Russerne har intet å frykte

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole har etter hvert markert seg som en sterk kritiker av både Norges og NATOs linje i forhold til nær sagt alle vår tids sikkerhetspolitiske utfordringer. Hva enten det gjelder forholdet til Russland eller offensiven mot ekstremistorganisasjonen IS, har han i TV-debatter og avisinnlegg konsekvent fremholdt at Vestens politikk bare forverrer situasjonen, med destabilisering, terrorisme, våpenkappløp og økende spenning som resultat. Senest i Klassekampen lørdag 16. juli, der han skarpt kritiserer NATOs opptrapping av nærværet i Øst-Europa.

I korte trekk går Heiers kritikk ut på at NATOs forsterkning av Polen og Baltikum kan øke spenningen mellom Norge og Russland, fordi et styrket NATO-nærvær i Østersjøregionen vil gjøre russerne mer mistenksomme også i nord. Russerne ser ifølge Heier Norge som et springbrett for NATO-operasjoner mot de strategisk viktige basene på Kola, med ubåtene som sikrer landet en evne til å gjengjelde et atomangrep fra USA. Konsekvensen av NATOs forsterkningsplaner blir dermed en økt sannsynlighet for at russerne i en krisesituasjon skal foreta et forkjøpsangrep inn på norsk område, for å skaffe seg en buffer foran disse basene – det såkalte bastionscenariet.

Fordi den mer foroverlente holdningen fra NATO ikke kompenseres av tiltak som samtidig er ment å berolige russerne, forsterkes strategiens aggressive slagside. Alliansen bryter dermed med sin tradisjonelle linje basert på en kombinasjon av avskrekking og beroligelse. Den ensidige vekten på avskrekking leder med stor sannsynlighet til et nytt våpenkappløp mellom Russland og NATO. En slik uheldig utvikling forsterkes av at norske styrker nå også øver mer offensivt opp mot Russland, noe som ytterligere provoserer russerne – alt dette ifølge Heier.