Redaksjonen blogger

Reservasjonsrett for leger – ikke stortings-representanter

Det er en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker å avbryte svangerskapet, å gi henvisningen videre i helsetjenesten.

Det er en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker å avbryte svangerskapet, å gi henvisningen videre i helsetjenesten.
 
Å avbryte et svangerskap er et moralsk dilemma. Dette er etisk komplisert, og gode verdier kan peke i forskjellige retninger. Det må være rom blant alle, også leger, for å synes abort er feil, selv om loven gir kvinner rett til dette under visse vilkår.
 
Lovgiverne, Stortinget, har bestemt er at det er kvinnen — i blant: jenta — som selv har den fulle rett til å avgjøre om hun ønsker å avbryte et svangerskap slik eller ikke. Ikke fordi at lovgiverne mener at barnet er uten verdi før 12. uke, eller at dette er uproblematisk. Men fordi av alle alternativer, er det etter flertallets syn best at kvinnen selv til slutt avveier dette verdivalget.
 
Da er det en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker dette, å gi henvisningen videre i helsetjenesten. Fastlegen er første møte kvinnen har med helsevesenet. Hun skal da få medisinsk veiledning, ikke bli møtt med en enkelt leges egne moralske oppfatninger. Det samme gjelder par som ønsker hjelp for å få barn.
—–
Disse ordene kunne jeg ha skrevet selv – men det har jeg ikke gjort. De tilhører helseminister Bent Høie (overskriften unntatt), i en sak han skrev her hos Minervanett i februar i fjor, hvor han gir et godt forsvar for dagens praksis med at leger kan reservere seg mot å utføre inngrep, men ikke mot å henvise til disse inngrepene. Også partiet Høyre har skrevet fornuftig på egne nettsider om hvorfor de støtter dagens praksis.
 
I dag ble det klart at Høyre binder sin stortingsgruppe til å stemme imot sin egen politikk i dette spørsmålet, det vil si at alle Høyres representanter pålegges å stemme for reservasjonsretten. Nå bør ikke dette komme som noe sjokk på Høyres stortingsrepresentanter – de har jo allerede godtatt regjeringsplattformen, inkludert dette punktet. Det er allikevel interessant å merke seg, all den tid Høyre har tradisjon for å la representanter stemme etter egen overbevisning i slike moralske spørsmål. Det kan jo også fremstå som om at fastlegers rett til å reservere seg mot slike henvisninger, basert på personlige, moralske avveininger, veier tyngre enn stortingsrepresentantenes rett til å reservere seg mot å være med på slike vedtak, basert på sine personlige, moralske avveininger.
 
Politikken er selvsagt slik at man av og til må gå på akkord med sine tidligere meninger og uttalelser når man inngår kompromisser og skifter roller. Det er allikevel synd at Høyre har snudd i denne saken, og nå etter min mening gir legens moralske dilemma forrang foran pasientens moralske dilemma. Som om abort er noe kvinner tar lett på. Som om det er viktigere hva legen føler om assistert befruktning (eventuelt kun for foreldre av samme kjønn) enn hva foreldrene gjør. Som om leger med slike moralske forbehold ikke fritt kunne velge en hvilken som helst annen funksjon innenfor helsesektoren enn akkurat portvokterrollen som fastlege.
 
Det er heller ikke så lett å forstå hvorfor Høyre måtte gi KrF denne seieren – stikk i strid med eget program. Hva kunne KrF tilby i bytte, som var verdt en slik snuoperasjon, og særlig i en sak hvor man allerede har gått gjennom smerten ved intern uenighet i partiet? For dette avtalepunktet ser ut som en ren hestehandel, og bærer ikke noe slags preg av kompromiss eller forsøk på å finne en alternativ løsning som alle kunne leve med. Venstre nektet da også å bli med på dette punktet i avtalen. For småpartiene er saken også en påminnelse om at Regjeringen kun trenger ett av de små partiene for å få flertall. Det første eksempelet på slik splitt-og-hersk kom altså allerede før Regjeringen tiltrådte.
 
Å gi leger reservasjonsrett vil selvsagt ikke gjøre abort umulig eller ulovlig igjen, slik enkelte ser ut til å mene. Men særlig på små steder med få fastleger kan det medføre en innstramming i den reelle valgmuligheten.
 
Spørsmål om svangerskapsavbrudd er et moralsk vanskelig spørsmål. Men det er gode grunner til at vi her i Norge har kommet til at den beste løsningen er å la dette være opp til den enkelte å vurdere. Alternativene har vist seg å være dårligere. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden