Nyhet

– Revolusjonært, venstreradikalt og apokalyptisk

Civita-historiker Bård Larsen mener Extinction Rebellion fremstår som en venstreradikal og revolusjonær gruppe. Derfor er han er skeptisk til at 25 norske akademikere og kulturpersoner stiller seg bak deres manifest.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

Civita-historiker Bård Larsen er skeptisk til at flere profilerte nordmenn stiller seg bak Extinction Rebellions manifest i sin støtte til elevdemonstrasjoner for klimaet.

I et støtteopprop for elevdemonstrasjoner for klimaet skrev 25 norske akademikere og kulturpersoner sist uke at de stiller seg bak opprørserklæringen til Extinction Rebellion Norge. Minerva har nylig vist hvordan gruppen fronter radikale samfunnsendringer som løsning på det de mener er en prekær klimakrise.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Minervas redaktør Nils August Andresen har tidligere kritisert oppropet for det de mener er en antidemokratisk tone.

Også Bård Larsen, historiker i Civita, reagerer på at forfatterne av støtteoppropet stiller seg bak det han mener fremstår som en venstreradikal og revolusjonær gruppe.

– Stusselig fra voksne mennesker

– Manifestet deres er jo en form for venstreradikal holisme, og ikke miljøholisme. Den eneste måten å redde planeten på et å innføre en venstreradikal omkalfatring av samfunnet, fra topp til bunn. De er i tillegg revolusjonære og avviser heller ikke vold – hvis den er nødvendig, slik de oppfatter det. Her finnes alt som er på den venstreradikale plakaten om dagen: Identitetspolitikk, radikal feminisme, kamp mot individualisme for kollektivisme, antikapitalisme, mot økonomisk vekst osv.

Selv om Larsen stiller seg tvilende til at alle som har skrevet under på støtteoppropet har lest manifestet til Extinction Rebellion, mener han at det både er urovekkende og stusselig at de stiller seg bak dette.

– Det er stusselig å se at det finnes såpass liten bevissthet rundt liberalt demokrati, også blant folk med høy utdannelse. Hva det skyldes er ikke lett å si. Noe skyldes nok en genuin uro for samtiden. Men noe skyldes nok også at vi alltid har hatt innslag i offentligheten av folk som driver med uansvarlig autoritær salonglek.

Revolusjonære målsetninger

Larsen knytter dette til en trend der radikale grupper vinner stadig økt popularitet.

– Liberalt demokrati er in the funk og for mange fremstår utålmodige, autoritære og kompromissløse ideer som relevante løsninger på våre dagers problemer.

Larsen sier videre til Minerva at det at ytre venstre slenger seg på miljøsaken ikke er noe nytt. Og at klimakrisen passer godt inn i det ytre venstres revolusjonære målsetninger, når de fremholder at radikale omveltninger må til.

– Ytre venstre har alltid vært preget av endetidsforestillinger og gjenfødelse, det som kalles millenarisme. Det ligger litt i den revolusjonære logikken: Det må tross alt være gode grunner for revolusjon.

– Så for å si det litt slemt er apokalyseforestillinger om klimaet en ypperlig fjøslykt for sosialisme i det 21. århundre.

-Er det fare for at ytterliggående grupper kan se på det å formidle et klimaapoklytisk budskap som et strategisk virkemiddel for å rekruttere flere til sin revolusjon?

– Her er det lett å bli drama queen. Det er jo ingen grunn til å frykte revolusjon i dag. Vi må ikke glemme at folka bak Extinction Rebellion representerer en nesten sekterisk form for venstreradikalisme. I alle fall foreløpig. La meg heller si det slik: Det vi ser rundt i den vestlige verden i dag er en polarisering der de autoritære kreftene et stykke på vei lykkes i å trekke opinionen i deres retning. Hvor det vil ende vet vi aldri, det er jo ikke sånn at det liberale demokratiet er uangripelig.

– Jeg tror vi har kommet dit at alle former for angrep mot liberalt demokrati har en viss skadeeffekt. Så kan man stille spørsmålet til de som velger å lefle med sånne tanker: Vil dere like det som kommet etter liberalt demokrati? Tror dere en styreform uten maktfordeling vil se så annerledes ut enn de katastrofale resultatene vi har sett før? Det ligger et stort ansvar her også, for ungdommers bevissthet rundt demokrati er nedadgående. De ser ikke alltid forskjellen på liberalt demokrati og det vi kaller for majoritetstyranni.  

Oppropet ble skrevet som en støtte til klimastreiker som barn og unge gjennomfører i disse dager.

– Burde voksne vært spesielt kritiske til hva slags grupper de fronter i en slik sammenheng?

– At barn og unge er opptatt av miljøet er lett å forstå. Det er håndgripelig og intuitivt. Men de har selvsagt ikke peiling på venstreradikal diskurs. Jeg synes det er utspekulert at venstreradikale grupper prøver å utnytte den uro barn føler på.

Prekære utfordringer

Mange vil fremholde at klimakrisen er såpass alvorlig og prekær at det også rettferdiggjør bruk av radikale virkemidler. Det er nettopp også rasjonalet bak Extinction Rebellion, som fremholder bruk av ulovlige aksjonsformer, som gateopptøyer og blokkering av offentlige veier som eneste gjenstående måte å redde verden fra artsutryddelse og katastrofe.

Årsaken mener de, er at politikere og andre, til tross for gjentatte advarsler har latt det skure og gå i flere tiår uten å ta klimatrusselen på alvor.

Det er også gjennomgangstonen i støtteoppropet.

-Er ikke dette et poeng? Må det ikke radikale virkemidler til for å svare på en slik prekær situasjon?

– Jo, kanskje må det radikale virkemidler til. Men radikale virkemidler er ikke det samme som systemskifte og oppløsning av representativt demokrati og ”samfunnskontrakten”. Det er mye å si om dette. Det er også et spørsmål om realisme, om økonomisk bærekraft og ulike syn på virkemidler.

– Mitt poeng er egentlig ganske enkelt at autoritære regimer er synonymt med brudd på menneskerettighetene, men også at autoritære regimer har den logiske konsekvens at de som sitter på makta bruker det meste av tid og energi på å holde på makta og bekjempe sine fiender, ikke på å oppfylle den utopien de har forlovet sine tilhengere. Sånn går det uten maktfordeling, altså når ingen er der for å kontrollere makta. Eller vokterrådet, for å koble det opp mot Extinction Rebellion og deres mer eller mindre bevisste følgere.

Larsen har imidlertid ikke tro på at revolusjon og dramatiske samfunnsendringer er svaret på verdens klimautfordringer;

-Svaret deres er nabolagskomiteer, direkte demokrati og rådsforsamlinger, ting som har vært prøvd før og endt i katastrofe, fordi uten maktfordeling er det alltid demagogene og bøllene som får siste ordet. Det er bare å se på den utrolige rettskaffenheten Extinction Rebellion legger for dagen. Tenk deg hvordan et allmøte ville se ut hvis noen forsøkte seg med innsigelser.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden