Kommentar

Rød side har ikke gitt opp

Det er lite som er oppsiktsvekkende i VGs avsløringer om prosessen før KrFs landsmøte. Derimot avtegner det seg et bilde av en bitter krets røde rådgivere som forsøker å torpedere regjeringssamtalene.

VG skriver i går at Ropstad skal ha «ønsket rød seier», og først startet å argumentere for blå side – og med abortloven som argument – etter «superhemmelig møte» med statsminister Erna Solberg.

Dette fremstilles som en sensasjonell «avsløring», som får blant andre sentralstyremedlem Karin Bjørkhaug fra Trøndelag til å kreve ekstraordinært landstyremøte for å diskutere situasjonen.

Nå er det kanskje ikke så overraskende at akkurat Bjørkhaug ønsker omkamp på dette ganske tynne grunnlaget: Hun varslet allerede før landsmøtet at hun ønsket omkamp om hennes side tapte.

Avsløringer, men ikke overraskende

Mer overraskende er det at såpass mange andre opplever dette som en dramatisk avsløring om hva som skjedde i prosessen frem mot KrFs landsmøte. VG-saken gir først og fremst kjøtt på beina til et hendelsesforløp som har vært kjent i en måneds tid:

Vi har ikke visst om møtet mellom statsminister Erna Solberg, Ropstad og Bollestad. Det er journalistisk interessant. Hareide, derimot, visste om det, og ba dem – i følge Ropstad – om å ta dette møtet. (Det samme kan ikke sies om alle strategiske møter Hareide hadde i forkant av sitt råd.) Men vi har lenge visst at det har vært kontakt mellom Høyre og Ropstad før abortutspillet 11. oktober.

Vi har ikke visst at Ropstad – kanskje lett resignert, og til tross for at han hele tiden har vært tydelig på hva han selv mente var best – sa at han nærmest håpet Hareide skulle vinne. Men vi har visst at Ropstad da denne prosessen startet, ikke var lysten på å utfordre partileder Knut Arild Hareide.

Vi har ikke visst at det var Solbergs tidligere statssekretær Julie M. Brodtkorb som først la ut en Youtube-video som dokumenterer hvordan Hareide gikk til valg på Solberg som statsminister. Det er journalistisk interessant. Men vi har visst at Høyre har ønsket at KrF skulle gå til Høyre, og at partiet har forsøkt å argumentere for det i et bredt spekter av kanaler. Noe annet ville da også vært svært overraskende.

Vi har ikke visst om Facebook-gruppene med artige navn der likesinnede diskuterer taktikk og strategi – men som Kjetil B. Alstadheim skriver i DN, ville det være ganske oppsiktsvekkende om en kamp om makt av denne typen ikke skulle arte seg som en maktkamp. Hvilke kontakter, møter, strategier og Facebook-grupper som har vært på den andre siden i maktkampen, sier VGs sak beleilig ingenting om.

Abortinitiativet kom sannsynligvis fra KrF, ikke Høyre

En del av de øvrige opplysningene VGs kilder i KrF gir, tegner et ganske skjevt bilde av de faktiske forhold. Et hovedpoeng i saken er at abort-initiativet skulle ha kommet fra Høyre, ikke fra KrF. Dette er et bærende element i for eksempel VGs Astrid Melands kommentar til avisens avsløringer. Men det er ingen bevis for dette i VGs sak. Olaug Bollestad sier til Aftenposten at det tvert imot var hun og Ropstad som tok denne saken opp med Solberg. Og leser man Bollestads innlegg hos Vårt Land de siste par årene, fremstår det som temmelig sannsynlig at hun er typen som kunne tenkes å ta opp nettopp abortspørsmålet.

Det gjøres også et poeng ut av Ropstad ikke begynte å bruke abortloven som argument før 15. oktober, på et tidspunkt da han regnet det som sannsynlig at Solberg ville stille seg imøtekommende. Det er ganske lite oppsiktsvekkende. Det ville være rart å bruke dette som et argument for å gå mot høyre dersom det ikke fantes noen mulighet for en slik respons.

Knut Arild Hareide sier selv til VG at så lenge han har vært stortingsrepresentant, har partiet aldri fremmet forslag om å endre paragraf 2c i abortloven – og han kunne ikke huske at noen hadde trukket det frem i prosessen før 15. oktober. Det kan så være – men Hareide burde være vel kjent med at det forslaget står i partiets program. Og hvis han hadde tenkt seg ekstra godt om, ville han kanskje husket at han selv nevnte sortering og Downs i sin tale til KrFs landsstyre 28. september.

Ellers virker det som et samlet kommentatorkorps nå tar for gitt at Solberg hele tiden har visst at det ikke kommer på tale å gjøre noen endringer i abortloven. For meg er det ikke så åpenbart – det som er åpenbart er at de endringene ikke kommer til å rokke ved kvinnens mulighet til selv å bestemme i tilfeller ved alvorlig sykdom. Men det finnes andre måter å justere loven på som kanskje synes som sematikk for kommentatorkorpset, men som har betydning for flere i KrF. Hertil kommer spørsmålet om tvillingabort, som rett nok er komplisert å løse, men som har falt ut av medienes søkelys, fordi det er vanskeligere å skape like høy temperatur i den debatten.

Avslører at rød side ikke har gitt opp

VGs sak avslører derfor ikke så mye oppsiktsvekkende om Ropstad og hans strategi. Hareides rådgivere sier de følte det som et svik at Ropstad likevel endte med å kjempe for det han trodde på, i stedet for å la Hareide ta partiet over på i et historisk nytt spor uten motstand. Det er en ganske spesielt oppsiktsvekkende politisk forståelse.

Derimot avslører VGs sak at mange i apparatet rundt Hareide er villige til å snakke med VG for en slik sak, villig til å selge inn vinklede, skjeve og selektive virkelighetsforståelser, midt mens partiet forhandler om regjeringsmakt.

Knut Arild Hareide selv har sagt at han håper partiet nå lykkes med forhandlingene, gitt det valget landsmøtet tok. Hans rådgivere som snakker med VG, viser at de ikke bryr seg om sjefens i hvert fall offentlig uttalte ønske. Det er vanskelig å tenke seg et annet parti med folk så tett på partilederen som er villige til å sabotere sitt eget partis landsmøtevedtak i en for partiet kritisk forhandlingsfase.

Man skal ikke la seg overraske over at kamp om makt er maktkamp. Men hvis kamp om makt bare er evig omkamp, vil alle parter over tid gå tapende ut.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden