Det er duket for svært kaotiske forhandlinger

Den ultimate guiden til de svenske regjeringsforhandlingene finner du hos Minerva.

Publisert   Sist oppdatert

Til tross for at 6002 av totalt 6004 valgkretser er ferdig talt opp, er resultatet av det svenske riksdagsvalget fremdeles uklart. Den foreløpige opptellingen viser at den rødgrønne blokken har fått 144 mandater, den borgerlige alliansen 143 mandater og Sverigedemokraterna 62 mandater.

Vi må derfor vente til onsdag – når opptellingen av til sammen 200 000 utenlandsstemmer og sent innkomne forhåndsstemmer er klar – før vi vet hvilken av blokkene som ble størst.

Når opptellingen er klar, vil forhandlingene om hvem som får danne regjering virkelig kunne begynne.

Dette er den videre prosessen:

1.   Valg av talmann

Det første spørsmålet den nye Riksdagen vil måtte ta stilling til, er valget av talmann (tilsvarende den norske stortingspresidenten). Valget av talmann er viktig fordi det er talmannens oppgave å sondere det politiske landskapet og peke ut partiet som får i oppdrag å forsøke å danne ny regjering.

Dersom et forslag til talmann får mer enn 50 prosent av stemmene i Riksdagen, er talmannen valgt. Dersom ingen av de foreslåtte kandidatene oppnår 50 prosent tilslutning, vil voteringen gjentas i opptil tre runder.

Om det ikke er oppnådd flertall for noen kandidat etter den tredje voteringsrunden, er den kandidaten som har fått flest stemmer regnet som valgt.

Det er derfor allerede ved valg av talmannen av avgjørende betydning hvilken blokk som er blitt størst. Det er naturlig å forvente at det vil bli lagt frem forslag på talmann fra hver av de tre blokkene. Dersom de respektive blokkene alle stemmer for sin kandidat i tre runder vil, slik mandattallene nå ser ut, vil den som foreslås fra den rødgrønne blokken bli valgt med simpelt flertall. Et annet alternativ er at Sverigedemokraterna sikrer flertall for en talmann fra alliansepartiene.

2.   Tillitsvotum

Det første oppdraget til en nyvalgt talmann blir å fastsette tidspunkt for en votering i riksdagen om hvorvidt den sittende statsministeren fremdeles har tillit. Dette må skje senest to uker etter at Riksdagen er blitt samlet for første gang.

Sveriges nåværende statsminister Stefan Löfven har allerede signalisert at han ønsker å fortsette i rollen. Det er derfor naturlig å anta at det vil bli avholdt votering om hvorvidt hans regjering, som er utgått av Socialdemokraterna og Miljøpartiet, fremdeles har tillit.

Statsministeren regnes for å ha støtte med mindre den får mer enn halvparten av stemmene i Riksdagen mot seg. Dersom de borgerlige alliansepartiene og Sverigedemokraterna står ved sine valgløfter om å avsette dagens regjering, vil Stefan Löfven bli felt i denne voteringen.

En mulighet er likevel at enkelte av opposisjonspartiene ombestemmer seg, og dermed redder Löfvens regjering. Skulle dette skje, avsluttes den videre prosessen her, og Löfven fortsetter å styre som i dag, muligens med nye samarbeidspartnere.

3.   Sonderinger

Det mest sannsynlige utfallet er likevel at tillitsvotumet resulterer i at Löfvens regjering får flertallet mot seg, og må gå av. I dette scenariet blir det som nevnt tidligere talmannens oppgave å peke ut hvem som skal få i oppdrag å lede forhandlingen om dannelsen av en ny regjering. En ny regjering vil regnes som valgt dersom den ikke får flertallet av stemmene imot seg.

Kommer talmannen fra den rødgrønne blokken kan vi forventet at Löfven får en ny sjanse, gjennom å bli bedt om å forsøke å danne flertall for Löfven II. Dette kan Löfven også lykkes med, dersom han klarer å danne et samarbeid med Annie Lööfs Centern.

I skrivende stund har den rødgrønne blokken 144 mandater og Centern 31, til sammen 175. Disse vil dermed ha flertall med et mandats overvekt. Dersom fintellingen av stemmene skulle endre mandattallet i denne potensielle koalisjonens disfavør, må Löfven finne støtte fra enda et parti for å kunne bli sittende. Dersom Löfven ikke lykkes med å bryte opp den borgerlige alliansen, og dermed mislykkes med å skape Löfven II, vil vi befinne oss i en situasjon der talmannen må gi oppdraget til noen andre.

Ved dette scenariet vil situasjonen være tilnærmet lik som om den borgerlige alliansen skulle fått talmannen i første omgang. Oppdraget vil da antagelig gis til Ulf Kristersson, som leder av det største partiet i den borgerlige blokken.

Den borgerlige alliansen, som ser ut til å få 143 mandater bak seg, vil behøve støtte av ytterligere 32 mandater for å danne flertall. Det er kun to steder disse potensielt kan komme fra. Enten fra Sverigdemokraternas 62 mandater eller fra Socialdemokraternas 101.

I den borgerlige alliansen eksisterer det en betydelig uenighet om hvilket av disse to alternativene som er å foretrekke. Centern og det Liberale Folkepartiet har signalisert at de ikke vil ta i Sverigedemokraterna med ildtang, mens Moderaterna og Kristendemokraterna har vært mer tvetydige i sine utsagn.

Hvorvidt Socialdemokraterna kan gå med på å innsette en borgerlig regjering forblir et åpent spørsmål, men det er naturlig å tro at fintellingen også vil spille en rolle her. Dersom Löfvens blokk forblir størst, er det lite naturlig å tro at de vil være fødselshjelpere for en regjering med et lavere mandattall bak seg enn dem selv. Skulle fintellingen forrykke balansen i de borgerliges favør, vil de kanskje være mer medgjørlige.

Det andre alternativet Kristersson har, er å henvende seg til Sverigedemokraterna. Gjør han det, kan man utlede tre mulige utfall.

Det første er at Kristersson lykkes med å fremforhandle en enighet mellom Sverigedemokraterna og alliansepartiene om en ny regjering utgått av samtlige av alliansens partier.

Det andre er at alliansen sprekker opp ved at Centern og Det Liberale Folkepartiet velger å skifte side til Löfvens blokk.

Det tredje alternativet er en mellomposisjon der Centern og Det Liberale Folkepartiet ikke blir en del av en ny regjering som er støttet av Sverigedemokraterna, men går med på å støtte en regjering som også er støttet av dem. I så tilfellet vil Kristersson ha lykkes med å danne ny regjering.

Om han ikke lykkes, vil initiativet da på nytt ligge hos talmannen som må peke ut hvem som får lede det neste forsøket.

4.   Nyvalg?

Etter svensk grunnlov kan talmannens forslag på hvem som får danne regjering kun forkastes fire ganger. Dersom det fjerde forsøket ikke leder frem, skal det etter grunnlovens bestemmelser utskrives nyvalg. Det er heller ingen umulighet.