Spaltist

Regulert salg av cannabis og utdeling av heroin til rusmisbrukere kan løse hovedstadens gjengproblemer

En oppløsning av Young Bloods på Holmlia løser «gjeng-problemet» på kort sikt, men ikke på lang sikt, skriver Mats Kirkebirkeland.

Bilde: Lars Akerhaug

Flere sosionomer og mer politi er sikkert vel og bra, men vi må trolig tenke helt nytt for å løse gjengproblematikken en gang for alle.

Gjengproblematikken i Oslo har fått økt oppmerksomhet etter at VG, i en lang og meget god artikkel, beskrev hvordan en tenåringsgjeng på Holmlia ble til gjengen Young Bloods, som beskrives som den største trusselen innenfor gjengkriminalitet i Oslo politidistrikt – uten at politiet eller andre myndigheter har greid å stoppe utviklingen.

Artikkelen beskriver hvordan Young Bloods, med forgreininger til kriminelle nettverk på Vest-Balkan, er blitt en maktfaktor i Oslos underverden.

Volden som gjengen utøver beskrives av politiet som instrumentell. Målet med volden er å beskytte monopoler på kriminelle aktiviteter i visse områder og samtidig utvide markedsandelene i nye områder.

Politiet vurderer det som sannsynlig at gjengen forsøker å bli den primære leverandøren av hasj og marihuana i hovedstaden. De har også, ifølge politiet, tatt over ulovlige poker-klubber i Oslo som tidligere var beskyttet av Hells Angels. Dette beskrev også Aftenposten tidligere i år, da politiet slo til mot fem ulovlige poker-klubber.

Metodene til Young Bloods er svært like de som presenteres i HBO-serien The Wire, hvor sjefen(e) i gjengen opererer en armlengdes avstand unna den reelle kriminelle aktiviteten, samtidig som man, med trusler, benytter barn og ungdom som løpegutter til å utføre det kriminelle grovarbeidet, som for eksempel å varsle når politiet kommer og utføre sluttsalget av de ulovlige rusmidlene. Barn helt ned i 13-årsalderen har blitt tvunget til å selge hasj på enkelte Oslo-skoler.

VG-artikkelen beskriver også at det oppstod uenighet i politiet om hvordan man skulle stoppe utviklingen. Noen ønsket å bruke rå makt, mens andre ville ha bekymringssamtaler og bygge opp relasjoner til guttene, blant annet gjennom å se fotballkamper sammen dem.

Debatten i NRKs Politisk kvarter i forrige uke bar preg av den samme motsetningen. Frp’s innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, gir sosionomene skylden for at kriminelle gjenger på Holmlia har fått vokse og kritiserer utviklingen hvor man har gått bort fra straffereaksjoner mot unge lovbrytere. Byrådsleder Raymond Johnsen (Ap), derimot, ønsket flere sosionomer for å ta vare på og fange opp ungdommen, og hadde ikke tro på at fengsling ville hjulpet i det hele tatt.

Problemet er at ingen av disse strategiene trolig kan løse problemet på lang sikt.

Man bør nå diskutere om reformen burde gått enda lenger.

I mange tiår har det nemlig eksistert gjengmiljøer som kontrollerer det kriminelle markedet i Oslo og i Norge. På 1980-tallet hadde man Tveita-gjengen, en gjeng som bestod av etniske nordmenn som bedrev narkotikaforbrytelser, spritsmugling, torpedovirksomhet og ran frem til 1990-tallet. A- og B-gjengen bedrev mange av de samme kriminelle aktivitetene fra 1900-tallet til og med midten av 2000-tallet, og er også kjent blant mange nordmenn, særlig etter skyte-episoden på Aker Brygge i 2006.

Politiet greide å midlertidig redusere skadevirkningene fra de nevnte gjengene, spesielt for sivilister og uskyldige parter, men man greide aldri å fjerne gjengene for godt (sett bort fra Tveita-gjengen).

Ifølge en Dagbladet-artikkel fra februar i år er det omtrent de samme gjengene som kontrollerer Oslos underverden: Young Bloods, B-gjengen og Young Guns (tidligere A-gjengen).

Klassekampen viser til Statsadvokatembetet i Oslo, som allerede i 2016 advarte mot at gjengkriminaliteten ble verre, og som opplever at situasjonen er forverret i dag. Flere lengre artikler i NRK viser til samme negative utvikling de siste årene.

En oppløsning av Young Bloods på Holmlia løser derfor «gjeng-problemet» på kort sikt, men ikke på lang sikt.

Gjengene i Oslo vil fortsatt tjene penger på innførsel, distribusjon og salg av de «ulovlige» rusmidlene, selv om rusbrukerne ikke lenger blir straffet.

Det grunnleggende problemet er at gjengene tilbyr en rekke ulovlige varer og tjenester som det er sterk etterspørsel etter i den norske befolkningen. Dersom man greier å oppløse og fjerne Young Bloods og de andre gjengene, altså tilbyderne av de nevnte tjenestene og varene, vil det skape et markedssjokk som øker «prisene» og attraktiviteten på å tilby de samme tjenestene i det illegale markedet. Dette gjør det svært attraktivt for dannelse av nye gjenger som kan tilby det samme på markedet.

Skal man virkelig redusere effektene av gjeng-problematikken i Oslo, må man spørre seg om man heller bør fjerne deler av det økonomiske grunnlaget for den kriminelle aktiviteten i seg selv.

Den pågående rusreformen, med mål om å avkriminalisere bruk og besittelse av en brukerdose ulovlig rusmiddel, er et langt og etterlengtet skritt i riktig retning. Men man bør nå diskutere om reformen burde gått enda lenger. Gjengene i Oslo vil fortsatt tjene penger på innførsel, distribusjon og salg av de «ulovlige» rusmidlene, selv om rusbrukerne ikke lenger blir straffet.

Ifølge SSB ble det totale markedet for ulovlige rusmidler anslått til 1,8 milliarder kroner i 2008. Verdien av for eksempel cannabis utgjorde godt over 400 millioner kroner i Norge, kun slått av verdien av heroin, på rundt 800 millioner kroner (side 73 i rapporten).

Av de 1,8 milliarder kronene totalt utgjorde beregnet importverdi 830 millioner, mens salg utgjør 920 millioner kroner. Med en avanseandel på 52 prosent, forstår man at salg og distribusjon av ulovlige rusmidler er svært lukrativt.

I 2008 ble den totale verdien av det illegale norske markedet beregnet til 2,2 milliarder kroner.

«Svanemerk hasjen», skrev kommentator Ola Magnussen Rydje i Dagbladet i april, hvor han argumenterer for regulert salg av cannabis. MDGs Eivind Trædal argumenterer for det samme i Aftenposten denne uken.

Mine Civita-kollegaer, Eirik Løkke og Torstein Ulserød, har også argumentert langs de samme linjene i et Civita-notat, og beregnet bruttogevinsten ved regulert salg av narkotika på samme måte som alkohol til 10 milliarder kroner.

Det er altså betydelige fordeler med et regulert salg av deler av de ulovlige rusmidlene. I 2008 ble den totale verdien av det illegale norske markedet beregnet til 2,2 milliarder kroner. Dersom man for eksempel tillater salg av cannabis på Vinmonopolet og utdeler av heroin på resept til tunge rusmisbrukere, fjerner man alene rundt halvparten av verdien av det illegale norske markedet på 0,04 prosent av norsk BNP.

Dette gjør det betydelig mindre attraktivt for kriminelle gjenger.

Gangster-kongen Al Capone var et resultat av alkoholforbudet i 1920-årene. USA sliter fortsatt med gjenger og mafia, men det er lite av deres virksomhet som er knyttet til salg og distribusjon av alkohol etter at forbudet ble opphevet i 1933.

Det samme gjelder gambling: De første kasinoene som ble etablert i Las Vegas, var styrt og kontrollert av mafiaen. I dag er de største kasino-selskapene børsnotert. Allerede nå ser man tendenser til at legalisering av cannabis i USA har hatt effekt ved vesentlig å redusere importen av cannabis fra de mexicanske kartellene.

Flere sosionomer og mer politi er sikkert vel og bra, men det kan tenkes at vi må tenke helt nytt for virkelig å løse gjeng-problematikken i Oslo en gang for alle. Da kan legalisering og regulering av varene og tjenestene som de kriminelle tilbyr være veien å gå.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden