Snoen Blogger

Regjeringen har tapt flertallet

Dersom regjeringen skal overleve valget neste år, må den håpe på at asylsøkerne igjen presser mot våre grenser.

Dersom regjeringen skal overleve valget neste år, må den håpe på at asylsøkerne igjen presser mot våre grenser.

I hele år har den blå regjeringen og deres to juniorpartnere hatt flertall på nesten alle meningsmålingene. Men de tre siste målingene viser noe annet. Før disse, i Dagens Næringsliv var flertallet minimalt – 85-84. Så kom Dagbladets måling, som var riktig dårlig for FrP, med 12,6 prosent, og mandattallet falt til 79. I VGs måling var Venstre under sperregrensen, og dermed ble det 79 også der. I sist ute var Vårt Land i dag, der Høyre falt voldsomt, riktig nok fra en uvanlig god måling måneden før, og samlet ble mandattallet 81. At flertallet nå er tapt kan være en tilfeldig svingning. Men trenden er uansett klar. Siden mars har de blå partiene gått jevnt tilbake. (OPPDATERT 6. juni: Også på TV2s måling har flertallet skiftet, fra 87-82 for samarbeidspartiene i mai til 82-87 nå. OPPDATERT 8. juni: Også i NRKs måling har flertallet snudd, men med knappest mulig margin – 84-85. OPPDATERT 10. juni: Aftenpostens måling viser fortsatt borgerlig flertall, og ganske solid 92-77. Så får vi etterhvert se om dette er statistisk støy.)

Kanskje er det bråket rundt kommunereform som slår inn, men da burde Senterpartiet gå frem, og det er snarere tvert imot. Kanskje er det bekymringer rundt arbeidsledigheten, som vanligvis styrker Arbeiderpartiet. Og ganske riktig – AP går tydelig frem. Så det kan være at budskapet om ”for lite, for sent” som begynner å bite. Jeg tviler imidlertid, siden AP er ganske dårlige i kommunikasjonen – særlig har partiet problemer med å bestemme seg for om regjeringen bruker for lite eller for mye penger. Argumentet om at det er feil å redusere formuesskatten er ikke særlig tungt når den faktisk reduseres minimalt i 2016. Arbeidsledigheten har dessuten vært stabil en stund nå, og utsiktene er stabile fremover, slik SSB meldte i går.

Revidert statsbudsjett vakte ikke særlig oppsikt, og avtalen med mellompartiene gikk ganske enkelt i boks. I det hele tatt er konfliktnivået innad i regjeringen og i forholdet til samarbeidspartiene relativt håndterbart for tiden. Kranglingen er ikke verre enn man må forvente, og kan vanskelig forklare nedgangen.

Min favorittforklaring er at det helt siden i fjor høst har handlet om asyltilstrømningen. Fremskrittspartiet falt sakte over lengre tid, og gjorde et elendig kommunevalg. SVs skjebne skremte, men Frp hadde mer å gå på. Så startet presset mot Norges grenser. I starten var situasjonen ganske kaotisk, men etter hvert kom tiltak, både for mottak og retur, i siget. Fra juli til oktober lå Høyre og Frp samlet ganske stabilt, med mellom 34,9 og 36,5 prosent oppslutning i månedsgjennomsnittene hos pollofpolls.no. Men derfra økte oppslutningen hver eneste måned, frem til den nådde en topp i mars med 41,9 prosent.

Asyltallene økte på sin side fra 1386 i juli til 2325 måneden etter, før det virkelig tok av – nesten 5000 i september og godt over 8000 i oktober og november. Økningen i oppslutningen om de blå partiene kom altså litt forsinket i forhold til asyltilstrømningen. Det kan både skyldes at det tar litt tid før slike saker synker inn og det blir klart at problemet ikke forsvinner av seg selv, men også fordi det kunne se ut som om regjeringen ikke helt fant grepet i begynnelsen.

I desember ble grensen til Russland mer eller mindre stengt, og stengte grenser nedover i Europa førte også til kraftig reduksjon i tilstrømningen via Sverige. Så allerede i desember falt antallet asylsøkere ned mot 1000, lavere enn i juli. Deretter fortsatte det å falle, og er nå nede i omkring 200 i måneden. Fortsetter det slik, blir antallet nye asylsøkere til Norge i 2016 det laveste på svært mange år.

Men oppslutningen om de blå forsatte altså å stige i enda noen måneder etter at tilstrømningen kom under kontroll. Det kan forklares både som en belønning for en politikk som virket, og en fortsatt bekymring over at problemet ikke var over. Men fra mars har det gått jevnt nedover med oppslutningen om de blå. Jeg tolker dette som at frykten nå er omtrent forsvunnet og asylinnvandring havner lenger ned på listen over viktige saker. Med 200 flyktninger i måneden kan noen velgere krabbe opp i sofaen igjen, mens andre, i grenselandet til Arbeiderpartiet, kan bekymre seg for jobben isteden.

Vi vet at Frp nesten alltid tjener på at innvandring står i fokus. Og det er da også FrP som har gått mest frem i perioden frem til mars. Men de nye Frp-velgerne (eller egentlig er det vel mange gamle velgere, som satt på gjerdet en stund) har ikke kommet på bekostning av Høyre, som også har hatt en positiv trend.

Kan denne regjeringen blir gjenvalgt neste år dersom andre saker, først og fremst arbeidsledigheten (som riktignok bare rammer deler av landet, men likevel dominerer nyhetsbildet), setter dagsorden? Jeg tror ikke det, selv om jeg langt fra er imponert over Arbeiderpartiets profilering og velgerkommunikasjon. Da blir den litt paradoksale konklusjonen at det som kan redde en regjering der FrP har nøkkelposisjonene i innvandringspolitikken er en ny kraftig økning i asylinnvandringen.

Fra forsiden