DEBATT

Sadiq Khan og Theresa May avdekker en statue av kvinnesaksforkjemperen Millicent Fawcett i London i 2018. Fawcett var en ivrig tilhenger av det britiske imperiet, og brydde seg ikke om svartes rettigheter, skriver Kaare Skagen.
Sadiq Khan og Theresa May avdekker en statue av kvinnesaksforkjemperen Millicent Fawcett i London i 2018. Fawcett var en ivrig tilhenger av det britiske imperiet, og brydde seg ikke om svartes rettigheter, skriver Kaare Skagen.

Valgets kval: hvilke statuer skal vi velte?

Londons ordfører Sadiq Khan kan komme til å møte seg selv i døren i jakten på rasistiske statuer.

Publisert

I kjølvannet av politivoldsaker i USA har noen aktivister gått i gang med å velte statuer av rasistiske menn. Som ganske vanlig dukket det også opp forslag om å gå løs på noen statuer i Norge også, og her kom Winston Churchill fort i søkelyset, der han intetanende sto på Solli plass i Oslo. Inspirasjonen kom nok fra London, der en statue av Churchill ble tilgriset med antirasistiske slagord. Riktignok fikk han plassen for sin avgjørende innsats mot det rasistiske Nazi-Tysland under andre verdenskrig, men mannen var samtidig en ihuga forsvarer av det britiske imperiet og hadde ikke rent mel i posen i rasespørsmål heller.

I London kommer ordfører Sadiq Khan til å få et interessant statueproblem i fanget. Khan er radikal arbeiderpartimann, og har lovet å begynne fjerning av «upassende» statuer. En «mangfoldskomité» er nedsatt for å foreslå nye gatenavn og statuer slik at mangfoldet i befolkningen kan gjenspeiles. Særlig skal personer og navn som hadde forbindelser til slavehandel og rasisme nå bort.

I 2018 avduket Kahn med stolthet en statue av kvinnesaksforkjemperen Millicent Fawcett i Parliament Square, men Fawcett var en ivrig tilhenger av det britiske imperiet. Hun ledet i 1901 en utredning om britiske fangeleire for boere under krigen i Sør-Afrika, og omtalte leirene positivt selv om 28 000 boere døde i dem. Fawcett overså alle fangeleire med svarte afrikanere der mellom 14 000 og 25 000 omkom, og hun brydde seg ikke om de svartes rettigheter i det hele tatt. Etter krigens slutt skrev hun ifølge The Spectator at «Jeg håper at vi er så sterkt forpliktet til prinsippet om like rettigheter for alle av hvit rase av vi avviser det». Ordfører Khan kan komme til å møte seg selv i døren i jakten på rasistiske statuer.

Like interessant som prosjektet til Khan i London kan forslaget om å fjerne statuen av den indiske ikke-voldsforkjemperen Mahatma Gandhi i Leicester bli. Kravet er også blitt fremmet av svarte studenter for noen år siden. Også en statue av Gandhi i London er blitt tilgriset med slagord og krav fra Black Lives Matter. Saken er at Gandhi, som bodde i Sør-Afrika i perioden 1893-1914 og drev kampanjer for inderes rettigheter der, stilte seg helt likegyldig til svartes situasjon. Ikke bare overså han at de svarte levde helt uten rettigheter, men kalte dem også med et nedsettende ord «Kaffirs». Gandhi mente at de hvite skulle styre landet, og forlangte at indere skulle leve atskilt fra svarte og ikke behandles på samme sykehus.

Det ser ut til å være flust med eksempler på at Gandhi delte sin tids syn på rasehierarkier, og at hans arbeid for inderne i Sør-Afrika siktet mot å heve den indiske befolkningen oppover og nærmere det hvite toppnivået, men samtidig lengre unna det svarte bunnivået. Gandhi hevdet at hvite og indere begge tilhørte den ariske rase mens de svarte sto utenfor, og han var i denne perioden en trofast tilhenger av det britiske imperiet både i ord og handling. I boken The South African Gandhi skriver professorene Ashwin Desai og Goolam Vahed detaljert om Gandhis tid i Sør-Afrika og etterlater ikke tvil om hans ideologiske profil.

Sannheten om de fleste store menn og kvinner som har fått statuer og gater oppkalt etter seg på grunn av stor innsats i samfunnslivet før andre verdenskrig, er at de alle var preget av en eller annen form for det vi i dag nokså omfattende kaller rasisme. Skal vi få en rettferdig statuevelting, må helst alle rives. Eller vi tar innover oss at rasisme var en felles kunnskapsposisjon hos de aller fleste for bare åtti år siden, og at statuer ikke er reist for å hylle rasisme, men for andre gode gjerninger vel verd å minnes.