Politikk

Reagerer på jøde–omtale

Flere har reagert på at Aftenposten og Dagbladet har valgt å trekke frem at svigersønnen til Donald Trump, Jared Kushner, er jøde.   

12. januar skrev Aftenposten i en artikkel om Kushner:

«… jøden Kushner skal ha presset på for å få David M. Friedman som ny ambassadør i Israel. Den påtroppende ambassa­døren regnes som veldig Israel-vennlig og er en erklært motstander av tostatsløsning med Palestina. 

Det mosaiske trossamfunn (DMT) har klaget på artikkelen og bedt om en beklagelse.

REAGERER: Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske Trossamfund. Foto: ARS
REAGERER: Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske Trossamfund. Foto: ARS

Antirasistisk Senter

– Det antisemittiske er når Aftenposten-journalistene mener at Kushners jødiske identitet forklarer at han angivelig skal  presset på for å få Friedmann som ambassadør. Det er grov gruppetenkning som i tillegg baserer seg på myten om at jøder har en annen lojalitet. Beskyldningen om at jøder har en annen lojalitet er en anklage som er hundrevis av år gammel, sier Ervin Kohn, forstander i DMT.

Han viser til at ingen amerikanske medier har hevdet noe liknende.

–  Slike antisemittiske antydninger ville blitt slått ned på med en gang i USA. Der vet man at jødiske amerikanere først og fremst er amerikanere i valg og politikk, sier Kohn.

Så publiserte Dagbladet en artikkel 25. januar om Kushner, der tittelen dreide seg om ham:

«Hvilken erfaring har han utover å være jøde og inngift?» spør Dagbladets journalist.

 – Det gufne er implikasjonen. Vi forstår implikasjonen med inngifte. Implikasjonen med jøde er ikke noe, med mindre man kobler inn på konspirasjonsteorier, myter og stereotypier, sier Ervin Kohn.

På sosiale medier har debatten gått høylytt. En av dem som har engasjert seg, er Bjørn Gabrielsen, til daglig litteraturanmelder og journalist i Dagens Næringsliv.

– Man kan vanskelig se for seg noen parallell til dette. Man ville for eksempel ikke omtalt Hadia Tajik som muslim i en overskrift. Så er det også en historisk bakgrunn her, det er en sterk forestilling om at jødisk identitet trumfer alt annet. Derfor skal man være forsiktig, sier Gabrielsen, som tidligere har snakket for Kringkastingsrådet om norske mediers dekning av Israel.

Slike antisemittiske antydninger ville blitt slått ned på med en gang i USA. Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfund.

– Er ikke dette bare slapp og dårlig utenriksjournalistikk, det er vi jo godt vant til?

– Ja, dette er mer slapt enn vond vilje, samtidig registrerer man at denne slappheten neppe ville rammet en muslim på samme måte.

Han mener også Dagbladets overskrift er problematisk.

– Overskriften er vanskelig å svelge fordi den normaliserer denne måten å snakke på. Det er en bøllete og guffen uttrykksmåte.

Dette er mer slapt enn vond vilje. Bjørn Gabrielsen, forfatter og journalist.

– Når er det greit å bruke ordet jøde?

–  Det blir på samme måte som man bruker begrepet homo eller kvinne.

– Hva er det med den historiske konteksten som gjør dette spesielt?

– Det er den antisemittiske forestillingen om at det er en kjerne av  jødiskhet som trumfer alle andre sider ved et menneske, og det er også dette antisemitter har brukt for å legitimere drastisk forfølgelse og utryddelse av jøder.

– Hva bør Aftenposten og Dagbladet gjøre?

– Jeg synes det er rimelig å beklage dette, sier Gabrielsen.

Aftenposten beklager

Aftenpostens nyhetsredaktør Tove Tveøy Strøm–Gundersen sier at Aftenposten har beklaget formuleringen som ble brukt i artikkelen i beskrivelsen av Trumps svigersønn, Jahred Kushner.

–  Dette er et begrep som også blir brukt i en antisemittistisk kontekst . Det var ikke vår hensikt å skape den typen negative assosiasjoner. Vi har diskutert dette internt og kommet til at det er riktig å beklage ordbruken.  Vi har i dag sendt en beklagelse til Det Mosaiske Trossamfund.

– Hvordan har dere håndtert saken?

– Vi konkluderer ikke med at hans engasjement rundt Friedmann skyldes at han er jøde. Men dette er jo ikke uinteressant informasjon for våre lesere. Når Rick Santorum kjemper en kamp for strengere abortlover, informerer vi om at han er katolikk. Når Donald Trump har valgt å bruke sin svigersønn som en spiller i Midtøsten – og en av sakene Kushner rapporteres konkret å ha vært involvert i, er utnevnelsen av ny Israel-ambassadør – er det naturlig å nevne at han selv er en ortodoks jøde.

– Sammenheng viktig

Men Dagbladet ser ingen grunn til å legge seg flate.

– Det er viktig å se i hvilken sammenheng Jared Kushners religiøse tilhørighet nevnes. Trump har selv gjort et poeng av at Kushner er jødisk, blant annet for å fremstille seg selv som Israel-venn, og han har allerede satt Midtøsten-politikken høyt på agendaen. At Trump har utnevnt sin egen svigersønn som ansvarlig i Midtøsten, har i tillegg vært omdiskutert fordi Kushner mangler politisk erfaring og tidligere har gitt penger til israelske bosettinger – noe som har bidratt til å så tvil om hans egnethet til å megle fred mellom israelere og palestinere,  sier redaksjonssjef i Dagbladet, Hilde Schjerve.

– Det er også verdt å nevne at det i en amerikansk kontekst ikke er kontroversielt å omtale Kushner som jøde. USAs politikk i Midtøsten og overfor Israel er så sterkt sammenvevd med amerikansk innenrikspolitikk, at de som styrer landet, taper handlingsrom dersom de utfordrer etablerte Israel-sannheter. Det har mange amerikanske presidenter fått merke, sier hun.

Dagbladet er derimot opptatt av at poenget ikke skal brukes i tide og utide.
– Som hovedregel skal vi være varsomme med å gjøre etnisk eller religiøs tilhørighet til et selvstendig poeng. Når det gjelder det jødiske, skal vi være ekstra varsomme fordi vi har med en følsom historisk kulisse å gjøre. Men offentligheten må ikke bli så følsom at det ikke kan nevnes dersom det har relevans i forhold til å opplyse og forklare sammenhenger. Det mener vi det har i dette tilfellet, sier Schjerve.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden