Spaltist

Resetts personkampanjer er en trussel mot ytringsfriheten

Ingen mestrer «raserifelle»-metoden like godt som Resett-redaktør Helge Lurås, skriver Anders Skyrud Danielsen.

Nettstedet Resett sier de vil utvide rommet for ytringsfrihet i Norge. I realiteten innskrenker de det.

Påskeferien er en stille tid for mange nordmenn. Unntaket i år var for ansatte ved nettstedet Resett.no. Twitter-brukere fra venstresiden satte i gang en kampanje med å fortelle annonsører at de så annonsene deres på nettstedet. Mange bedrifter valgte å ta grep for å hindre at annonsene dukket opp på det sterkt kontroversielle nettstedet.

Hele spetakkelet endte som tema på NRKs Debatten, som tok diskusjonen om Resett – om de driver med journalistikk, om kampanjen mot dem var riktig, og om de er rasistiske. Debattprogrammet hadde spurt skribent Christopher Pahle om en gjennomgang av noe av det Resett hadde skrevet den siste tida. Det er mulig det var det første møtet med nettstedet for mange nordmenn, og mange satte nok kveldsmaten i halsen. Mye av nettstedets fremferd er drøy kost.

Resett tilhører en ny underskog av alternative medier som har tatt de vestlige demokratiene med storm. De nye mediene er tegn på den voldsomme polariseringen de vestlige samfunnene gjennomgår for tiden, der harde kamper om både verdier og sannheter har flyttet inn på nye arenaer på internett. Disse nye arenaene medbringer nye metoder, som setter det liberale demokratiet på prøve.

Raserifelle

Nils August Andresen har skrevet her i Minerva om metoden med såkalte «raserifeller» («ragebaits»). Det engelske ordet ragebait er en variant av det mer kjente clickbait – en felle som skal få deg til å trykke, for eksempel med overskrifter som «Du vil ikke tro hva…» eller «Slik får du…». En raserifelle er en post på internett som genererer interaksjon (klikk, likes eller delinger) ved å spille på saker eller mennesker de vet mulige lesere blir sinte av.

På Twitter denne uken har Resett for eksempel delt en negativ sak om kriminalitet i Malmö med følgeteksten «Ser du lyst på utviklingen, eller?». At enkelte svenske byer, som Malmö, har mistet kontrollen over kriminaliteten på grunn av høy innvandring fra ikke-vestlige land, er et velkjent tema på ytre høyre. Det er selvfølgelig ingen der som ser lyst på utviklingen, og artikkelen er utelukkende ment å vekke raseriet hos leserne. Resett har få lesere sammenlignet med de største mediehusene, men ofte langt flere delinger.

Personkampanjene

Raseri vekker også saker om enkeltpersoner Resett-leserne ikke liker. Det kan være kjente, og i enkelte kretser kontroversielle, politikere som Lan Marie Nguyen Berg og de siste ukene Sveinung Rotevatn. Men det er også debattanter og enkeltpersoner langt nede i samfunnsdebatt-hierarkiet. Mest kjent er kanskje den massive kampanjen Resett har kjørt mot dikteren, studenten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali.

I løpet av 2018 publiserte Resett godt over 100 enkeltstående artikler der Sumaya Jirde Ali, som bare med godvilje kan sies å være en offentlig person, var nevnt. Noen artikler var tilsynelatende nøytrale om hva hun foretok seg, andre både drøye og rasistiske. Det kanskje verste eksempelet sto den pseudonyme skribenten Mumler Gåsegg for, som kalte Jirde Ali for «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Resultatet for Jirde Alis del var at hun levde med enorme mengder hets sendt på SMS, Facebook-meldinger og alle andre steder hun kunne nås, og måtte til slutt gå med voldsalarm fra politiet.

Eksempelet med Jirde Ali er kanskje det groveste i Resetts korte historie, men det er langt fra det eneste. Resetts helt spesielle metode der de kombinerer raserifeller med personkampanjer, er en velkjent taktikk fra nye, alternative medier på ytre høyre. Metoden er kanskje mest kjent fra internasjonale nettsteder som opererer i tradisjonelt langt mer polariserte samfunn enn vårt, men også her hjemme har vi etterhvert fått et par eksempler, som rights.no, document.no og Ja til bilen i Oslo.

Likevel er det ingen som mestrer denne metoden like godt som Helge Lurås, Resetts redaktør. Resett har stabil finansiering, og mulighet til å publisere et stort volum raserifeller. Gjennom sterkt ensidige og tendensiøse artikler kan de holde leserne sine både engasjerte og sinte. Disse rasende leserne blir så et verktøy Resett kan bruke mot sine motstandere.

Hundefløyta

Det som for mange startet hele annonsekampanjen mot Resett var en kommentarartikkel fra Helge Lurås 14. april. En helt vanlig person hadde publisert en helt alminnelig og saklig kommentar om at han hadde opplyst enkelte bedrifter om at deres annonser dukket opp hos Resett. Resett så dette som et voldsomt angrep på ytringsfriheten. Hvorvidt bedrifters valg av annonseplasser representerer en trussel mot ytringsfriheten, lar jeg ligge akkurat her. Det interessante i denne sammenehgen er redaktør Lurås’ svar.

Lurås skrev i en kommentar at personen «fortjente litt oppmerksomhet», og la ut kommentaren med fullt navn og bilde til vedkommende. Dette er et eksempel på hvordan Lurås og Resett kan bruke verktøyet med rasende lesere de har bygget seg opp som et våpen, og rette dette mot motstandere. Metoden er brutal, og konsekvensene store for dem som rammes.

Personen som hadde skrevet denne kommentaren, var en vanlig person uten noe apparat rundt seg til å ta imot og avlaste dersom det skulle komme den typen hets og trusler som for eksempel Jirde Ali har mottatt.

En annen person som fikk litt «oppmerksomhet» fra redaktør Lurås, var psykolog Karl Eldar Evang, som også deltok i annonsekampanjen mot Resett. I Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt ble hans jobbadresse lagt ut etter at noen hadde spurt hvor han holdt til. Det er overflødig å nevne at konsekvensene kunne blitt store og alvorlige dersom noen av de rasende radikalerne hadde møtt opp på Evangs kontor.

Denne metoden er en form for «hundefløyte»: Resett blåser i fløyta og vet at de riktige menneskene vil forstå hva «fortjener litt oppmerksomhet» betyr, og regner med at vi andre ikke hører den. Dette er jo bare vanlig journalistikk, kan de si. De dekker jo bare noe som er interessant for deres lesere?

Politiske kampanjer med høy risiko

Det er riktig at det sikkert ikke er noe formelt å «ta» Resett på i forbindelse med disse raserifellene og personkampanjene. Det strider ikke mot ytringsfriheten å legge ut bilde og navn av enkeltpersoner som «fortjener litt oppmerksomhet», selv om det strider mot en rekke presseetiske prinsipper. Vi vet likevel at dette er en form for metode eller journalistikk som medfører både høyst reell og stor risiko for objektene i sakene.

Av alle land i vesten burde nettopp Norge være ekstra var på hvor langt politiske ekstreme som har blitt radikalisert på internett kan gå. Lurås og Resett er ikke politiske ekstremister som fortjener å slås i hartkorn med voldelige individer. Men de, som alle oss andre, har et ansvar for at samfunnet vårt er sikkert for alle som deltar i den offentlige debatten – uansett om de er finansiert av annonser eller ikke.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Resett-metoden

Per nå er kan vi ikke si at det er trygt å «delta i debatten» hos Resett – for eksempel gjennom å bli omtalt i nettsakene deres. Selvfølgelig kan ingen medier garantere for dette, men forskjellen er at seriøse mediehus som VG, Dagbladet, NRK, Aftenposten og her i Minerva, tar aktive grep for å ivareta sikkerheten. Noen av disse mediene har stengt kommentarfeltene for godt. Det er et drastisk grep som kanskje ikke er riktig for et medium som Resett. Andre anonymiserer eller pseudonymiserer objekter, omtaler med varsomhet eller sørger for at flere sider av saken kommer fram i konteksten. Alle mediene kontakter sine objekter – noe Resett bare gjør en sjelden gang.

Dersom Resett ønsker å bli sett på som et seriøst nyhetsmedium som blir tatt på alvor i den politiske debatten, ligger ballen på deres banehalvdel nå. De er nødt til raskt å komme på banen og beklage de godt dokumenterte tilfellene der sikkerheten til helt vanlige mennesker er blitt satt i fare. Så er de nødt til å fortelle resten av oss i samfunnsdebatten hvilke rutiner og tiltak de nå vil sette i stand for at det skal være sikkert å uttale seg kritisk mot nettstedet. Det er ikke min eller noen andres oppgave å fortelle Resett hvilke tiltak akkurat de må innsette.

Dersom Resett ikke gjør noen av disse tingene, til tross for at konsekvensene for dem de har omtalt, er godt dokumentert, betyr det at Resett lever fint med den skade og ulempe de påfører andre. Kanskje ønsker de det til og med.

Resetts uttalte mål er å utvide rommet for ytringsfriheten i Norge. For øyeblikket bidrar de mest til å innskrenke det.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden