Kommentar

Riksmålsforbund med ertelyst

Foto: Pixabay

Riksmålsforbundet vil døpe bokmål om til norsk. Det får forbundet til å fremstå innadvendt og selvgodt.

Riksmålsforbundets leder, Trond Vernegg, vil å jobbe for at bokmål døpes om til norsk. Nynorsk skal fremdeles hete nynorsk, og på den måten fremstå som en slags alternativ variant, mens bokmålet får en aura av å være det egentlige norske språket.

Dette forslaget er en unødvendig provokasjon, og dessuten en ren symbolsak. Begge språk har fornyet seg, og utgangspunktet for mitt eget riksmål var en kopi fra Danmark.

Skaldelig for riksmålsaken

Forslaget er kontraproduktivt for riksmålssaken, som bør konsentrere seg om to ting:

Å kjempe for et normert norsk språk, og ingen utglidning som ikke er konsekvent, hvor man fort triver til en a-form her og en e-form der og ligner en blanding av en lesebok fra 50-tallet og et rundskriv fra AKP(m-l) tyve år senere.

Samtidig må saken, for å nå frem, bekjempe de fordommene som finnes der ute om riksmålsfolket. Den viktigste, som ikke er helt uten rot i virkeligheten, er å gjøre det til en riksmålsak å bekjempe karakter i sidemål, altså det som for flertallet er nynorsk.

Mer sidemål, kanskje?

Jeg misunner målfolket. Nynorsk kan være både saftigere og mer verbalt enn riksmål. Jeg skriver tidvis nynorsk, men for sjelden, rett og slett fordi formuleringene ikke sitter like godt i fingrene.

Men siden nynorsk har en plass i norsk kultur, er vel det heller et argument for mer sidemålsundervisning (for flertallet nynorsk) i et allmenndannende gymnas?

Begge målformer har utviklet seg

Å operere med begrepene norsk og nynorsk, kunne gitt mening om vi stadig skrev dansk-norsk. Det gjorde våre forfedre da Ivar Aasen introduserte landsmålet. Vi hadde ikke noe norsk skriftspråk.

Siden har Aasen-målet blitt kraftig modernisert, i samnorsk retning. Hvis man til helgen leser juleevangeliet i den først bibelutgaven på nynorsk, Studentmållagets utgave fra 1921, er språket svært ulikt siste utgave av Dag og Tid. Men Aftenposten fra 1921 er også gammelmodig. Man trenger bare å gå tredve år tilbake i tid for å finne nu, efter og sne.

Vi har altså ikke hatt ett norsk skriftspråk siden 1900, og parallelt utviklet et nynorsk. Nei, begge har blitt nye, og det ene fra et ikke-norsk utgangspunkt.

Ertelysten provokasjon

Men bevares, forslaget er sikkert populært – som symbolsak. I skolepolitikken på den unge høyresiden er kamp mot sidemålet like rotfestet som kampen for tidligere eksamen, altså kortere skoleår, til fordel for fylleorgien som går under navnet russetid.

Jeg tror ikke det er andre skolefag enn sidemålet det er populært å bekjempe, og det i et kunnskapsparti. Russetiden ville nok også vært mindre prioritert i Unge Høyre om den var en rånefest for elever på yrkesfag utenfor Ring 3. En slags skolepopulisme.

Å opphøye bokmål til norsk, ja nærmest Norsk med stor N, er ikke bare en sånn ertelysten provokasjon. Det bidrar til å svekke nynorskens status som et likestilt norsk språk i skolen, hvor det er ufortjent uopoulært allerede.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden