Protestpartiene

Hvordan kan vi skille mellom gryende nyfascisme og «ufarlig» populisme? Vi har sett nærmere på høyrenasjonalismen i Tsjekkia og Slovakia.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi hadde en illusjon om at alt skulle bli bedre. Det kommunistiske regimet hadde falt. Nå skulle vi få demokrati og privatisering, men det ble en skuffelse.

Jeg befinner meg i kjelleren på en kneipe i Prahas bydel Vinhorady. På den andre siden av bordet sitter Jaroslav Novák. Han er en av stifterne bak «Freedom and Direct Democracy» (SPD), partiet som de siste årene har dominert den høyrepopulistiske fløyen i Tsjekkia. Det de har markert seg mest på, er motstand mot innvandring, EU og islam.

Men innvandring har ikke alltid vært hans og partiets fokus, kan Novák fortelle. På 1990-tallet jobbet han som gravejournalist. Gjennom kildearbeidet fikk han informasjon om korrupsjonsskandaler som var så ille at han valgte å anmelde flere ledende politikere til politiet. Da det ikke førte frem, ble skuffelsen over rettssystemet komplett.

Omtrent samtidig ble Novák kjent med den halvt japanske farmasøyten Tomio Okamura. Okamura trengte hjelp med å skrive et forslag om en lovendring. Endringen handlet om en lov som åpenbart var feilskrevet, men som likevel ikke kunne endres, slik senatet var satt sammen.

– Vi tenkte at om Tomio ble en kjent politiker, kunne vi kanskje endre det tungrodde systemet. Vi ville introdusere direkte demokrati, der borgerne har mer ansvar.

Først var det bare Novák og Okamura. De to forsøkte først å stifte et annet parti før det skjøt fart med SPD. Ved EU-valget sist helg fikk de 9,4 prosent oppslutning. Selv har Novák trukket seg ut av ledelsen, men er rådgiver for partiet i parlamentet. Direkte demokrati er fortsatt på agendaen, men nå er partiet først og fremst kjent for å være nasjonalister. Ser du på Facebook-siden til partileder Okamura, som har nesten 260 000 likes, får du en pekepinn på hvorfor. 5. juni i år postet Okamura et bilde av syriske flyktninger på grensen til Hellas. Teksten handler om at Hellas igjen oppfordrer EU til å fordele asylsøknader mellom land.

Det vil ikke Okamura ha noe av:

«Vi må være klare for å beskytte våre grenser og vi må ha en barriere mot innvandringen, dessverre, Schengen-systemet betyr at i tillegg til skikkelige borgere av europeiske land, kan kriminelle og terrorister bevege seg over grensen uten at noen sjekker dem ut», står det i Facebook-posten.  

Fra samme dag finner vi en post som viser partiets posisjon i kulturkampen.

«Nymarxister, "liberale demokrater" og innvandringsvennlige har en full munn av demokrati, frihet og toleranse. Men tvert imot tolererer du ikke nasjonalstat, patriotisme og tradisjonelle verdier.»

Vil beskytte grensene

Jeg bestemmer meg for å grave i hva som er grunnen til den nasjonalistiske vendingen, og hva som egentlig ligger i «nasjonalisme» hos SPD. I denne regionen kan en intens motstand mot innvandring i seg selv knapt sies å være kontroversielt. Under flyktningkrisen i 2015 nektet både Ungarn, Polen, Slovakia og Tsjekkia å ta imot flyktninger, selv om EU forsøkte å fordele dem mellom medlemslandene. Alle partiene i det tsjekkiske parlamentet er mot innvandring – til og med de liberale og mer EU-vennlige Piratene har en restriktiv holdning.

Så godt som alle tsjekkere jeg møter, sier det samme: vil du bli valgt inn i parlamentet, du være for en streng innvandringspolitikk.

Men slik var det ikke for fem-seks år siden, kan Jaroslav Novák fortelle. SPD var «først ute» med å være kritiske til innvandring fra muslimske land. Allerede i tiden før flyktningkrisen hadde de oppdaget at dette var et tema som de andre partiene ikke var spesielt opptatt av, men som var i ferd med å bli viktig for velgerne. Når krisen ble et faktum i 2015, fulgte de andre partiene etter.

– Men fordi vi var først, er det vi som går for å være de mest «autentiske» motstanderne av illegal innvandring.

Jeg spør Novák om hvorfor man er så opptatt av å stoppe innvandring når det i praksis ikke er noen innvandring å stoppe.

– Tsjekkia har jo hatt stengte grenser både under og etter flyktningkrisen?

Vi har et trygt og sikkert land, og sånn vil vi at det skal fortsette å være. Vi vil unngå de problemene vi har sett i land som Storbritannia og Tyskland.

Jaroslav Novák er en av stifterne bak partiet SPD (Freedom and Direct Democracy).
Jaroslav Novák er en av stifterne bak partiet SPD (Freedom and Direct Democracy).

Korrupt

At det er blitt så viktig å være «autentisk», skyldes nok den skuffelsen over det liberale demokratiet som Novák beskrev innledningsvis. Når de demokratisk valgte politikerne viste seg å være like korrupte som kommunistene, kom likegyldigheten og politikerforakten. Politikerne på sin side har svart med å ty til retorikk og politikk som er mer og mer populistisk.

Den samme utviklingen kan forklare valget av den nåværende presidenten, milliardæren og eiendomsmogulen Andrej Babis i 2017. Babis gikk til valg på at han skulle drive landet som «en business», et utsagn som har gitt ham tilnavnet «Tsjekkias Trump». Men også Babis er nå tiltalt for å feilaktig ha mottatt EU-midler, noe som har ført til de største demonstrasjonene i Praha siden kommunismens fall.

Et politisk klima som er så kaotisk, gjør det lettere for nye bevegelser som SPD å etablere seg. Det er blitt vanskelig å skille mellom hva som er hva – hva er «bare» et retorisk hardt debattklima eller sunn politikerkritikk? Hva er eliteforakt, og hva grenser faktisk til fascisme?

Artikkelen fortsetter under lenken.

 

– Nyfascist

På kaféen i Vinhorady er det ikke mye som minner om et fascistisk tankegods, og i løpet av samtalen med Novák får jeg mer og mer følelsen av at ideologien bak SPD er syltynn. Når jeg stiller kritiske spørsmål, rygger Novák unna. I stedet bagatelliserer han partiets retorikk og hevder han at de egentlig er mest opptatt av direkte demokrati. Innvandringsmotstanden er «bare» noe de spiller på for å tiltrekke seg velgere. Han erkjenner at partiet tiltrekker seg en del rasister – «det gjør alle som er mot innvandring» – men hevder det ikke er det de selv står for.

I nabolandet Slovakia ser det annerledes ut. Det høyrenasjonalistiske partiet «Peoples' Party Our Slovakia» fremstår mer ideologiske enn Okamuras SPD. Leter vi i historien, finner vi årsaken. Den 42-årige partilederen Marian Kotleba kommer fra den mellomstore byen Banská Bystrica i øst. Da han i sin ungdom jobbet som ungdomsskolelærer, oppdaget noen av Kotlebas elever at den unge læreren levde et dobbeltliv: Etter arbeidstid så de læreren marsjere i en uniform inspirert av det slovakiske regimet under annen verdenskrig, et regime som var alliert med Nazi-Tyskland. Sammen med ham var en gjeng sortkledte nynazister.

[caption id="attachment_128121" align="aligncenter" width="1200"] Kotleba marsjerer i uniform.[/caption]

Selv om Kotleba har byttet ut nazi-marsjene med en mer striglet utgave av seg selv, vil nok mange sperre øynene opp når de leser partiprogrammet.

Der står det blant annet at romfolket er «parasitter», at partiet skal skape «lov og orden» i «parasittenes bosettinger», at de skal bygge en «ekte slovakisk hær», at de skal «beskytte Slovakia fra migranter» og «melde seg ut av EU og Nato». Ifølge meningsmålinger ville nå en tredjedel av Slovakias unge velgere stemt på Kotleba.

Kotleba marsjerer i uniform.
Kotleba marsjerer i uniform.

Statsviter Jozef Batora ved Comenius-universitetet i Bratislava mener Kotleba kan beskrives som en blanding av xenofob og fascist.

– Det er absolutt ingen overdrivelse å kalle ham fascist, understreker Batora.

Men velgerne hans har mange fellestrekk med de som stemmer på SPD i Tsjekkia: Det er mennesker som er skuffet over eliter og korrupsjon blant politikere.

– Og den skuffelsen er der med god grunn – når vi tenker på all den korrupsjonen tidligere regjeringer ikke har greid å rydde opp i, sier Batora.

Liberale lykkes best

Ved kafébordet i Vinhorady har Nováks  slovakiske kjæreste tatt plass ved siden av oss. Hun ønsker meg lykke til med å forstå kjærestens politiske ståsted – selv har hun nemlig ikke skjønt det. En annen jeg snakker med antyder at gjengen bak SPD først og fremst er motivert av penger. Fordi de er få i ledelsen, går mye av den offentlige støtten i deres egen lomme. Igjen dras altså penger frem som en motivasjon for politikerne. I denne regionen virker det som om korrupsjonen er blitt en evig forbannelse.

Oppsummert fremstår tilsynelatende opportunistiske, ikke-ideologiske bevegelser som SPD som mer «ufarlige» enn ideologer som Kotleba. Men liberalere kan bekymre seg over at den nasjonalistiske retorikken som får spre seg, og sakene som brukes for å tiltrekke seg velgere, er mye av den samme.

Det samlede bildet levner liten tvil: Sentral-europeiske velgere har lenge vært lei politikken. Demokratiene er skjøre. Det åpner for nasjonalistiske strømninger. Men i EU-valget var det hverken Kotleba eller SPD, men de liberale partiene som går ut mot disse strømningene, som gikk mest frem.

Enn så lenge kan de som vil gjøre et nytt forsøk på å bygge fungerende demokratier i Tsjekkia og Slovakia, trøste seg med at flertallet av de yngre velgerne – som tross alt er de som skal forme regionen i tiden som kommer – er av samme oppfatning som dem selv.

https://www.minervanett.no/her-jakter-de-pa-en-ny-og-moderne-liberalisme/