Kommentar

Riksrett lite trolig

En sittende president kan ikke stilles for retten. Eneste måte å fjerne Trump på er gjennom riksrett, og det vil ikke demokratenes ledere.

Bilde: Gage Skidmore / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Lederne i det demokratiske partiet ønsker ikke å stille Trump for riksrett dersom de får flertall i Huset i november. Bedre å plage ham med høringer og granskninger.

De siste dagers omdreininger i den juridiske prosessen mot president Trumps menn – advokat Michael Cohen og valgkampleder Paul Manafort, har igjen aktualisert spørsmålet om riksrett.

Cohen har innrømmet at han, på oppdrag av Trump, har betalt hysj-penger til to kvinner som påstår at Trump var utro med dem. Spørsmålet er om dette er et brudd på loven om valgkampfinansiering. De fleste, men ikke alle, eksperter mener det. Etterforskningen om mulig samarbeid med russiske myndigheter i valgkampen, som inneholder langt mer politisk sprengstoff, fortsetter.

Det er uansett ikke aktuelt for spesialetterforsker Robert Mueller å sikte Donald Trump. Det skyldes en dominerende oppfatning, basert på en tidligere utredning i Justisdepartementet, om at en sittende president ikke kan rettsforfølges for kriminelle forhold. Kritikere mener riktignok at dette ikke er opplagt, og at dette aldri har vært prøvet rettslig, men det er usannsynlig at en slik prøving kommer.

Intet flertall for å dømme

Da gjenstår riksrett – impeachment – som eneste vei. For å sette i gang en slik prosess må et flertall i Representantenes Hus stemme for det. Demokratene har ikke dette i dag, men ulike modeller gir dem 70-80 prosent sjanse til å erobre flertallet etter mellomvalget 6. november. For å dømme, og dermed fjerne presidenten fra embetet, må det imidlertid til et to tredelers flertall i senatet. Republikanerne er favoritter til å beholde et knapt flertall i dette kammeret, og det skal svært mye til at tilstrekkelig mange republikanere forlater Trump.

I så fall må hans forbrytelser ha vært så alvorlige at en betydelig del av republikanske velgere også har mistet tilliten til ham. Så langt har et stort flertall av dem vist seg lojale, uansett hva Trump sier og gjør. Senatorene må bedømme faren for at Trump trekker partiet ned i dypet sammen med ham som større enn faren for at Trump-lojale aldri vil stemme republikansk igjen.

Uenighet om strategi

En riksrettssak vil derfor høyst sannsynlig ikke føre til noe annet enn å skru opp konflikten rundt Trump ytterligere et hakk. Er demokratene tjent med dette? Det debatteres i partiet også foran mellomvalget. En del på den progressive fløyen vil gjøre valget til en folkeavstemning om riksrett. De oppmuntres av grupper på utsiden av partiet og av demokratenes største donor, Tom Steyer.

De fleste, som Nancy Pelosi, partiets leder i Huset og Chuck Schumer, fraksjonslederen i senatet, vil det ikke, og advarer mot denne debatten. Mange republikanere, blant dem Trumps advokat og tidligere borgermester i New York Rudy Giuliani skremmer derimot med faren for riksrett.

Grunnen er at et klart flertall av velgerne, og mange demokrater, er motstandere av riksrett. Den siste målingen som er tatt opp om dette, Quinnipiacs fra første del av august, viser 58 prosent som er imot riksrett, 36 prosent som er for. Blant demokratene var 27 prosent imot, men kanskje viktigere – 59 prosent av uavhengige velgere var imot,

Også blant dem som ikke kan fordra Trump, er det altså en betydelig del som mener at riksrett er en uheldig måte å fjerne ham på. Mange argumenterer for at dette må skje i valg. Ellers vil mange Trump-lojalister får bekreftet at «systemet er rigget», og misnøyen bli enorm, og potensielt farlig. I går advarte Giuliani om at  «the American people would revolt» dersom presidenten ble stilt for riksrett. Vi vet at det finnes krefter på ytre høyre som har betydelig voldspotensial.

Foreløpig ser det ikke ut til at et flertall av demokratenes kongressfolk etter november vil gå for riksrett, dersom demokratene får flertall i Huset. Dette kan endre seg i løpet av høsten, avhengig av videre utvikling i etterforskningen. Den første rettssaken mot Manafort dreide seg om gamle forhold, med ingen eller bare svært indirekte forbindelse til Trump. Neste runde, som er relevant for eventuelt samarbeid med russerne, starter 9. september. Kanskje får vi vite mer omkring det beryktede møtet i Trump Tower mellom Manafort og andre i Trumps valgkamp og russiske representanter. Cohen-saken kan også gi ny informasjon. Og Trump kan komme til å sparke Mueller, etter å først å ha byttet ut justisminister Sessions.

Hvilke velgere mobiliseres av riksrett?

Mellomvalgene handler, fordi valgdeltakelsen er svært lav – i 2014 bare 36 prosent, i større grad enn presidentvalgene om å mobilisere egen kjernevelgere. Noen progressive demokrater mener riksrett er en slik mobiliseringssak. Men både de suppleringsvalgene som har vært avholdt i år, og en lang rad meningsmålinger viser at demokratenes kjernegrupper allerede er tilnærmet fullt mobilisert. De trenger ikke denne ekstra spissen på Trump-hatet.

Derimot risikerer de at republikanske velgere, inkludert uavhengige som vanligvis stemmer med republikanerne, synes de går for langt, og kan bli mobilisert til å stemme republikansk. En del av Trump-velgerne er også nettopp det – det stemte på Trump, men kan gjerne sitte hjemme når andre republikanere står på valg. Ved å gjøre valget til et spørsmål om Trump, kan de komme opp av sofaen.

Republikanernes riksrettssak mot Bill Clinton i 1998 ble av mange sett på som misbruk av ordningen, og bidro trolig til demokratenes gode mellomvalg den høsten.

En bedre strategi er derfor å snakke om politikk, men i distrikter der Trump er upopulær også gjøre mellomvalget til en avstemning om Trump, men ikke om riksrett.

Høringer, granskninger

Demokratenes ledelse heller altså kraftig i retning nei til riksrett. Det betyr ikke å legge saken død. Dersom flertallet endres i Huset, betyr det at alle komiteer får en demokratisk leder, og det blir rike muligheter for alskens høringer og granskninger. De kan for eksempel forlange å få utlevert Trumps selvangivelser.

Demokratene kan altså flytte denne prosessen over i demokratiske organer, både før og etter at Robert Mueller er ferdig med sin etterforskning. Dermed holdes sakene varme, uten at det trues med å avsette presidenten.

Det spekuleres også i at demokratene egentlig har nytte av Trump, ved at han mobiliserer velgere for dem, og demokratene er rimelig sikre på at de skal slå ham i 2020. Men det var de i 2016 også, og Trump har også mobiliserende appell på republikansk side – han når nye velgere, samtidig som han skremmer bort en del tradisjonelle republikanere. Det er derfor usikkert om demokratene ville være tjent med å bytte ham ut med visepresident Mike Pence, dersom de kunne.

Men dette er en hypotetisk debatt. Som nevnt vil Trump falle bare dersom en betydelig andel av republikanske senatorer forlater ham. Dit er det svært langt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden