP, som fikk drøye 1,5 prosentpoeng i 2005. (Siden oppslutningen er så liten, er det vanskelig å finne gode nyere meningsmålingstall). Oppslutningen om Die Linke og AfD har imidlertid falt betydelig de siste ukene, og de er nede på henholdsvis 8 og 10 prosent. Avvik 3 prosentpoeng.

Ungarn: FIDESZ er et autoritært høyreparti, mens Jobbik har fascistiske trekk. De fikk henholdsvis 42 og 2 prosent ved valget i 2006 og 45 og 20 prosent i 2014, som trolig er det Aftenposten sammenligner med, selv om de oppgir 46 prosent for FIDESZ. Årets målinger gir FIDESZ omkring 47 prosent, og Jobbik omkring 19, så det er små endringer siden valget i 2014 og de tallene Aftenposten oppgir.

Østerrike: Her sammenlignes oppslutningen for FPÖ, men uten å nevne at partiet ble splittet i 2007. Utbrytergruppen BZÖ, ledet av den opprinnelige partistifteren Haider må regnes med. Partiet har senere forvitret og synes knapt på målingene. Justerer vi for dette, blir det samlede valgresultatet i 2006 15 prosent. Kanskje vi også burde regne med anti-korrupsjonspartiet Hans Peter Martin Liste, som i 2006 fikk snaue 3 prosentpoeng og nå er borte. FPÖ har styrket seg litt i målingene siden Aftenposten laget sin grafikk, og har nå ca 34 prosent oppslutning. Dermed blir avviket beskjedne 2 prosentpoeng.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden