Riktig å droppe utviklingsministeren

Norsk politikk har en nesten ubegrenset tro på at politikken blir bedre med antallet handlingsplaner, utredninger, departementer eller ministere.

Publisert   Sist oppdatert

Norsk politikk har en nesten ubegrenset tro på at politikken blir bedre med antallet handlingsplaner, utredninger, departementer eller ministere. I norsk politikk har det altfor ofte vært slik at den beste måten å vise at man ”satser” på noe, er å gi det en utredning, et direktorat, et ombud, et utvalg eller en minister.. Dette begynner på lokalt nivå – derfor finnes det i kommunestyrer uendelig mange utvalg og komiteer. Og det går hele veien opp: Derfor har også antallet departementer og ministere de siste tiårene vært økende. I Utenriksdepartementet har man fått den spesielle situasjonen at man har hatt to statsråder.  Høyre-Frp-regjeringen dropper denne ministerposten. De dropper også Fornyings- og Administrasjonsdepartementet. De kunne gjerne droppet flere.

Men av alle ministerposter Erna Solberg kunne kuttet, var kanskje utviklingsministeren den mest nærliggende å begynne med. Det er flere grunner til dette. Den viktigste er at man ikke kan se utviklingspolitikken løsrevet fra norsk utenrikspolitikk ellers. Med så store summer involvert sier det seg kanskje selv. Men det siste tiåret er det blitt tydeligere, fordi engasjementspolitikken er etablert som en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Det innebærer blant annet at begrunnelsene for konkret politikk, som bistand, fredsmegling og annen internasjonal tilstedeværelse, ofte både har et element av altruisme, og et element av nasjonal interesse. Det gjør at det oftere er blitt viktigere at man kan foreta en samlet avveiing av disse ulike begrunnelsene, og det er oftere blitt viktigere at politikken er koordinert helt fra begynnelsen.

Blant annet gir det ofte mening at det er en kobling mellom hvilke land man engasjerer seg i og hvor man styrer pengene. Det vil, dessverre, alltid være større behov enn hva Norge alene kan bidra med av ressurser. Derfor kan det være hensiktsmessig at bistandskronene også styres dit vi ellers er engasjert, enten det dreier seg om konfliktområder eller andre prosesser der Norge er tungt inne.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her