Kommentar

Rødt er ikke kommunistisk

Rødt ser ut til å tro at økonomiske insentiver knapt fungerer i det hele tatt, skriver Pål Mykkeltveit.

Bilde: Brage Aronsen / Wikicommons

Jo mer Rødt blir tvunget til å presisere hva partiet vil, desto mer høres det sosialdemokratisk ut.

Rødt har igjen hatt landsmøte og flikket på Norges mest omdiskuterte prinsipprogram. Arbeiderpartiet og SV er ikke lenger et pampevelde, men kommunisme er fortsatt målet. Dette er det selvfølgelig lett å le av. Men en annen grunn til at Rødts program får så mye mer oppmerksomhet enn alle andre, er at folk lurer så innmari på hvordan det skal se ut i praksis. Karl Marx skrev jo ingenting om hvordan et kommunistisk samfunn skulle fungere. Rødt innrømmer da også i programmet at de ikke vet hvordan samfunnet skal bli, men vil se det an.

Samtidig aksepterer Rødt, i alle fall så vidt jeg kan se, hele rammeverket for dagens liberale demokrati. Etter den fredelige og demokratiske revolusjonen deres, vil vi fortsatt ha rettsstat, parlamentarisme og ytringsfrihet. Rødt vil ha mye mer statlig innblanding i økonomien, som de altså ikke er helt i stand til å gjøre rede for, men gjør det dem vesensforskjellig fra andre partier på venstresiden?

Det er mye sinnaretorikk mot kapitalistklassen i Rødts program. Det står for eksempel at «kapitalistisk eiendomsrett» skal avskaffes. Velvillig innstilt som jeg er, velger jeg dog å tolke dette som eiendomsrett til veldig store formuer. En ny presisering i programmet er nemlig at ikke «all virksomhet skal være statseid». Ordet «planøkonomi» er på sin side ikke nevnt der.

Det må bety at privat initiativ fortsatt skal være en viktig motor i økonomien. Jeg vil fortsatt kunne starte opp en liten kaffebar på Grünerløkka. Det er noe uklart om jeg må vente på godkjenning fra en offentlig etat, eller eventuelt en lokal folkeavstemning, som avgjør hvorvidt Løkka-boerne har et «menneskelig behov» som tilsier at de trenger mer økologisk soyalatte, eller om dette bare handler om mitt ønske om privat profitt, men antakelig dreier det seg bare om litt ekstra byråkrati. Jeg antar også at det vil la seg gjøre å få lån til å starte opp kaffebaren, selv om finansnæringen vel også vil være underlagt «demokratisk kontroll».

Problemet oppstår trolig ikke før kaffebaren blir en suksess og jeg går med overskudd, og kanskje får planer om å starte en kjede. Profitt er nemlig et skjellsord i Rødts univers. Jeg vil dog kunne eie og drive kaffebarkjeden min uten å få den konfiskert av myndighetene, ser det ut som. Så vidt jeg skjønner det er det bare «sentrale virksomheter» i samfunnet som må eksproprieres av det offentlige. Men ordentlig rik vil jeg trolig ikke få lov til å bli. Det er nemlig ikke min fortjeneste at jeg tjener penger. Det er det baristaene jeg har ansatt, som har æren for. Rødt foreslo for noen år siden hundre prosent skatt på all inntekt over 1,5 millioner kroner. Jeg antar at maks nettoinntekt fra kaffebarene mine derfor vil være rundt halvparten av det, 750 000.

Hva med alle dem som allerede eier en bedrift, spør du kanskje? Skal alle sentrale virksomheter eksproprieres? Skal eierne kompenseres? – da forblir de jo superrike, selv om pengene kanskje må plasseres utenfor kommunismens grenser. Eller skal det konfiskeres – og kan man da virkelig konfiskere fiskebåter og lastebiler og skipsverft og hoteller og banker, uten det skal kalles kommunisme? Det er gode spørsmål, men spør du noen i Rødt, for ikke å si partiets velgere, er det de færreste som har noe egentlig syn på det. Man er enige om at man ikke skal kunne bli milliardær på å eie offentlig finansierte barnehager. Det meste utover det er retorikk –  om det enn er en retorikk som er blind for betydningen av privat initiativ og av økonomiske insentiver.

Her er vi det som skiller Rødt fra andre norske partier. Litt enkelt kan man si at jo mindre opptatt du er av verdiskapning og jo mindre du tror på økonomiske insentiver, desto lenger til venstre er du. Rødt ser ut til å tro at økonomiske insentiver knapt fungerer i det hele tatt. All historisk erfaring viser dog at vekst og velstand skapes når vi har en markedsøkonomi med fungerende privat eiendomsrett, slik at folk ikke trenger å være redde for at all profitten deres blir konfiskert av myndighetene. Francis Fukuyama nevner for eksempel i sin siste bok hvordan kinesiske bønder først på 1970-tallet fikk lov til å beholde overskuddet selv, noe som førte til at landbruksproduksjonen ble fordoblet på fire år. Mennesker er solidariske vesener, men vi er også egoistiske. Et velfungerende samfunn må utnytte begge deler.

Jeg tror egentlig ikke Rødt vil benekte dette kategorisk. De bare plasserer seg på ytterkanten ved å tenke at 750 000, eller noe slikt, må være nok. De ser ikke for seg at vi vil få et dramatisk mindre effektivt samfunn når Bjørnar Moxnes må fortelle alle gründere og arbeidstakere at de aldri vil kunne bli rike. Tvert imot vil det fortsatt skapes nok av inntekter å fordele til mange flere gratistilbud fra det offentlige, til å øke pensjonene, og det visstnok uten å gi skatteøkninger til tre fjerdedeler av befolkningen.

Mindretallet som ville ha «kommunisme» bort fra Rødts program, har rett i at begrepet gir gale assosiasjoner til hva partiet egentlig står for. Som jeg også har skrevet før, er det snarere en ekstrem utgave av norsk sosialdemokrati partiet vil ha, bare maksimalt velmenende og minimalt realistisk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden