Debatt

Rapport fra Fremtiden

Tony Blair innleder på Lisbon Web Summit

Bilde: Markus Reitan

På Web Summit i Lisboa har gründerne allerede tatt steget helt inn i den virtuelle verden. Det er usikkert om de kommer tilbake.

Konferansen er et besynderlig ritual i det moderne samfunn. Grovt generalisert en samlingsplass for: a) de som ikke evner å skaffe seg informasjon og kunnskap mer effektivt gjennom andre kanaler; b) de som ikke klarer å bygge «nettverk» i andre mer naturlige arenaer; og c) de som får betalt for å forkynne sitt gospel til menigheten.

Likevel fant jeg meg tidligere denne måneden på Web Summit i Lisboa, for å se hva Fremtiden har å bringe. Det overbærende inntrykket er at den har stagnert. De to industriene som virkelig har potensial til å «forandre verden», sosiale medier og roboter, er de to tingene som henholdsvis gjør oss dumme og depressive, og på sikt helt overflødige når robotenes intelligens går forbi menneskers.

En av de få oppfinnelsene som har en Wow(!)-faktor er robotene Sophia og Han fra Hanson Robotics. I samtale med sin far, artifisiell intelligens-guru Ben Goertzel, virker robotene tidvis forbløffende menneskelige. Langt mer så når man opplever dem i levende live enn på skjerm. Og de blir raskt mye smartere. Evnen til å vise følelser og føre dialog har tatt kvantesprang. Når Han sier med sin Bond-skurk stemme at menneskenes dager er talte og at robotene vil overta, gjør den dramatiske effekten det en smule skremmende å høre på – selv om Singularity (tidspunktet når kunstig intelligens passerer menneskelig) fortsatt er langt unna og robotpappa Goertzel er blant dem som bedyrer at et dystopisk Terminator-scenario hvor robotene utrydder menneskene ikke ligger i kortene.

På kort til medium sikt forblir også det kommersielle potensialet til roboter som Sophia og Han uklart. At de brede massene vil få rikere liv gjennom dype og meningsfulle relasjoner med roboter – som er Hansons mål – ligger nok også et stykke inn i fremtiden.

Uber of this

Det forfriskende med robotoppfinnerne er imidlertid at de tør å tenke visjonært om fremtiden. Forøvrig har tidsånden i globale teknologi- og entreprenørskapskretser blitt foruroligende sneversynt. «Alle» skal bli det nye«Uber of this» eller «Spotify of that». Gründerne har forlatt den virkelige verden og gravd seg ned i den virtuelle. Når man går rundt i expo-hallen på Web Summit i fraværet av fysiske produkter påfallende. Knapt en gadget eller duppeditt er å se. Derimot ser man menneskekropper med hodet gjemt i hver sine virtual reality-tuber. Poenget om hvordan teknologimiljøet har gitt opp den fysiske verden kommer også hjem med ironisk effekt når hovedinngangen til den store fremtidsmessen må stenges, fordi teltet over den holder på å kollapse. Og, forresten, ikke glem kontanter, da pølseboden ikke tar kredittkort. Så neste foredrag om hvordan kryptovaluta revolusjonerer pengesystemet.

Det nærmeste man kommer en transportrevolusjon à la oppfinnelsen av T-Ford’en eller jetmotoren må være det amerikanske selskapet Lime, som har laget et «Uber for», utleie av elektriske sparksykler. Eller «smart mobility for the modern world», som de beskriver seg selv. Elektriske sparkesykler er kanskje ikke helt flyvende biler. Men her i Lisboa er det ganske mange av dem, (andre steder, som London er de enn så lenge forbudt). Fordelen versus bysykler er at de er dokkfrie, brukeren kan simpelthen slenge sykkelen fra seg hvor som helst på gaten. Nestemann låser den opp ved å scanne en QR-kode på sykkelen. Denne appen verdsettes nå til over en milliard dollar.

Selskapet som vant kåringen av beste startups var Wayve AI, som utvikler maskinlæringsmykvare for selvkjørende biler, med fokus på at bilene skal utvikle evnen til å lære og tilpasse seg til nye miljøer – à la en norsk bilist som plutselig slippes løs på italienske veier må – heller enn den hittil mer populære tilnærmingen om at bilene skal samle inn data fra flest mulig datapunkter, pugge disse og kjøre basert på rigide preprogrammerte prinsipper. Av de tre finalistene var også en til innrettet mot navigasjon for selvkjørende biler. Amerikanske lvl5, som lager høypresise kart ved å crowdsource data fra vanlige smartphone-kameraer – og som sådan representerer motsatt tilnærming til samme problem som Wayve. Siste finalist, britiske Factmata, er i bunn og grunn en global versjon av faktasjekketjenesten Faktisk.no, og krydret med litt sjargong om artifisiell intelligens parret med Eksperter. Så snart den «revolusjonerende» nyhetsplattformen deres går live vil alle Trump- og Brexit-tilhengere innse at de bare har vært misledet av Fake News, og tre inn i de rettroendes rekker.

Selvkjørende biler er kanskje det dominerende, men ikke det eneste området hvor artifisiell intelligens anvendes. Et lovende område er forsvarsteknologi. Palmer Luckey, (som solgte den virtuelle brille-startupen Oculus VR til Facebook før han ble sparket) kunne fortelle at artifisiell intelligens nå muliggjør den mange tiår gamle visjonen om et virtuelt dashboard som gir soldater i krigssonen nesten superheltoversikt over krigssonen de befinner seg i. Som han påpekte er det trolig lenge til det blir meningsfullt for vanlige folk å gå rundt med klossete VR-briller, men for soldater kan 5-10 prosent forbedring bety forskjellen mellom liv og død. Likevel kan artifisiell intelligens være et tveegget sverd som i økende grad kommer til å bli en delikat problemstilling fremover. Luckeys nye prosjekt, Anduril (etter sverdet til Aragorn i Ringenes Herre), redder nemlig ikke bare soldaters liv, men er også med å bygge Donald Trumps digitale mur mot Mexico – som er mer usynlig men har potensial til å bli mer ugjennomtrengelig enn betong og piggtråd.

Stock market of things

Andre bedrifter som skapte blest var StockX – «the stock market of things»  – en plattform hvor brukerne kan ta steget inn i fremtiden ved å selge sine gamle joggesko til hverandre. Det gjør de allerede til et volum på over to millioner dollar per dag. Eller kanadiske Tilray, den første Cannabis-produsenten som ble børsnotert på Nasdaq-børsen i sommer. Ifølge selskapets korrekte dress- og slipskledte direktør er det Cannabis-rus som er fremtiden. Aksjemarkedet ser ut til å la seg overbevise, da kursen sålangt er opp femgangeren på fire måneder. En virksomhet jeg selv synes var spennende er Singapore-baserte TenX. Kryptovaluta kan aldri bli en seriøs utfordrer til statlige valutaer så lenge det ikke går an å bruke kryptopenger til dagligdagse transaksjoner. Det vil TenX løse med et Visa-kort som gjør det mulig å betale i vanlige valutaer, selv om det bare er krypto på kontoen. Enn så lenge har de dog slitt med å få kortet ut på markedet.

Investorappetitten for sosiale medier kan derimot synes å være dalende, og selv ikke på en teknologi-religiøs messe som Web Summit kan man sitere fra Mark Zuckerberg-evangeliet om at sosiale medier gjør verden «more open and connected» uten å bli ledd av. Og investorer tror ikke lenger på alle gründere som kommer og sier at de skal bli det neste Facebook med en tvist.

Techsyssel

De to sosiale media-pionerene Alan Schaaf, grunnlegger av bildelingsplattformen Imgur, og Evan Williams, gründer av både Twitter og publiseringsplattformen Medium, var langt på vei samstemte at sosiale medier er blitt en netto negativ kraft i samfunnet. Spesielt oppmerksomhetsjaget som ender opp med å belønne bad actors. Williams trakk analogien til skoleklassen hvor bøllen som skriker høyest stjeler all oppmerksomheten og forpester miljøet for de andre. Derimot var Williams klokkeklar på at markedet for kvalitetsjournalistikk går lovende tider i møte, nå som betalingsmurer har blitt regelen snarere enn unntaket. Det ble også påpekt flere steder at trolig ingen har tjent mer på valget av Trump enn hans erkenemesis, New York Times.

Apropos Trump, så virker tech-miljøet å ha et veldig naivt og fjernt forhold til politikk. Den enkleste måten for en taler å få publikums gunst er å ta billige skudd på Trump eller Brexit – slik Tony Blair gjorde med bravur. Blant kidsa som koder fremtiden er Trump åpenbart like forhatt som Sauron. Men som Sauron er han også en slags mytologisk figur som ikke eksisterer i deres snevre Techsyssel. I en ellers klisjefull avslutningstale hadde nok presidenten av Portugal rett i at teknologi-«eliten» må passe på at de ikke glemmer resten av verden. Reelle og vanskelige samfunnsproblemer er det ikke mange gründere som bryr seg om, så lenge man kan bygge apper som suger til seg mest mulig av oppmerksomheten til en dekadent hipster-middelklasse i globale storbyer, og bli belønnet med milliardverdier for det.

Spørsmålet som dog nesten aldri kommer opp er lønnsomheten til alle disse fremtids-appene. Nesten ingen av dem tjener penger, og svært få av dem har noen overbevisende plan for hvordan de skal gjøre det i fremtiden. Ei heller er de særlig opptatt av det. Istedet er det grenseløs vekst og skalering som er dagens doktrine. Kapitalisme uten profitt er vanskelig å forestille seg i lengden. Det er vanskelig å diagnostisere profittløsheten som noe annet enn et symptom på en bredere teknologisk stagnasjon, trass at enkelte lommer opplever en forrykende utvikling. Et av områdene hvor utviklingen går raskest er kartteknologi. Men langt mer uklart er det hvordan terrenget vil se ut.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden