Politikk

Rødgrønne tar litt inn

Den borgerlige ledelsen er redusert fra 106-62 til 99-69 mandater. Men det haster veldig for de rødgrønne.

Den borgerlige ledelsen er redusert fra 106-62 til 99-69 mandater. Men det haster veldig for de rødgrønne.   

Valgkampen har så langt ikke avstedkommet all verdens til opinionsutslag. Stabilitet er fremdeles det ordet som best oppsummerer situasjonen. Av de foretrukne byråene jeg foretrekker å beregne et gjennomsnitt ut i fra, er det kun Infact/VG og Gallup/TV2 som i skrivende stund har levert augusttall. Nedenfor har jeg sammenlignet augustsnittet med tilsvarende tall i de to foregående sommermånedene.     

 

Rødt

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

andre

Juni

1,6

4,2

29,5

4,4

1,9

5,4

4,3

33,1

14,0

1,6

Juli

1,8

3,8

28,2

4,5

2,6

5,3

5,6

32,6

14,2

1,4

Aug

1,9

4,2

28,3

5,6

3,3

5,1

5,0

31,3

14,0

1,4

Høyre er fortsatt Norges største og eneste parti over 30, selv om trenden er negativ. Ap ligger på rundt 28, Frp på 14. «Sperregrensepartiene» SV, Sp, Venstre og KrF er nå alle over 4 prosent, men SVs margin er hårfin.

MDG kan få sju mandater
Miljøpartiet De Grønne fortsetter å vokse og ser for første gang 3-tallet på mine beregninger. Marginen opp er nå ikke større enn at sperregrensen er innen rekkevidde. Derfor foretok jeg en mandatsimulering der MDG jekkes opp til 4 %, mens de andre partienes oppslutning holdes konstant. Simuleringen viste at med et slikt valgutfall kan partiet få sju reprentanter på Stortinget; faste mandater  i Oslo, Akershus og Hordaland og utjevningsmandater i Vest-Agder, Oppland, Sør-Trøndalag og Finnmark.       

Men la oss holde til dagens faktiske måletall. Basert på de reelle snittallene i august, blir mandatfordelingen seende ut som under. I tabellen har jeg også inkludert julitallene.   

 

Rødt

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Juli

1

1

52

8

   1

10

10

60

26

Aug

1

7

51

10

   1

9

9

55

26

Fragmentering
I juli lå det inne et blåblått flertall (86 mandater), dette flertallet er nå borte fordi Høyre mister 5 mandater, selv om nedgangen i prosentpoeng (-1,3) er relativt beskjeden. SV karret seg så vidt over sperregrensen, noe som utløser mange utjevningsmandater og i sum +6. Også Sp får en oppmuntring i form av +2, men utslaget kan være litt tilfeldig, så jeg vil se noen flere tall utover i måneden før man konkluderer med at Sp faktisk har løftet seg opp på dette nivået. For de andre partiene er det små endringer.

Vurderes dagens tall opp mot stortingssammensettingen i inneværende periode, som jo, når alt kommer til alt, i grunn er det mest interessante, så vil jeg peke på tre forhold: For det første at det ligger an til en stor økning av liberalkonservative representanter i form av Høyres og Venstres sterke framgang. Dernest at alle regjeringspartiene ser ut til å gå tilbake. Og til slutt at det politiske landskapet tilsynelatende ser mindre fragmentert ut med tanke på at oppslutningen om de to store (Høyre og Ap) i sum er høyere, men at det reelt sett kan være vel så riktig å holde fram at landskapet blir mer fragmentert med ni partier representert (hvis både Rødt og Miljøpartiet De Grønne lykkes i å oppnå representasjon).   

 

Rødt

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Aug

1

7

51

10

   1

9

9

55

26

09+-

+1

-4

-13

-1

 +1

-1

+7

+25

-15

Mange valgkamper
Nå tror jeg vi med fordel bør avvente selve valgresultatet før forklaringer på evenutelle trender hentes fram. Men jeg vil likevel peke på ett moment som jeg tror kan spille en rolle ved årets valg: Valgkampen foregår på stadig flere plan samtidig. Det er på mange måter ikke bare en valgkamp som drives, men mange. Det er TV, radio, papiraviser, nettaviser, dørbank (eller rettere sagt dørringing..), stands, partiene nettsider, Facebook, Twitter osv. Dette betyr at selv om et parti sliter med å nå igjennom på det som tradisjonelt har vært den viktigste kanalen for velgerne; TV, så kan partiet likevel være med å sette agendaen – på andre kanaler. Min påstand er at TV blir litt mindre viktig og sosiale medier noe viktigere enn i 2009. Så gjenstår det å se om dette slår til og eventuelt hvilke konsekvenser det får.   

Over 80 % sjanse for borgerlig seier
Beveger vi oss over på blokkperspektivet, som trolig blir avgjørende for hva slags regjering vi får, så faller de borgerlige (i betydningen H, Frp, V og KrF) for første gang under 100 mandater. Men ikke særlig langt under, nærmere bestemt til 99. De rødgrønne stiger fra 62 til 69. Blir det 99-69 på valgdagen vil det fortsatt være et borgerlig valgskred.           

160813

De rødgrønne partiene, og særlig Ap og SV, må bedre sin lojalitet blant sine gamle velgere for å ha håp om å utligne forspranget. Ap bør heve seg fra dagens lave 60-tall til godt over 70. Og SV må i alle fall over 50, helst også over 60. I tillegg må de lykkes med å vinne tilbake velgere som i dag sier at de vil stemme på ett av de borgerlige partiene. Foreløpig er det for liten bevegelse i rødgrønn favør på begge disse hovedpunktene.   

Sannsynligheten for et borgerlig flertall ved valget ligger, etter mine beregninger og vurderinger, nå i sjiktet 80-85%.       

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden