Bøker

Putins paradoksale popularitet

Hvordan kan Putin være så populær, spør Berhnard L. Mohr i sin nye bok.

Bilde: Pixabay

Ny norsk bok om Russland forklarer hvorfor Putin nyter større folkelig tillit enn noen vesteuropeisk statsleder.

Hvis du sjekker litt på nettet for å finne ut hvor stort og mektig Russland egentlig er, vil resultatet som forventet ikke være spesielt imponerende.

NY BOK

  • Hvorfor stemmer russerne på Putin?
  • Bernhard L. Mohr
  • 255 sider
  • Cappelen Damm, 2017

Landet ligger på 131. plass blant 176 land i Transparency Internationals rangering av land etter korrupsjon. Russland ligger under verdensgjennomsnittet for brutto nasjonalprodukt per innbygger. I tillegg er den økonomiske ulikheten i Russland høyest blant verdens store økonomier. For rikdom i Russland kommer gjerne av nærhet til den politiske makten.

Så mens jeg blir kjempeprovosert når jeg hører rykter om at Stortinget her hjemme har fått sin egen makronkakebaker, disponerer den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev over en rekke megaluksuriøse palasser og eiendommer, til noe som må være en samlet verdi av et tresifret antall milliarder kroner.

På tross av alt dette er ikke russerne like misfornøyde med styresmaktene som vi er i Norge og andre demokratiske land. Tvert imot nyter Vladimir Putin større tillitt i folket enn noen vesteuropeisk statsleder. Til tross for valgfusk og alle svakheter som kan hefte ved russiske meningsmålinger, hersker det ingen tvil om at et stort flertall av russerne synes presidenten deres gjør en god jobb. Angela Merkel, som holder stø kurs mot gjenvalg i Tyskland til helgen, er betydelig mindre populær i eget land.

Regimets luner

Bernhard L. Mohr jobbet fra 2006 til 2007 i redaksjonen til en Schibsted-eid gratisavis i Moskva, som de norske eiernes mann på stedet. Russerne hadde på denne tiden lagt den kaotiske overgangen fra kommunisme til markedsøkonomi bak seg. En gjengs oppfatning var at Russland gradvis gikk i retning av å bli et liberalt demokrati av vestlig merke. Mellom Russland og Norge rådet det relativt god stemning, med enighet om delelinjen i Barentshavet og planlagte samarbeid om gassutvinning. Nevnte Medvedevs statsbesøk i 2010 var en triumfferd.

Men siden Putin gjeninntrådte som president i 2012, og fra Ukraina-krisen i 2014, har stemningen snudd. Mohr satt hjemme i Norge og la merke til hvordan gamle venner fra avisredaksjonen i Moskva, jevnaldrende og høyt utdannede kollegaer, begynte å poste statlig propaganda og USA- og EU-kritiske statuser på Facebook. De hadde tilsynelatende tilpasset meningene sine etter regimets luner.

I den ferske boken hans, Hvorfor stemmer russerne på Putin?, reiser han tilbake til Russland for å oppsøke vennene. Han får han høre hvilke retninger livene deres har tatt, og hvorfor de mener som de gjør om den politiske utviklingen i landet.

Vi får flere forklaringer på spørsmålet som har gitt boken dens tittel. For eksempel dreier det seg om at Russland mangler demokratiske tradisjoner, at landet må stake ut sin egen kurs, at Vesten er dobbeltmoralsk og bare handler i sin egen økonomiske og maktpolitiske interesse, og om at alternativet til Putin er anarki som på nittitallet.

Middelklassen trives

At store deler av folket mangler forståelse for demokrati, har enda trangere økonomiske tider friskt i minne og synes Putin har gode poenger overfor Vesten, er ikke uforståelig.

Men i teorien skulle man i det minste tro at den høyt utdannede middelklassen ville pushe på for demokratisering. Det har det vært tilløp til, ikke minst med de store demonstrasjonene mot valgfusk fra 2011 til 13. I etterkant av dem strammet Putin imidlertid lovgivningen inn. Maksimumsboten for å delta i en ikke-godkjent demonstrasjon ble økt til en gjennomsnittlig årslønn, flere opposisjonsledere ble fengslet og mer makt ble samlet i presidentembetet.

På den andre siden har Putin gjort store investeringer i Moskva og St. Petersburg for å gjøre den urbane middelklassens liv mer komfortabelt, blant annet med oppgraderinger av infrastrukturen. Selv om Mohrs bok er gjennomgående Russland-kritisk, gir den leseren lyst til å reise på storbyferie dit for selv å oppleve arkitekturen, museene samt restauranter og utelivet som har blomstret opp i senere år.

At risikoene ved opposisjonelt arbeid er store, livet er relativt behagelig og for eksempel Krim-overtakelsen har vært populær, godt hjulpet av ensrettede medier, gjør at det vel heller ikke er uforståelig at middelklassen finner seg til rette med en passiv tilværelse.

Korrupsjon

Men selv om jeg får lyst til å reise dit på ferie, gjør boken meg glad for at jeg ikke bor i Russland. Ikke minst fordi den bekrefter landets dårlige score på korrupsjonsindeksen, noe Russland har til felles med alle land som ikke makter å stable en velfungerende markedsøkonomi på beina.

Fra sine dager i gratisavisen kan Mohr fortelle om hvordan det var vanskelig å drive forretninger fordi annonsører ikke nødvendigvis ønsket å kjøpe reklame der de fikk mest publisitet for pengene, men hos dem som gjengjeldte annonseringen med gaver.

«Den viktigste motivatoren overalt er å naske til seg så mye penger som mulig», hevder en regimekritisk informant i boken. «Brannmenn bryr seg ikke om brannsikkerhet. Lærere bryr seg ikke om velutdannede elever. Dommere bryr seg ikke om rettskaffenhet, men om å putte penger i lommen og å beholde sin plass i systemet».

En kvinne med pseudonymet Vika forteller om hvordan hun og moren måtte ut på en runddans mellom ulike sykehuskontorer da faren fikk kreftdiagnose. Hver gang ble de avkrevd 1000 dollar i bestikkelser.

Vi møter også dem som forsøker å profitere på systemet. Kolja er født i 1990, er utdannet lege og har i tillegg tre mastergrader. All denne utdannelsen vil han likevel neppe bruke til å gjøre helsevesenet mer pasientvennlig, men til å få innpass i presidentadministrasjonen, lik en mandarin som tok embetsmannseksamenen for få en stilling i det kinesiske byråkratiet for 1000 år siden.

Nye brudd

Hvis Putin stiller til valg neste år, vil han forlenge regjeringstiden sin til 2024. Men det virker usannsynlig at en slik korrupt stat på sikt vil oppnå den stabiliteten herskerne ønsker seg, hvis den da ikke igjen får store olje- og gassinntekter eller blir enda mer autoritær.

Da kan det være duket for nye, voldsomme brudd i russisk historie. Inntil det gir denne boken en interessant og levende innføring i dagens russiske samfunn.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden