Kultur

Råtne juletradisjoner

Jeg tar på meg rollen som overdommer over julemattradisjoner i ribbens fattige rike.

Jeg tar på meg rollen som overdommer over julemattradisjoner i ribbens fattige rike.

Minerva er stedse tradisjonens forsvarer. Men det finnes også tradisjoner som ikke lenger lar seg forsvare, og vår liberale konservatisme har alltid forstått verdien av å forandre for å bevare.

Dette slagordet er kanskje særlig relevant når det gjelder maten som spises på årets største festdag, julaften. Her møter norsk mangel på kreativitet de begrensningene det gamle bondesamfunnet la på muligheten for å oppbevare mat. Resultatet er om ikke direkte råttent, så i hvert fall til dels både tørt, lutet og kjedelig. Men selv om resultatet jevnt over er under det man kunne forvente i verdens rikeste land, er det store forskjeller på de ulike tradisjonene. Også i svakt felt vil noen være jumbo. Samtidig fører de ulike tradisjonene til jevnlige feider, og det er ofte sterke følelser involvert. Det er fortsatt uvisst hvor mange skilsmisser som skyldes at man er vant til ulik mat i julen.

Siden jeg kommer fra en litt særegen tradisjon, der vi spiser koldtbord, er jeg i den heldige posisjon at jeg kan være en nøytral og uhildet overdommer i dette emosjonelt betente landskapet. Jeg skal derfor påta meg den forutsigbart utakknemlige rollen å gi den definitive rangeringen av norsk julemat. Men først kan et være greit å definere feltet: Hva regnes som julemat? Spørreundersøkelser avslører følgende fordeling: Ribbe (56 prosent), pinnekjøtt (31 prosent), kalkun (6 prosent), svinestek/svinekam (4 prosent), lutefisk (2 prosent), torsk (1 prosent) og viltstek (1 prosent). Dette gir totalt 101 prosent, og man skulle kanskje tro det fikk holde, men av grunner som vil bli åpenbare nedenfor, er vi også nødt til å inkludere rype i miksen.

Med disse åtte rettene bør vi altså være klare til å gå i gang:

Jumbo: Torsk

Jeg har ingenting i mot torsk. Men julemat? Dette landet har brødfødd seg på torsk i uminnelige tider, det har vært torsk til fest og torsk til hverdags, kokt torsk, stekt torsk, tørket torsk, saltet torsk og lutet torsk.

Å servere torsk tilberedt gjennom simpel koking på julaften fremstår som omtrent like spennende som å sette en gryte vassgraut på bordet, med det unntak at vassgraut i dag i hvert fall ville ha et skjær av originalitet over seg. Dette er et slapt valg, like slapt som det gråbleke torskekjøttet hviler mot tallerkenen allerede ti minutter etter servering. Heldigvis er det bare et lite mindretall på en prosent som velger torsken til jul, men erfaringsmessig skaper det likevel bruduljer å konstatere det åpenbare om rettens manglende kvaliteter som festmiddag.

Hadde man i det minste tatt seg bryet med å lage bacalao! Men det måtte altså portugisere til for å bruke den norske torsken til noe vettugt.

Syvende plass: Lutefisk

For det første: Vi snakker fortsatt torsk. Jeg har som sagt ingenting i mot torsk, men det er også det beste man kan si om lutefisken.

Lutefisken får under tvil poeng for at man i hvert fall har gjort noe med den. Man har prøvd. Man har bare ikke fått det til. Jeg siterer fra Wikipedia: ”Luten bryter også ned fettet i fisken til fettsyrer, noe som gjør at man i praksis sitter igjen med såpe.”

Det er få mennesker som liker lutefisk, sånn helt på ordentlig, på samme måte som det er få mennesker som virkelig liker å spise såpe. Det er mange mennesker som liker bacon, og ære være dem for det, og ikke minst dem som besluttet at lutefisken skulle serveres med bacon, men likevel. Problemet med lutefisk er ikke at det er vondt, det er det ikke, og konsistensen kan man venne seg til, slik man også kan vende seg til å spise ihjelkokte grønnsaker. Problemet er at det smaker lite.

La meg også legge til at ertestuing i beste fall er overvurdert.

Sjette plass: Kalkun

For det første: Kalkun er ingen norsk tradisjon. Jeg kan motvillig godta at vi feirer Halloween, og Valentines Day er vel også kommet for å bli. Som nevnt innledningsvis: Når det kommer til julemat, bør vi nordmenn også være innstilte på å forandre for å bevare. Men for å ødelegge sitt lands juletradisjoner kreves tross alt en god grunn. Kalkun er ingen slik grunn.

Dette er så velkjent at det knapt trenger å sies, men når galskapen har nådd seks prosent av befolkningen, er det likevel nødvendig: Kalkun er for tørt. Alle vet dette, og ingen seriøse forskere hevder noe annet. Kalkun kommer selvsagt med stuffing, på samme måte som lutefisk kommer med bacon og ertestuing. De fleste vil nok være enig i at tilbehøret er bedre enn retten. Det er i grunnen ikke noe hederstegn for en matrett. Man kan sikkert finne på tusen triks for å gjøre kalkunen mindre tørr, you can put lipstick on a pig, men i bunn og grunn er det fortsatt en kalkun.

Femte plass: Pinnekjøtt

Pinnekjøtt er noe vi spiser fordi det en gang i tiden var slik at det var krevende å oppbevare kjøtt over tid. Instinktet er godt: Også dårlig kjøtt er å foretrekke fremfor fisk.

Men nå lever vi altså i verdens rikeste land, og det som en gang var en dyd av nødvendighet, fremstår i nødvendighetens fravær mer som stahet enn som dydig. Pinnekjøttet har også et litt ekstra spesielt grotesk tilsnitt, fordi det er åpenbart at det på et eller annet vis finnes et lam tilgjengelig. Det betyr at man kunne laget lammestek, eller fårikål for den del, om man bare hadde villet. Det er ikke et hendelig uhell: Det er et valg.

Ansvaret for å ta den kjedeligste delen av lammet, for så å gjøre situasjonen verre gjennom unødige mengder salt og en fullstendig unødig uttørring av kjøttet, hviler således fullt og helt på den enkelte familie. Når pinnekjøttet likevel plasserer seg midt på treet her, sier det først og fremst noe om at konkurransen ikke er all verden.

Fjerde plass: Ribbe

La meg si noe positivt om ribbe: Ribbe er ikke så verst. La meg så si det samme med en mindre positiv spinn: Ribbe er en ganske middelmådig rett.

Det verserer en del lite hjelpsomme myter om ribbe. En av dem er at hvis man bare tilbereder den helt riktig, vil den være svært god. Den vil da ikke lide under de kjente problemene som oppstår når svoren er for seig, for sprø eller når fettet er for kvapsete. Den andre er at nettopp din familie tilbereder ribben helt riktig. 56 prosent av befolkningen spiser ribbe. Det er mer enn to og en halv million ribbespisere. Jeg skal ikke utelukke at det finnes korrekt tilberedt ribbe der ute et sted, men sjansen for at det er nettopp din familie som lager den, er temmelig mikroskopisk.

Men selv om ribben er tilberedt riktig, noe vi ikke kan utelukke at i blant skjer, er det ikke verdens beste rett. Jeg mener, you can put lipstick on a pig rib, men det er fortsatt svineribbe. Utgangspunktet er at det for fett og at det for kjedelig til å måle seg med matretter fra øverste divisjon.

Tredje plass: Svinestek

Med svinesteken kommer vi endelig opp til et slags akseptabelt nivå, særlig hvis vi tillater oss å anta at spørreundersøkelsen muligens grupperer skinkestek sammen med svinestek/svinekam. Her velger vi et akseptabelt godt kjøttstykke, og tilbereder på en måte som ikke forringer det vesentlig.

Det er jo et fremskritt.

Mange vil innvende: Svinestek er da kjedeligere enn godt tilberedt ribbe? Ja, det kan nok i blant være sant. Her må jeg bare henvise til diskusjonen ovenfor om forekomsten av denne godt tilberedte ribben. En svinestek er i det minste vanskeligere å spolere helt.

Andre plass: Viltstek

Jeg formoder at viltstek her kan referere til litt ulike ting, i hvert fall hjort og rensdyr, og hvem vet, kanskje og elg. Dette er prima råvarer med et særnordisk tilsnitt. Vanskeligere burde det jo egentlig ikke være.

Viltstek er på mange måter det åpenbare valget, og det er helt innenfor, sånn tradisjonsmessig. Ingen ser veldig rart på deg om du sier at du spiser rensdyr til jul. Likevel er det like få som velger viltstek som det er som velger torsk. Dette faktum forteller oss et eller annet betydningsfullt og trist om den norske folkesjelen som det ikke desto mindre er utenfor rammene for denne artikkelen å gå nærmere inn på.

Vinner: Rype

Rypen er ikke med i den gjengitte spørreundersøkelsen, men jeg vil ikke havne i samme situasjon som Spellemannsprisen, som på grunn av en teknikalitet ikke kunne dele ut pris til det som visstnok er årets beste album av Todd Terje. Arne Brimi spiser rype til jul, og er det julemat for ham, er det godt nok for meg.

I alle fall: Rype er kanskje en acquired smak, men når den først er acquired, er den til gjengjeld også virkelig en særegen smak. Rypen vinner hårfint over andreplassen, rett og slett fordi den er mer særegen, og selv om rypen spises også utenom julaften, er det ikke mange som spiser det mer enn maksimalt et par ganger om året. En god julemattradisjon bør jo i en viss forstand av ordet være spesiell, slik at man kan knytte den nettopp til julen.

***

Skulle man være snill, kunne man si at det norske folk er et klokt folk, omstendighetene tatt i betraktning. Jeg kan ha forståelse for at rensdyr og rype enten er utilgjengelig eller utenfor hva tradisjonen tillater for mange. Drøyt seksti prosent ender da opp med de akseptable rettene på tredje og fjerde plass, svinestek og ribbe.

Skulle man være mer realistisk, ville man kanskje heller si at det norske folk er et normalfordelt folk: De to store gruppene fordeler seg på fjerde og femteplassen. Omtrent like mange velger tredjeplassen som sjetteplassen, og litt færre velger andreplassen og syvende- og åttendeplassen. Knapt nok noen velger førsteplassen: Vi får altså her som ofte ellers en ganske fin gausskurve, bare uten de elitistiske enerne.

Jeg skal ikke si at norske julemattradisjoner har råtnet på lut. Men når et par hundretusen nordmenn spiser Pizza Grandiosa på julaften, må vi møte dette med noe annet enn ensidig fordømmelse: Vi må forstå det som en forståelig resignasjon.

Vi har noen aldeles glitrende julemattradisjoner her i landet. De velges i dag av et par-små prosent av befolkningen. For å bevare tanken om at julemat er ikke bare noe særegent, men også noe godt, er det flere som bør vurdere å gjøre noen forandringer i menyen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden