SPALTIST:

Ideologien fanger terroristen

Sosialt utenforskap går ofte igjen når noen radikaliseres fra et noenlunde normalt liv. En utstøtt kan finne fellesskap i en helt tilfeldig gruppe, hvor ideologien er avgjørende for om personen kan bli en fare for samfunnet.

Publisert

I løpet av den siste måneden har jeg hatt gleden av å ta opp to podcastepisoder med to gjester med ekspertise på to forskjellige former for terrorisme. I etterkant av dette har jeg et enormt behov for å skrive ned noen åpenbare selvfølgeligheter, som av en eller annen merkelig årsak ser ut til å måtte gjentas igjen og igjen.

Det er flere veier til å bli en terrorist. Man kan være i psykisk ubalanse. Man kan ha blitt oppdratt med et perverst verdenssyn fra foreldre. Man kan ha vokst opp i et samfunn som rettferdiggjør det. Man kan ha blitt utsatt for noe spesifikt som gjør at man ser på terrorisme som en rettferdig handling. Man kan til og med være en frihetskjemper som står overfor en mektig og brutal overmakt. Terrorisme er jo den fattiges krigføring, sies det noen ganger. Alle disse variantene er det enkelt å finne eksempler på.

Utenforskap og utstøting fra samfunnet

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her