Kommentar

Rike og fattige eldre

De fleste av dagens pensjonister har god økonomi.

Bilde: Pixabay CC0.

Det virker fremdeles provoserende å påpeke at alderspensjonistene er landets rikeste aldersgruppe og at få av dem sliter økonomisk.

På tirsdag deltok jeg i Dagsnytt 18, sammen med Pensjonistforbundet Jan Davidsen og arbeidsminister Anniken Haugli, i forbindelse med det såkalte trygdeoppgjøret. Det har falt mange, særlig pensjonister tungt for brystet at jeg påpekte to ting: Pensjonister flest er velstående, og de som sliter økonomisk er få, og færre enn i andre aldersgrupper. Noen seere ble nok også irritert over min noe aggressive stil overfor Davidsen. Men la oss isteden konsentrere oss om noen viktige fakta.

Landets rikeste aldersgruppe

Formuesregnskapet til Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at i 2017 hadde en gjennomsnittlig enslig over 67 år en nettoformue på mer enn 3 millioner kroner, mot 826.000 for dem mellom 30 og 44 år. Et pensjonistpar kommer ut med mer enn 5,3 millioner, hvorav over en million i rene bankinnskudd og nesten like mye i aksjer og andre verdipapirer.

Pensjonistforbundet klager år etter år på pensjonene. Det er riktig at de oppreguleres med 0,75 prosent mindre enn lønnsveksten til dem som jobber. Og de siste årene har ikke lønnsveksten vært mye å skryte av. Men regjeringen har lagt på ekstra til pensjonistpar og minstepensjonister i de fleste av de siste årene. Pensjonistpar fikk henholdsvis 4.000 og 1.000 ekstra per person i statsbudsjettet for 2016 og 2018. Minstepensjonistene har fått 4.000 kroner i alle budsjettene fra 2016 til 2019. En liten skattelette særskilt for pensjonistene har regjeringen også lagt inn.

Fra 1990-tallet og inntil nylig økte pensjonistenes inntekter betydelig mer enn for andre husholdninger, noe vi blant annet kan lese ut av det dokumentet som ligger til grunn for årets lønnsoppgjør. Fra 2015 har økningen i gjennomsnittspensjonen fra Folketrygden vært omtrent den samme som lønnsøkningen for dem som jobber.

Mange «fattige» har penger i banken

Så langt er det mange som følger meg, men så kommer standardinnvendingen: Men hva med minstepensjonistene? Selvsagt er det forskjell mellom pensjonistene, men forskjellene dem imellom er faktisk mindre enn for oss andre.

Jeg kunne svart at det blir stadig færre minstepensjonister, men et bedre svar er at de aller fleste av disse også klarer seg bra. SSB har tall fra 2014 for de pensjonistene som har så lav inntekt at de havner under EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekten, i alt 10 prosent av pensjonistgruppen.

De fleste av disse hadde betydelige midler i banken – i gjennomsnitt 207.000 kroner, fratrukket gjeld (s. 28). Dersom vi legger til verdien av boligen, var pensjonistene med lav inntekt i gjennomsnitt millionærer. Til sammenligning hadde de med lav inntekt under 54 år praktisk talt ingen formue, og dermed lite å gå på.

Andelen eldre med lav inntekt har dessuten falt over lengre tid, og var i 2016 for første gang lavere enn for befolkningen som helhet. Økningen i minstepensjonen de siste årene burde ha redusert andelen ytterligere.

Få oppgir økonomiske problemer

Selv pensjonister med lav pensjon har altså i stor grad en reserve. Det forklarer at i en Sifo-undersøkelse fra 2013 sier nesten ingen eldre at de har økonomiske problemer. En til to prosent hadde hatt problemer med å betale en regning siste år, og omkring 3 prosent betegner sin økonomi som dårlig, langt færre enn blant de yngre aldersgruppene. Det samme bildet finner vi i Levekårsundersøkelsen fra 2017. Jeg gjengir figuren som viser andelen som oppgir at de mangler minst ett av fire materielle goder det er spurt om.

Som vi ser kommer enslige pensjonister langt bedre ut enn enslige i andre aldersgrupper (omtrent på linje med ungdom som bor hjemme). Pensjonistpar er den gruppen som i minst grad mangler materielle goder – det dreier seg om bare tre prosent.

Tillegg: Andelen alderspensjonister som har så dårlig råd at de mottar sosialhjelp var i 2017 bare 0,2 prosent, mot 2,1 prosent i befolkningen samlet, når vi holder innvandrerbefolkningen utenfor.

Man kan alltid finne unntakene som sliter økonomisk, men poenget er altså at det er færre av dem blant alderspensjonistene inn i andre grupper. Da gir det ingen mening å gi et generelt inntektsløft til landets rikeste aldersgruppe, slik Pensjonistforbundet krevet. Noe mer forståelig er ønsket om å gi et løft for dem med lavest pensjon, men heller ikke her er argumentene sterke. De aller fleste av disse klarer seg også godt.

Istedenfor å løfte pensjonistenes økonomi, bør det offentlige prioritere tjenester. Standarden på dagens eldreomsorg varierer mye i ulike deler av landet, og i mange steder er det fremdeles betydelige mangler. Det er bedre å tette disse hullene enn å gi enda mer penger til pensjonister som klarer seg fint selv.

**

Et lite etterord: Min farmor, som bodde på gård og aldri hadde hatt «utearbeid», fikk da hun ble pensjonist plutselig betydelig egen inntekt – minstepensjon. Hun var ikke vant med å bruke penger, så mye av pensjonen ble rett og slett gitt bort.

Jeg ble minnet på dette da jeg leste et mye delt innlegg hos Nettavisen i dag, der en pensjonist går i rette med meg. Hun forteller at hun har vært hjemmeværende hele livet, og nå mottar snaue 13.000 kroner i pensjon i måneden, noe som forteller meg at hennes mann også mottar pensjon. Så spør hun retorisk: «Hvor langt tror Snoen at jeg og mange med meg kommer med dette?»

Hun har altså gått fra ingen egen inntekt til minstepensjon. Det burde da føles som en forbedring?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden