DEBATT

Inflasjon skaper nyfattigdom som det går an å gjøre noe med

DEBATT: De med lavest inntekt rammes av sterk kostnadsvekst, og kunne blitt prioritert ved nysalderingen av 2022-budsjettet. Det valgte imidlertid regjeringen ikke å gjøre.

Publisert

«Høy og variabel inflasjon fører til uventede endringer i kjøpekraften. Lønnsinntekt og trygd er normalt ikke beskyttet mot endringer i det generelle prisnivået – i hvert fall ikke på kort sikt. En uventet økning i prisveksten vil derfor redusere kjøpekraften for de fleste husholdninger. Det rammer særlig dem som ikke kan tære på oppsparte midler. I denne gruppen finner vi trolig mange med lave inntekter.»

Sitatet er fra et foredrag sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt på Handelshøyskolen BI i regi av «Centre for Monetary Economics» (CME) 20. oktober i år.

Sentralbanksjefen har helt rett, og vi ser disse utslagene nå. Å holde inflasjonen lav og stabil er viktig, ikke minst av fordelingshensyn.

Et av de eldste triksene for å begrense utgiftsveksten på statsbudsjetter er å unnlate å regulere utgiftsposter for ventet inflasjon, eventuelt underregulere, eller å anslå for lav inflasjon. Alle tre triksene blir brukt i statsbudsjettet for 2023, også i budsjettavtalen med SV. Underreguleringer for prisstigning merkes lite i enkeltår når inflasjonen er lav, men mye når inflasjonen er høy. Det er også lettere å underregulere bevilgninger til svake grupper enn til sterke. De svake har normalt mindre kraft i sine protester.

Statistisk sentralbyrås siste inntektstall, som er fra 2020, viser at om lag 10 prosent av befolkningen lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Andelen har steget gradvis, fra et nivå rundt 8 prosent i årene 1996-2011. Personer med vedvarende lav inntekt er definert som personer i husholdninger hvor den samlede nettoinntekten i minst tre år er lavere enn 60 prosent av medianhusholdningens inntekt. Medianhusholdningene er de som ligger midt i inntektsfordelingen. Inntektsbegrepet omfatter lønninger, næringsinntekter, kapitalinntekter og alle mulig offentlige stønader, fratrukket skatt. Billige eller gratis offentlige tjenester er ikke med i begrepet.

Økningen i andelen med vedvarende lav inntekt er særlig knyttet til en sterk økning i andelen flyktninger her i landet. Enslige forsørgere har også vært inntektstapere gjennom mange år. Mange enslige minstepensjonister har også vedvarende lav inntekt. Mange av stønadene som treffer disse gruppene, er over flere år ikke blitt regulert i takt med prisveksten.

Når flere i utgangspunktet har vedvarende lav inntekt, er det flere som lever helt på marginen. Da tåler de i liten grad negative overraskelser som overraskende høy prisstigning.

En gruppe forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet hvordan endrede pris- og inntektsforhold i år har svekket økonomien til ulike husholdninger. For den gjennomsnittlige husholdning ligger det an til at inntektene i år blir 9000 kroner høyere enn hva som kunne ventes i desember 2021, mens utgiftene blir 27 000 kroner høyere. Det vil si en netto forverring av husholdningenes økonomi på 18 000 kroner.

Nettotapet er størst for de med lavest inntekt, 3,7 prosent, mot 2,7 prosent for gjennomsnittet. De med lav inntekt rammes særlig hardt fordi utgifter til matvarer og elektrisitet tar en en dobbelt så høy andel av deres husholdningsbudsjett enn tilfellet er for de med gjennomsnittsinntekt. Prisstigningen har vært særlig sterk på disse produktområdene. Renteøkninger rammer isolert sett de med høy inntekt sterkest, men fordelingsmessig overdøves det av hvordan inflasjonen rammer de med lavest inntekt.

De med lavest inntekt har minst penger i reserve og lite av utgiftsposter som det er enkelt å kutte ned på. Derfor skal det ikke så veldig mye til før budsjettene ikke lenger holder. Trolig er det det vi nå ser i form av økte matkøer hos Frelsesarmeen og Fattighuset.

Som sentralbanksjefen påpeker, reguleres ikke lønninger, pensjoner og stønader fortløpende når inflasjonen overrasker. Inntekter reguleres i beste fall i ettertid. Lønninger justeres i hovedsak én gang i året, oftest på våren. Alle stønader knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres hver 1. mai. Grunnbeløpet skal da justeres med den lønnsveksten som anslås i revidert nasjonalbudsjett, og eventuelt etterreguleres når lønnsanslagene har vært for lave tidligere. Løpende NAV-alderspensjoner reguleres med et gjennomsnitt av forventet lønns- og prisvekst. Andre stønadssatser reguleres ved årsskiftet, når et nytt statsbudsjett trer i kraft. Ofte blir disse satsene sterkt underregulert i forhold til prisveksten. Det har vært tilfellet for barnetrygden i mange år, og for satsene for hjelpe- og grunnstønad, og det har vært tilfellet med bostøtten.

I statsbudsjettet for 2023 legges det også opp til sterk underregulering av stønadsposter som er viktige for de med lav inntekt. Statsbudsjettet er basert på et prisanslag for 2023 på 2,8 prosent, et anslag som var alt for lavt fra starten av. Stønader legges opp til å justeres i tråd med det, mens noen stønader, som barnetrygden, ikke ble foreslått endret i det hele tatt. I budsjettavtalen med SV økes barnetrygden med 2,8 prosent fra 1. mars 2023. I 2022 ble barnetrygden for barna opp til 6 år økt med 1,3 prosent, som da var inflasjonsanslaget for 2022, og holdt uendret for de eldre barna. Hjelpe- og grunnstønadsstasen foreslås regulert med 2,8 prosent fra januar 2023, etter å ha stått stille siden 2019.

Både i år og neste år blir inflasjonen betydelig høyere enn anslått i budsjettene. I budsjettet for 2022 ble inflasjonen i år anslått til 1,3 prosent, mens den ser ut til å bli på 5-6 prosent. Norges Bank anslo i oktober at inflasjonen i 2023 blir 4,5 prosent, mens budsjettflertallet på Stortinget fortsatt bruker anslaget på 2,8 prosent.

I budsjettavtalen med SV heter det at barnetrygden prisjusteres fra 1. mars 2023. Nei, den gjør ikke det. Inflasjonsanslaget er altfor lavt, og de oppjusterte satsene gjelder ikke for de to første månedene i 2023. Man begrenser noe av nedgangen i barnetrygdens kjøpekraft i 2023, men gjør ingenting for å rette opp det store fallet som fant sted i 2022. Det er positivt at enslige forsørgere får 5000 kroner mer, men det gjelder også fra 1. mars 2023.

Minstepensjonen heves med 4000 kroner fra 1. januar 2023. Det utgjør en økning på 1,7 prosent. Pensjonene skal så reguleres på vanlig måte fra 1. mai ut fra hva som da er antatt pris- og lønnsvekst i 2023.

Det gjøres ingenting for å kompensere for at inflasjonen i 2022 blir mye høyere enn anslått. Det gir en uventet reduksjon i kjøpekraften til viktige stønader i år på opp til 4 prosent. Budsjettavtalen legger kun opp til en viss begrensing i ytterligere kjøpekraftsforverringer i 2023.

Ved nysalderingen av 2022-budsjettet nå på tampen av året, kunne regjeringen ha prioritert kompensasjoner til de med lavest inntekt. Regjeringen har kommet med flere milliarder ekstra til blant annet sykehusene og kommunene, og en rekke andre bevilgningsmottakere. Ekstrabevilgningene til sykehusene blir blant annet begrunnet med høyere kostnadsvekst enn anslått da 2022-budsjettet ble vedtatt. De med lavest inntekt, som også ble rammet av sterk kostnadsvekst, ble ikke prioritert.

Det er en avsporing å hevde at fattigdomsproblemene i Norge skyldes den såkalte «arbeidslinjen». Det skal lønne seg å jobbe, og det er viktig å bistå de som kan til å komme ut i arbeid. Samtidig er det viktig med et sikkerhetsnett som er godt nok til at folk som av en eller annen grunn faller utenfor arbeidslivet, eller trenger ekstra støtte på grunn spesielle omsorgsbehov, likevel kan få økonomien til å gå rundt. For mange synes det ikke lenger å være tilfellet.

Powered by Labrador CMS