KOMMENTAR

Hvorfor vi burde snakke mindre om psykisk helse

Medienes fokus på problemet har selv blitt en årsak til det. Det er på tide at inflasjonen bremses.

Publisert

Søndag kveld kom jeg til å skade for å se flere episoder av Gwyneth Paltrows nye livstilprogram på Netflix. Det er sikkert mye som kan sies om den serien; jeg bet meg merke i hvordan folk som må ha brukt store deler av sitt liv på leting etter den komplette fysiske og (ikke minst) psykiske velvære, likevel, i alle fall ifølge dem selv, har det så vondt og vanskelig under den plettfrie overflaten. Ved en anledning har Gwyneth Paltrows personlige assistent vært en tur til Jamaica for å teste fleinsopp. Hjemme i Los Angeles fører assistentens fravær til at Paltrow opplever fire «panic attacks». Det forteller hun i alle fall helt uanfektet når de endelig gjenforenes, som om det var den naturligste ting i verden. Å få gjentatte panikkanfall høres i min verden ut som et symptom på alvorlig psykisk sykdom, og på at man burde oppsøke profesjonell hjelp. I Junaiten er det tydeligvis ikke slik. Panikkangst er kanskje bare et annet ord for å føle seg stresset.

Det er fint at gamle tabuer om psykisk helse er brutt, men jeg tror de færreste ønsker å leve i en kultur der det går inflasjon i fokuset på slike problemer, der de er noe det nærmest forventes at man har. Kanskje er vi likevel på god vei dit. Flere fagfolk har i alle fall begynt å advare. Psykologen Rut Appelkvist mener angst er den nye glutenallergien. Forskeren Janne Lund har i to versjoner av en kronikk og en sak i flere Schibsted-aviser rettet fokus mot noe som for lengst burde være en kjensgjerning: Det mases for mye om psykisk helse, spesielt overfor barn og ungdom.

Medienes omtale av unges psykiske helse har tredoblet seg siden 2010. I samme periode rapporterer den samme gruppen – i alle fall jenter – at de sliter stadig mer med psykiske problemer. Uansett om økningen i plager er reell eller bare rapporteres mer, er det jo naturlig å tro at vi her har å gjøre med en sammenheng. Fraser som å «stresse seg syk» eller «flink-pike-syndrom» er i ferd med å bli en del av ungdommens språk. Lund lurer på om det har blitt kult eller forventet å ha et psykisk problem. Derfor er det grunn til å tro at situasjonen bare vil bli verre i takt med at «livsmestring» og åpne samtaler om hvordan vi «egentlig» har det, blir en integrert del av skolehverdagen. Istedenfor å konsentrere seg om norsk og matte, skal elevene bli mest mulig opptatt av seg selv.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS