Psykologiens mindreverdighetskomplekser

”Om sjelen” er det første kapittelet en psykologistudent ved UiO møter når man begir seg ut på innføringsfaget. Det gir falske forhåpninger.

Publisert Sist oppdatert

Kapittelet «Om sjelen» innledes med følgende: «I dag opererer vi med en psykologi uten sjel. Den utålmodige leser kan derfor hoppe over dette kapitlet.»[1] Det er både forbausende og paradoksalt; utsagnet blir verken nyansert eller legitimert filosofisk i undervisningen. En dobbeltime innføring i historien om sjelen er alt profesjonsstudiet i psykologi ved UiO kan tilby. Ellers vitner studieplanen om et skrikende fravær av filosofisk diskusjon rundt menneskets natur — det være seg dets sjel, religion eller andre særtrekk ved den menneskelig kultur.

Religionens status i dagens studieløp

Som student ved norske universiteter kjøres man gjennom et ExPhil-løp som skal gi grunnleggende innsikt i filosofi og etikk. Tilsynelatende regner andre institutter det filosofiske anliggende som dekket og ferdig diskutert, slik at man under eget tak kan være «nøytral», fristilt fra ethvert filosofisk ståsted, un-biased og klarsynt. Det er en lettvint løsning som åpenbart ikke holder. Ville det ikke være naturlig å definere hva et menneske er før man begynner å studere psykologi? Og om man ikke kan enes om en definisjon, så i hvert fall drøfte det?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her