Debatt

Romantisering av etterkrigstidens aktive næringspolitikk er historieløst

Bilde: Pixabay

SV har rett i at næringslivet står overfor store omstillinger i fremtidens Norge, men at staten skal velge vinnende næringsprosjekter, er ikke løsningen.

På SVs landsmøte i mars ble det klart at partiet vil fremme en ny næringspolitisk plattform. I vedtaket fra landsmøtet står det at de vil velge tre store, nasjonale næringsprosjekter og tilrettelegge særlig for dem.

Etterkrigstidens statlige industriengasjement blir trukket frem som inspirasjon for den nye plattformen. Her fremstilles dette engasjementet som en oppskrift på fremtidig vekst og verdiskapning. Men etterkrigstidens aktive næringspolitikk var langt fra noen entydig suksess – det er ikke så lett å plukke vinnernæringer som enkelte politikere vil ha det til.

Riktignok har SV rett i at staten rett etter andre verdenskrig valgte noen bransjer og industrier å satse på. I økonomisk betydning var det Jernverket, aluminiumsverket i Årdal og Norsk Hydro som var de største engasjementene. Av disse tre selskapene har Hydro vært det klart mest suksessfulle, men statens eierskap i Hydro kom ikke til gjennom genial, aktiv næringspolitikk.

Hydro ble etablert som et rent privat selskap på begynnelsen av 1900-tallet. Og som privat selskap hadde Hydro opparbeidet seg til å bli en av landets største, mest veldrevne og teknologisk mest avanserte bedrifter. Under krigen hadde Hydro drevet med produksjon av lettmetall sammen med tyske interesser. Krigsoppgjøret førte så til at den norske staten fikk den tyske eierandelen i Hydro – om lag 45 prosent. Det var altså et svært situasjonsbestemt forhold som førte til det suksessfulle statlige eierskapet i selskapet som i dag er en global aluminiumsgigant.

Derfor er aluminiumsverket i Årdal og Jernverket bedre eksempler på bransjer som staten valgte å satse på. Eierskapet i disse to selskapene er gode eksempler på hvordan staten satset på næringer som den hadde tro på, nemlig kapital- og kraftintensiv tung industri. Men 70- og 80-årene viste at dette ikke var næring for fremtiden.

Aluminiumsverket i Årdal var ett av de gamle storforetakene som på 80-tallet måtte ha mye finansiell støtte fra staten. Og med årenes løp bidro selskapet til store tap på det norske folks hender. Jernverket led en lignende skjebne og ble fullstendig privatisert på slutten av 80-tallet.

SVs forslag er risikabelt. Det er vanskelig å plukke vinnere uten å plukke tapere på veien. Det norske folk kan tape stort ved at staten satser på feil hester. Derfor bør heller bedrifter, kapitaleiere og private entreprenører ta på seg rollen med å plukke fremtidens vinnere, både næringsmessige og i form av enkeltbedrifter.

Staten må konsentrere seg om gode rammevilkår og aktiv bruk av virkemidler basert på forskningsinnsats for å stimulere norsk innovasjon og næringsvirksomhet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden