Søndagssamtalen

Redder verden med kapitalisme

Photo: Jacqueline Novogratz / Acumen

– Når de fattige vil betale for produktene vi utvikler, betyr det at de virkelig trenger dem, sier tidligere investeringsbankier Jacqueline Novogratz.

Jacqueline Novogratz omtales som en av de mest innovative personene innenfor filantropi i verden. I 2001 grunnla hun Acumen. Selskapet har investert om lag 100 millioner dollar i oppstartsselskaper og ledere verden rundt, og har bidratt til investeringer i de samme selskapene fra andre investorer på rundt 500 millioner dollar.

Selskapene Acumen investerer i, leverer blant annet ambulansetjenester i India, mobile bankløsninger for småskala bønder i flere land i Afrika og billige solcellepanelløsninger med avdrag på 30-40 cent per dag gjennom mobilbankløsninger.

Acumen var blant de første selskapene i verden som investerte penger i entreprenører i utviklingsland, som jobbet med forretningsideer der de sørget for varer og tjenester til de fattigste i verden, de som lever under fattigdomsgrensen.

– Vi samler inn penger fra filantroper, men i stedet for å gi dem bort, investerer vi pengene som egenkapital eller lån hos entreprenører som vil løse store sosiale problemer innen landbruk, helse, utdannelse og energi i Sørøst-Asia, Øst- og Vest-Afrika, latin- Amerika og i USA, sier Novogratz til Minerva.

Målet til Novogratz og Acumen er å endre måten verden løser fattigdomsproblemet på. Acumen skal være et alternativ til både tradisjonell bistand og markedet. De bruker markedet som en viktig del av løsningen, og i felten opererer de mellom marked og stat.

– Markedet er det mest effektive lytteapparatet vi har, sier Novogratz.

– Om man mottar en gave, takker man gjerne for den, men det er ikke gitt at man bruker den. Når man derimot spør folk om de er villige til å betale for noe, får du ærligere tilbakemeldinger, selv når de kanskje ikke har råd til å betale for tjenesten eller produktet, sier hun.

– Når de fattige vil betale for produktene vi utvikler, betyr det at de virkelig trenger dem.

Novogratz’ tankegang er blitt svært populær.

Jacqueline Novogratz / Acumen

Pengene som investeres må betales tilbake, men de er det Novogratz vil kalle «tålmodig kapital». Selskapene må levere på bunnlinjen over tid, men de får lengre tid på å betale tilbake enn hva en bank ville tillatt, og de får i tillegg grundig oppfølging fra Acumen-systemet. Alle pengene som kommer tilbake, blir så investert i nye prosjekter.

Betaler for energien selv

Novogratz’ tankegang er blitt så populær at hun har gjennomført intet mindre enn fem TED Talks. Store selskaper som Unilever, General Motors, IKEA og EY (Ernst & Young) støtter Acumen og søker råd fra og samarbeid med dem om hvordan de selv kan drive sine selskaper og investeringer på en miljømessig bærekraftig og sosial måte.

– Er det ikke problematisk å la de aller fattigste betaler for tjenester?

– Vi ser først problemet vi vil løse, og deretter på hva slags kapital som trengs. Den første tanken er ikke nødvendigvis at de må betale for tjenestene. I noen av foretakene kommer staten inn, og det blir et partnerskap mellom statlige og private aktører.

– Dersom man bryr seg om utvikling, kvinner, helse og utdanning, er det ingenting som skaper mer positiv utvikling enn elektrisitet.

Målet er å lage systemer som er finansielt bærekraftige over tid, forteller Novogratz. Hvis man er avhengig av pengegaver for å opprettholde aktivitetene, vil selskapene bli lagt ned den dagen de ikke lenger mottar penger. Innenfor utdanning hender det at statene betaler. Men innen for eksempel energi betaler forbrukerne selv.

– Jeg er overbevist om at dersom man bryr seg om utvikling, kvinner, helse og utdanning, er det ingenting som skaper mer positiv utvikling enn elektrisitet, sier Novogratz.

Skjønnheten i et elektrisk lys

Acumen har investert i d.light, som produserer solcellepaneler til montering på tankene til små hus, slik at de fattige kan få elektrisitet. De fleste fattige bruker i utgangspunktet parafin, som er elendig for helsen, brannfarlig og i tillegg skadelig for miljøet.

– Og når de først får elektrisitet, skaper det mange positive ringvirkninger, sier Novogratz.

Jacqueline Novogratz / Acumen

Selv i fattige land har de statlige løsningene vært er å bygge ut elektrisitetsnettverk, men det er dyrt og tar lang tid. Løsninger som for eksempel d.light leverer derfor miljøvennlig strøm til hus og byer der man ellers ikke ville fått det før om lang tid.

Utfordringen har vært å få de fattige til å investere i enheter som koster fra 36 dollar og oppover, forteller Novogratz.

I utgangspunktet er beløpet relativt beskjedent, men det utgjør en voldsom engangsinvestering når man har svært lite, og Acumen og d.light har kommet opp med en løsning: Betalingen foregår via mobilbetaling med summer som tilsvarer det de ellers ville brukt på parafin.

Den digitale utviklingen har altså muliggjort helt nye energi- og betalingssystemer.

– Noe av det vakreste som finnes, er å se en familie skru på lyset i sitt eget hjem for første gang, sier Novogratz. – Og når de først får elektrisitet, skaper det mange positive ringvirkninger.

Meningen med markedet

Etter at Novogratz var ferdig utdannet, jobbet hun i Chase Manhattan Bank, men etter tre år sluttet hun, og etter det har hun jobbet med å skape en bedre verden der markedet og kapitalismen er et viktig redskap.

– Meningen med markedet er å tjene samfunnet.

– Meningen med markedet er å tjene samfunnet, slik meningen med å være et menneske er å tjene samfunnet og bidra til menneskelig vekst og utvikling, sier Novogratz.

De siste 50 årene har man hatt en tendens til å definere suksess ut i fra kriterier som hvem som er rikest eller hvem som er mektigst.

– I dag har vi for mange ledere som fokuserer på seg selv og sine nærmeste, sier Novogratz.

Jacqueline Novogratz / Acumen

– Jeg tror vi har en vilje og et ønske til å bli sett og beundret og å være en del av noe større enn oss selv. Det er også forbundet med å ha suksess. Men vi bør se på hvordan vi definerer suksess og spørre oss selv om vi gir mer tilbake til verden enn vi tar, sier Novogratz.

– Hvis suksess ble målt etter hvor mye menneskelig energi man gir ut i verden, og hvor mye menneskelig verdighet man bidrar til, ville vi ha en veldig annerledes verden, mener hun.

En ny generasjon smarte hoder

Det viktigste målet er menneskelig utvikling, mener Novogratz, og å få et marked og en kapitalisme som setter dette som sitt høyeste mål, handler om å få de rette lederne.

– Vi har et manifest i Acumen: Det definerer ledere som de som ser muligheter der andre ser fortvilelse, som ser investeringer som middel og ikke mål. I dag har vi for mange ledere som fokuserer på seg selv og sine nærmeste.

– Ledere må være det vi kaller moralske ledere.

De selskapene Acumen har investert i som lykkes, har ledere som er visjonære og setter seg mål, og som orker å stå i problemene til de er løst, forteller Novogratz.

– Ledere må være det vi kaller moralske ledere. De må se etter de beste varige løsningene fremfor bare å bli rike.

– Hva er du mest fornøyd med i ditt profesjonelle liv?

– Da Acumen startet opp og begynte å hjelpe en ny gruppe entreprenører som prøvde å løse sosiale problemer i fattige land, til å bli finansielt bærekraftige, ble det sett på som galskap. Men nå er det veldig vanlig, svarer Novogratz.

Før skulle man enten gjøre noe godt eller være en seriøs finansperson. Noen av de som kommer ut av verdens beste skoler nå, stiller helt andre spørsmål, mener hun.

– Acumen er en del av en bevegelse som endrer dette. Hvis man lar seg utfordre til å løse de aller største problemene i vår livstid, vil man nok ikke bli ekstatisk lykkelig, for arbeidet kan være tøft, ensomt og utakknemlig, men man vil oppleve en dypere form for mening og glede, avslutter Novogratz.

Les også Jan Arild Snoens artikkel om billige private skoler i Kenya. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden