Er regjeringen dømt til å tape valget?

Siden årtusenskiftet har partier som sitter med regjeringsmakten tapt mer enn 7 prosent oppslutning. Men det er ingen lov som sier at de blå må tape valget.

Publisert Sist oppdatert

Det koster å ha makt. Partier som sitter med regjeringsmakten taper gjerne oppslutning over tid på meningsmålingene, og de mister oppslutning på en mer håndfast måte når de ber velgerne om å bli gjenvalgt ved neste valg. For eksempel tapte de tre rødgrønne partiene (SV, Ap og Sp) samlet oppslutning med 7,4 prosentpoeng fra 2009 til 2013. Det var som kjent nok til at de mistet regjeringsmakten.

Det samme skjedde ikke den første gangen de rødgrønne partiene stilte til gjenvalg, i 2009. De fikk da omtrent den samme samlede oppslutningen som fire år tidligere (en samlet endring på -0,2 prosentpoeng).  Valget i 2009 fremstår som et unntak fra en generell trend ved stortingsvalg i nyere tid. Mens regjeringer som stilte til gjenvalg på 1950- og 1960-tallet i snitt økte oppslutning med 0,4 prosentpoeng, er det gjennomsnittlige utfallet for regjeringer siden tusenårsskiftet et tap på hele 7,3 prosentpoeng. Det er en trend som ikke lover godt for Høyres og Fremskrittspartiets muligheter til å beholde regjeringsmakten ved valget i høst. For øvrig er trenden ikke unik for Norge. Hvert valg i hvert land har sin unike historie, men helt siden 1980-tallet har forskere observert at det i gjennomsnitt koster å sitte med regjeringsmakten i parlamentariske demokratier.

Går velgerne bare lei?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS