Romantisering av etterkrigstidens aktive næringspolitikk er historieløst

SV har rett i at næringslivet står overfor store omstillinger i fremtidens Norge, men at staten skal velge vinnende næringsprosjekter, er ikke løsningen.

Publisert Sist oppdatert

På SVs landsmøte i mars ble det klart at partiet vil fremme en ny næringspolitisk plattform. I vedtaket fra landsmøtet står det at de vil velge tre store, nasjonale næringsprosjekter og tilrettelegge særlig for dem.

Etterkrigstidens statlige industriengasjement blir trukket frem som inspirasjon for den nye plattformen. Her fremstilles dette engasjementet som en oppskrift på fremtidig vekst og verdiskapning. Men etterkrigstidens aktive næringspolitikk var langt fra noen entydig suksess – det er ikke så lett å plukke vinnernæringer som enkelte politikere vil ha det til.

Riktignok har SV rett i at staten rett etter andre verdenskrig valgte noen bransjer og industrier å satse på. I økonomisk betydning var det Jernverket, aluminiumsverket i Årdal og Norsk Hydro som var de største engasjementene. Av disse tre selskapene har Hydro vært det klart mest suksessfulle, men statens eierskap i Hydro kom ikke til gjennom genial, aktiv næringspolitikk.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her