Reformer eller stimuli?

Nedgangen i norsk økonomi skyldes ikke en kollaps i etterspørselen. Derfor bør den heller ikke møtes med kraftig vekst i offentlig forbruk, men av strukturelle reformer som øker vekstkraften på lang sikt.

Publisert

Nedgangen i norsk økonomi skyldes ikke en kollaps i etterspørselen. Derfor bør den heller ikke møtes med kraftig vekst i offentlig forbruk, men av strukturelle reformer som øker vekstkraften på lang sikt.

Klassekampen trykket i august et intervju med tre norske økonomer om den økende ledigheten i Norge. Professor Halvor Mehlum, seniorforsker Knut Røed og professor Ragnar Torvik uttrykte alle bekymring for en ledighet som den gang var estimert til 4.5 prosent. ’Vi har mye bedre muligheter til å bekjempe ledigheten enn andre land’, uttalte Røed, som ønsket en ekspansiv finanspolitikk velkommen. Grunnen til at ledigheten får lov til å stige, skyldtes ifølge ham ’ideologi’.

Også Torvik så finanspolitikk som riktig botemiddel. Ledigheten kan ’sette seg fast’, og beveger den seg over 5 prosent, ’må vi virkelig være offensive og sette inn tiltak’. Offentlige investeringer ble av Mehlum vurdert som mer treffsikkert enn skatteletter for å begrense ledigheten, siden det er usikkert hvordan privat sektor reagerer: Blir skattekutt hovedmedisin, vil visstnok arbeidsledigheten stige.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her