Leder

Rock med bismak

Hvorfor NRK aldri burde lansert den nye radiokanalen P13.

Hvorfor NRK aldri burde lansert den nye radiokanalen P13.

Jeg skrur på den nye radiokanalen NRK P13 nå når jeg begynner å skrive denne saken. Det er programmet «Stjernepose», og de spiller Green Days «Warning».

NRK P13 er NRKs nye radiokanal. Den sender ikke på FM, men digitalt på DAB-radioer, nettradio og digital-TV. De skal spille «rockemusikk og indiemusikk, men primært rockemusikk fra 1970-, 1980- og 1990-tallet, samt noe nyere rockemusikk». Jeg liker slik musikk, altså, og det kan godt hende jeg kommer til å høre masse på kanalen.

Men jeg kommer til å lytte til NRK P13 med en bismak i munnen. NRK burde aldri lansert den. Å skrive det, mens jeg nå hører på Motörheads «Ace of Spades», er å være en festbrems. Det er stor stas med ny kanal. Helt enig. Hvorfor gidder jeg mene det likevel?

Det er naturlig at NRK lanserer P13 fordi de er nødt til å innovere for å nå frem til nye og beholde gamle lyttergrupper.

Først må jeg innrømme at det er helt naturlig at NRK lanserer en slik kanal. Ikke bare fordi Sigvald Sveinbjørnsson i Digi.no og Anette Garpestad i Cappelen Damm ønsket seg noe slikt i 2012. De truet med å forlate radioen som fenomen hvis NRK ikke kom med noe nytt, noe som passer til de som er lei av P3, men ikke gamle og kjipe nok til P1 og P2. Det er naturlig at NRK lanserer P13 fordi de er nødt til å innovere for å nå frem til nye og beholde gamle lyttergrupper.

Innen både TV og radio foregår det innovasjon som endrer eteren radikalt. Der begynte for øvrig programmet Siri & co, og Sex Pistols’ «Anarchy in the U.K.» kommer på øret. Det trives jeg godt med. Uansett: Mange nye mediekanaler gjør at de ulike aktørene spesialiserer seg på bestemte typer innhold eller retter seg mot bestemte målgrupper. Trenden med at hele folket ikke lenger benkes foran NRK 1 eller P1, forsterkes og akselerer i våre dager.

NRK1, hovedkanalen som skal samle hele befolkningen i alle aldre, har gått fra en markedsandel på 64 prosent i 1992 til 31,9 i 2012. NRKs totale markedsandel på TV har gått fra 64 til 41,1 prosent. I 2005 fantes NRK1, NRK2 og TV 2, i tillegg til TV Norge, TV 3 og noen mindre kanaler. I 2012 hadde NRK fire kanaler og TV 2 seks, mens blant annet FEM og MAX var kommet til.

NRK kan komme til å fortrenge mangfoldet hvis de «okkuperer» for mange nisjer i markedet.

På radio skjer det samme, og NRK gjør sitt beste for å følge med på utviklingen. Fra 1991 til 2012 sank NRK P1s markedsandel fra 42 til 26 prosent, og NRKs totale markedsandel fra 57 til 39 prosent. Kanaler som minner om NRK P13, P4 og Radio Norge, hadde en markedsandel på 24 prosent i 2012. NRK vil sikkert bruke overgangen til DAB til å vinne flere segmenter til egne kanaler. Ett eksempel er NRK P13, et annet er nyetableringen NRK P1+.

Men da oppstår også nye problemstillinger: Når mer radiolytting foregår på digitale kanaler, er det lettere for flere aktører å etablere seg. Utviklingen åpner for økt mangfold. Samtidig blir grensen mellom NRK og kommersielle radiokanaler mindre tydelig. NRK kan komme til å fortrenge mangfoldet hvis de «okkuperer» for mange nisjer i markedet.

Forskjellen mellom profilene til NRK P13 og Radio Norge er for eksempel ikke så stor: P13 skal primært spille rock fra 70- til 90-tallet, mens Radio Norge spiller «variert musikk fra de siste 4 tiår». Og man kan lure på hvor stor forskjellen er mellom P13 og DAB-kanalen Radio Rock, eller mellom P13 og alle de andre kanalene på internett – se for eksempel utvalget på Live 365.

Det blir dessuten stadig flere veier til musikk: På Spotify eller Wimp kan man finne spillelister og radiokanaler organisert under sjangre. I en slik konkurransesituasjon blir livet bedre for oss lyttere, men vanskeligere for NRK – selv om de naturligvis har en unik posisjon i det norske markedet, og selv om radiokanaler har en fordel fremfor for eksempel Wimp, hvor man selv må klikke rundt og ta fortløpende valg i stedet for at noen med peiling velger for en.

I en slik konkurransesituasjon blir livet bedre for oss lyttere, men vanskeligere for NRK.

NRK P13 har naturligvis en annen stor fordel, siden de har enorme offentlige midler i ryggen og ikke er avhengige av reklameinntekter eller skyhøye lyttertall. Forhåpentligvis vil kanalen produsere mange programkonsepter utover musikken, ha en høy andel norsk musikk og velge rock og indie man ikke hører på andre kanaler. Mens jeg skriver dette kommer en låt som – så vidt jeg kan skjønne – støtter opp under håpet, nemlig The Underwolves’ «So Blue It’s a Black», en låt som aldri ville blitt spilt på Radio Norge, og som er for smal for P3.

Hvis NRK P13 innfrir slike målsetninger, som kan oppsummeres som kvalitetsinnhold og norsk og smal musikk, blir de et klart alternativ til andre DAB-kanaler og nettradiokanaler og en stor ressurs for norsk rock. Men det gjenstår å se om de innfrir. I Morgenbladet har Marius Lien anmeldt NRK P13s første dag på lufta. Han mener at musikkvalget er «litt for trygt», og at det er for svakt at bare 10 av de 114 låtene som ble spilt onsdag, var med norsk tekst.

Mitt inntrykk, mens jeg skriver, er det samme: Av 20 låter er én med norsk tekst (dette oppsummerer jeg når jeg er ferdig). I tillegg er det fire norske låter med engelsk tekst. En norskandel på 25 prosent er bra, men ikke svært imponerende. Utover de norske låtene er det for mange velkjente band og artister: Green Day, Motörhead, Sex Pistols, Mos Def, Bob Marley, The Rolling Stones, M.I.A., Kelis og Beastie Boys. Mye bra musikk, men ikke smal nok.

Green Day, Motörhead, Sex Pistols, Mos Def, Bob Marley, The Rolling Stones, M.I.A., Kelis og Beastie Boys. Mye bra musikk, men ikke smal nok.

I tillegg til musikken snakkes det en hel del i studio, men jeg får det beklageligvis ikke med meg siden jeg skriver. Det overflatiske inntrykket er at man – i hvert fall på de programmene jeg lyttet til – trekker inn ekspertise til å analysere musikken vi hører. Det er bra. Da informerer og opplyser man i tillegg til å underholde, og da er man et reelt alternativ.

At NRK innoverer for å vinne andeler i mediemarkedet er ikke nytt, og det er noe jeg har kritisert før. NRK.no er en nettavis som går andre nettaviser i næringen. Debattportalen Ytring utfordrer andre debattarenaer. NRK Aktivum utvikler eventer og produkter som bygger kommersielle verdier rundt NRKs programkonsepter. Tjenester som Yr.no og Ut.no kunne andre mediehus utviklet og tjent penger på. At NRK nå nylig trakk seg ut av Dit.no, er et godt signal om at NRK vil konsentrere seg om kjerneoppgavene. Det er også interessant at den nye kulturministeren Thorhild Widvey åpner for debatt om Yr.no og grensene for NRK.

Det er annerledes med NRK P13. Kanalen er, særlig med kvalitetsinnhold og norsk og smal musikk, innenfor NRKs kjerneoppgaver. Hvorfor burde den likevel ikke vært utviklet?

For det første ser det ut til at musikkprofilen vil legge seg ganske tett opptil radiotilbud som allerede finnes, og det gjør den sikkert for å få mange lyttere. Det ser heller ikke ut til at norskandelen – særlig ikke andelen med norsk tekst – vil være særlig imponerende.

For det andre er det mange av NRKs kjerneoppgaver som bør revurderes i en ny medievirkelighet. Det er ikke lenger nødvendig at NRK er «Noe for alle. Alltid» siden det er så mange andre tilbud overalt på TV, radio og nett. NRK trenger ikke lenger satse enorme ressurser på sport og underholdning, og NRK trenger ikke spille enorme mengder populær musikk på radio. Det er det mange nok andre som gjør.

NRK kan nå endelig, i vår uendelig rike medietid, fokusere mye mer på informasjon og opplysning.

For det tredje, skriver jeg mens kanalen nå slipper Kelis’ «Milkshake», må NRKs kjerneoppgaver formuleres positivt og ambisiøst, ikke bare defineres ut fra hva de ikke skal gjøre. NRK har unike muligheter til å finansiere og formidle norsk innhold, de kan utvikle dyre programmer ingen andre har råd til, og særlig på nett må de tenke nøye gjennom hvordan de kan supplere, og ikke overlappe og konkurrere med andre medier.

I dag er det for mye pjatt og intetsigende innhold på NRK. Fra forsiden på NRK.no akkurat nå er dette det beste eksempelet: «Storkrig i verdensrommet ødela virtuelle romskip for over tre millioner kroner.» En kuriøs og underholdende nyhet, for all del, men NRK kan nå endelig, i vår uendelig rike medietid, fokusere mye mer på informasjon og opplysning. Mens jeg leste om den virtuelle storkrigen, kom passende nok Beastie Boys’ «Intergalactic» på øret. Fin låt, men et eksempel på det samme: Den trenger ikke NRK P13 å spille.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden