Snoen Blogger

Religionen forgifter alt

På Minervas hovedside har vi i dag lagt ut min artikkel fra tidsskriftets høstnummer - Religionen forgifter alt. Av plassgrunner ble denne noe forkortet. Tilleggsmaterialet som ikke kom med der har jeg lagt ut nedenfor. Om bevis på kristendommens virkning Richard Dawkins omtaler i sin bok The God Dillusion et…

På Minervas hovedside har vi i dag lagt ut min artikkel fra tidsskriftets høstnummer – Religionen forgifter alt. Av plassgrunner ble denne noe forkortet. Tilleggsmaterialet som ikke kom med der har jeg lagt ut nedenfor.
Om bevis på kristendommens virkning
Richard Dawkins omtaler i sin bok The God Dillusion et av de mest kuriøse forsøkene på å bevise religionens virkning. Den kristne Templeton-stiftelse betalte $2.4 millioner for en blindstudie som skulle påvise bønnens makt. Mer enn 1800 hjerteopererte ble delt i grupper – noen ble bedt for, andre ikke. De medisinske resultatene lot seg ikke påvirke. Eneste unntaket var dem som ble bedt for, og som visste om det. Man skulle kanskje tro at de gjorde det bedre på grunn av en placebo-effekt, men denne gruppen var utsatt for betydelige flere komplikasjoner enn de øvrige, noe forskerne tilskrev stress forårsaket av ”forventningspress”.
Om religiøse er mer moralske
Sam Harris spør i Letter to a Christian Nation hvorfor folk ikke oppfører seg bedre i den delen av USA som er dominert av republikanere og konservative kristne, i motsetning til de mer sekulære, demokratiske områdene. Kriminaliteten er nemlig betydelig høyere i disse republikanske områdene.
Daniell Dennett, som i boken Breaking the Spell forsøker å forklare hvorfor religioner oppstår og er så robuste, påpeker at det er merkelig at ingen av dem som påstår at religion er så bra for moralen har klart å legge frem forskning som beviser dette empirisk.

Christopher Hitchens forteller om en debatt der hans kristne motpart retorisk spurte ham om han ville føle seg sikrere dersom en stor gruppe ukjente menn kom mot ham på gaten, men han visste at de kom fra et bønnemøte. Hans svar var at ”dersom jeg begynner med bokstaven B, har jeg faktisk hatt den opplevelsen i Belfast, Beirut, Bombay, Beograd, Bethlehem og Bagdad” — og i alle tilfellene ville han svart et klart nei.

Om autoritetene

Allerede Seneca beskrev religion som ”ansett av vanlige folk som sann, av de vise som falsk og av de styrende som nyttig”. Det finnes rikelig med historiske eksempler på diktatorer, enten vi kaller dem kongelige eller ikke, som har anvendt religionen på denne måten, som regel med det ferniss at en stabil og sterk statsmakt var nødvendig for å hindre anarki, og derfor var samfunnsnyttig. En allianse med dem som ikke bare kunne true med straff på denne jord, men også med evig fortapelse for alle dem som på ett eller annet vis klarte å lure seg unna myndighetenes straffeapparat, styrket autoriteten.

Både i Bibelen og Koranen er lydighetsbudet veldig sterkt — ordet islam betyr rett og slett ”underkastelse”. Det er ikke rart at makthavere gjennom tidene har hatt stor nytte av disse religionene. Kristendommen inneholdt riktignok en viktig kimme til pluralisme og statsskepsis, gjennom å skille mellom ”det som keiserens er” og ”det som guds er”. Islam, som ble stiftet av ”keiseren” som en statsreligion som begrunnet og legitimerte oppbyggingen av Muhammeds mektige og ekspanderende rike, har ikke et slikt skille. Også her er det imidlertid en utvei, nemlig å erklære de styrende som frafalne, islams fiender (slik bin Laden gjør). Men autoritetene kan altså bare utfordres på islams grunn, ikke gjennom forestillingen om at det finnes en religiøs og en verdslig sfære.

Mer om den blodtørstige gammeltestamentlige guden

De ti bud, som utvilsomt inneholder noen viktige, om enn ikke særlig originale leveregler, gjelder tydeligvis ikke for Guds representanter (bortsett fra de mange som gjelder den blinde lydigheten til gud, da). Hva er det første Moses gjør etter å ha få overlevert de ti bud på Sinai berg, der det bl.a. heter at ”du skal ikke drepe” (2. Mosebok, kap. 32): Etter å ha  funnet ut at folket i hans fravær har trosset ham (og dermed gud) og bygd avgudsbilder (Gullkalven), beordrer han prestekasten levittene til å drepe så mange de bare klarer. Det viser seg å være omkring 3.000. ”Slå i hjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende!” som det så vakkert heter i Bibelen.

Lot nektet å overlevere besøkende engler til mobben i Sodoma, men tilbød dem sine jomfrulige døtre isteden, uttrykkelig på vilkår av at mobben kunne gjøre akkurat som de ville med dem. (1. Mosebok 19: 7-8). Litt senere i kapitlet setter Lot barn på begge sine døtre, på deres initiativ. Husk at Lot var det mest moralske menneske Gud kunne finne i Sodoma. Lots hustru var i utgangspunktet også av de gode, men siden hun ikke adlyd gud, men så seg tilbake, måtte gud selvsagt drepe henne. Lydighet fremfor alt!

I Dommernes bok kap. 11 fortelles historien om krigsherren Jefta, som lover å gi gud den første han møter etter slaget, dersom gud vil gi ham seieren. Han vant selvsagt, og den første som kom ham dansende i møte var hans eneste barn. Den unge jomfruen insisterte selvsagt på at han måtte holde sitt løfte til gud, og derfor drepte han henne. Avslutningen av kapitlet er kanskje det mest hårreisende: ”År etter år går Israels døtre av sted for å prise Jeftas datter fire ganger om året”.

Kan noen være snill å forklare meg hvilket moralsk høyverdig budskap som presenteres her?

Om velstandens og frihetens fiende

Den største autoriteten på de lange linjer i verdens økonomiske utvikling, Angus Maddison, viser at frem til omkring 1820 bedret forholdene seg knapt nok. Den årlige økonomiske veksten pr. innbygger på verdensbasis lå omkring 0,05% pr. år fra år 1000 til 1820. Den etterfølgende eksplosjonen i økonomisk vekst, som nå har gitt allmenn velstand til en stadig voksende del av verdens befolkning, har mange opphav. En av de viktigste er den innovasjonskulturen — teknisk, økonomisk og politisk som på mange måter kan føres tilbake til opplysningstankens gjennombrudd. Kristne apologeter peker gjerne på at denne innovasjonskulturen først oppsto i kristne land. Ateistens svar er at det nok er riktig, men det skjedde gjennom en langvarig og martyrrik kamp mot Kirken og kristendommen.

Augustin har fått mye pen omtale i Minerva, blant annet i Kristian Meisingsets artikkel i nr. 2/2007, men han kommer vesentlig dårligere ut av disse bøkene. Ved siden av å være en sterk talsmann for arvesynden, altså at vi står ansvarlige for det andre har gjort, og av tortur i religionens tjeneste, advarte han på det sterkest mot nysgjerrighet — å forsøke å avsløre naturens mysterier. Luthers kamp mot fornuften er velkjent, og siteres av Dawkins og Hitchens: ”Fornuften burde ødelegges i alle kristne” og ”enhver som ønsker å være en kristen, bør røske øyet ut av sin fornuft”. Onfray peker på kristendommens grunnleggende fiendskap mot kunnskap, helt fra beretningen om syndefallet. Den handler jo nettopp om at Adam syndet da han spiste fra kunnskapens tre, og selv ville skaffe seg evnen til å skille mellom rett og galt. Gud vil ikke ha noe av det. Lydighet fremfor alt!
Da Augustin og Luther tapte denne kampen, vant menneskeheten. Da den kristne kirke i Europa gradvis mistet sin til dels totalitære makt over menneskets sinn, fikk vi en blomstring som også etter hvert utryddet reell fattigdom i disse landene. Et slikt gjennombrudd kom aldri i den muslimske verden.
Ikke bare virket kristendommen som en demper på den frie tanke og dermed på innovasjon, men svært mye av det lille som var av overskudd i de kristne rikene ble brukt til å bygge store katedraler til guds ære eller fø på presteskapet og klostervesenet. Som Dawkins skriver: ”En katedral i middelalderen kunne forbruke hundre mann-århundrer under byggingen, men ble aldri brukt til bolig eller for noe gjenkjennelig nyttig formål.” Dette er langt fra unikt for kristendommen. Tenk bare på ressursene som ble brukt i til bygging av gravmæler og templer i Egypt og det gamle Sør-Amerika.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden