Nyhet

Russerne skjerper hybridkrigen. Få er mer utsatt enn slovakerne.

Bilde: #Somtu Slovakia på Vimeo / Cukru.sk

Minerva møter nettverkene som kriger mot feilinformasjon fra øst.

«Vet du hvem som har skrevet artikkelen?»

Spørsmålet lyser fra skjermen foran meg. For å avsløre at noe er falske nyheter, er det et av de første spørsmålene du bør stille. Hvem er egentlig avsenderen bak det du nettopp leste?

Laptopen tilhører den slovakiske aktivisten Tomas Krissak. De siste årene har han jobbet med å avsløre og kjempe mot nettopp falske nyheter – særlig fra russerne, Slovakias mektige nabo i øst. Nå har han vært med på å utvikle chatboten «Checkbot». Er det en lenke du er usikker på om du kan stole på, kan du åpne en chat med roboten. Krissak demonstrerer. Han limer inn en lenke fra en nettside som er kjent for pro-russiske budskap. Sammen klikker vi oss gjennom chaten.

Først spør chatboten om du vet hvem forfatteren er. Deretter gjør den et bildesøk basert på lenken du har sendt. Er bildet brukt i andre sammenhenger på nettet? I så fall, hvilke?

Chatboten leter gjennom bildedatabaser før den følger opp med flere spørsmål. Vekker artikkelen frykt? Angriper den spesifikke folkegrupper? Og i så fall – får de som angripes komme til orde i et tilsvar?

Russisk desinformasjon forklart

Russisk desinformasjon på nettet er blitt et velkjent fenomen de siste årene. Mest kjent er kanskje de falske Facebook-sidene som ble spredt under amerikanske valget, med budskap som «paven støtter Trump». Nå står valget i Europaparlamentet for tur, og EU-politikerne er såpass bekymret for russernes påvirkning at de har laget en egen handlingsplan mot desinformasjon.

Selv om kanalene, verktøyene og budskapene kan være forskjellige, er målet bak den russiske desinformasjonen stort sett det samme: å svekke Vesten og styrke Kreml i et klassisk nullsumsspill. Et kjennetegn ved aktiviteten er at det benyttes ulike budskap og kanaler avhengig av hvem som er publikum. For eksempel kan et budskap om at EU påvirker innbyggerne sine til å bli homofile, høres latterlig ut i Vest-Europa, men fungere i øst-europeiske land.

Et annet typisk trekk er at budskapene ofte er delvis sanne, for å gjøre løgnene mer troverdige og vanskelige å avsløre: For eksempel å ta noen av Europas problemer knyttet til flyktningekrisen og koble dem til falske fakta og angivelig kriminalitet.

Mens det i Øst- og Sentral-Europa er opprettet en rekke egne nyhetssider som sprer falske nyheter, har dette vist seg å være mindre effektivt i Vest-Europa. Her har det vært mer vellykket å angripe kommentarfelt i etablerte medier og lage falske sosiale medier-profiler.

Hvor mye av desinformasjonen som stammer fra Kreml og hvor mye som kommer fra andre aktører, er ofte ukjent – forvirringen rundt opphavet er en del av strategien. (Kilde: Euvsdisinfo.eu.)

Mange ansikter

Strategisk plassert mellom øst og vest opplever Slovakia ifølge Tomas Krissak ulike former for russisk innflytelse.

For eksempel er det gjort hemmelig opptak fra da to redaktører av nyhetsavisene i landet, Zem a Vek, besøkte den russiske ambassadøren. På opptaket kom det frem at redaktøren skulle jobbe for en «felles innsats for å få slovakerne over på russisk side.»

Samtidig finner man Russlands-vennlige og anti-vestlige budskap hos den fremadstormende nyfascistiske politikeren Kotleba – en EU- og NATO-motstander som vil opprette en frivillig milits som skal bære våpen, senke den kriminelle lavalderen til 12 år og frata rettighetene til romfolket, som han forøvrig kaller «parasitter».

Trege politikere

Krissak er en av dem som har bestemt seg for å ta opp kampen mot slik desinformasjon. Inntil for tre år siden jobbet 27-åringen i et teleselskap i Bratislava. Han drev hverken med politikk eller nettaktivisme. Men sakte, men sikkert ble Krissak oppmerksom på hvordan den russiske innflytelsen spredte seg, i takt med populistiske budskap fra blant annet Kotleba.

Slovakiske Tomas Krissak bestemte seg for å ta kampen mot russisk desinformasjon i egne hender.

Privat

– Jeg så at budskapene i sosiale medier var i ferd med å forandre seg. Mer og mer ble det til en kulturkrig, som til og med utspilte seg innad i familier. Folk sluttet å snakke sammen. Jeg følte at vi gikk mot en kognitiv katastrofe.

TILTAK MOT DESINFORMASJON I SLOVAKIA

  • Nettstedet blbec.online overvåker desinformasjon fra mer enn 1000 forskjellige kilder i Slovakia.
  • Nettstedet konpiratori.sk lager en oversikt over slovakiske nettsider og aviser og rangerer dem ut fra hvor mye desinformasjon de publiserer. En av avisene som er blitt svartelistet, Main News, har nå saksøkt konspiratori.sk. Saken er enda ikke avsluttet.
  • Chatboten «Checkbot», som skal hjelpe ungdom med å avsløre falske nyheter.
  • Hashtag-kampanjen «#somtu» (#jegerher), som oppfordrer til å skrive #jegerher i kommentarfeltet hver gang du ser desinformasjon eller hatprat på nettet
  • Facebooksiden «Confident Slovakia» hvor følgerne kan dele historier om Slovakia på lik linje med det Kotleba og fascister gjør, men med den hensikt å være stolt av å være et land med flere minoriteter og liberale verdier.
Alle prosjektene er innbyggerstyrte.

Samtidig skjønte han at endringene skjedde raskere enn det politikerne – som uansett ikke var kjent for å være raske på ballen – kom til å håndtere. I stedet for å vente på handlingsplaner mot hatprat og prøve å regulere internett fra politisk hold, ville han ta saken i egne hender, først og fremst ved hjelp av teknologi.

Etterpå har Krissak vært involvert i å utvikle alt fra chatboten Checkbot til hashtag-kampanjen #somtu (#jegerher) til nettsiden Konspiratori.sk, som rangerer andre nettsider basert på mengden desinformasjon.

Bruker bloggere og youtubere for å nå unge

Mange av dem som lar seg påvirke er ungdommer på Krissaks egen alder eller yngre. Krissak viser meg bloggen Kulturblog, som er startet av noen av Kotlebas yngste tilhengere. En av dem er 17 år gamle Livia. Hun er kjent for sine Youtube-videoer med budskap som at «feminsme er kreft» og at «film- og spillindustrien fremmer homoseksualitet og multikulturalisme».

Aktivisten forteller at han traff Livia lenge før hun ble en kjent blogger og Kotleba-tilhenger.

– Den gangen diskuterte vi Holocaust. Hun var sikker på at det ikke hadde funnet sted, og jeg prøvde å overbevise henne om at hun tok feil. Men allerede den gangen virket det som om hun hadde andre kilder som hun trodde mer på.

Krissak mener Kotleba bevisst bruker bloggere og youtubere som Livia for å tiltrekke seg unge velgere:

– Det er en effektiv måte å spre konspirasjoner og skaffe seg fans på.

Variert

Men hva vet vi egentlig om forbindelsene mellom Russland og slovakisk politikk? Et kvarters trikketur utenfor sentrum i Bratislava møter jeg Daniel Milo, som jobber med russisk desinformasjon i tenketanken Globsec. På vegne av Globsec kartlegger Milo den russiske desinformasjonen både i Slovakia og resten av Visegrad-regionen. Nylig laget han en oversikt over dekningen av presidentvalget i mars 2019 på kjente desinformasjons-sider.

Jeg spør Milo hva vi vet om forbindelsene mellom Kreml og Kotleba. På hvilken måte har den russiske desinformasjonen direkte innflytelse på politikken?

– Det er vanskelig å bevise at det er direkte bånd, sier Milo, som understreker at mistankene har vært der lenge. Kotleba ble undersøkt av etterretningen i 2016 på grunn av mistanker om at han mottok økonomisk støtte fra Kreml, uten at man greide å bevise at det var tilfelle.

– Men hvis vi ser litt bredere på det, finner vi indirekte tegn på russisk hybridkrig, sier Milo.

– For eksempel er en av Kotlebas hovedsponsorer den slovakiske forretningsmannen Jaroslav Kuracinav, som har slått seg opp på å restaurere russiske våpen.

Daniel Milo har lett etter forklaringer på hvorfor slovakerne har en «soft spot» for russerne og dermed er sårbare for russisk innflytelse.

Skjermbilde Youtube

Milo trekker også frem en hendelse fra den gang Kotleba ble valgt til guvernør i sitt valgdistrikt. Den nye guvernøren startet perioden sin med å sende brev til Ukrainas president Janukovich. Brevet var som et ekko fra Kreml, med et budskap om at EU og Nato kan «ødelegge landet ditt».

Fordi Russland ikke har som mål å være en politisk alliert, er det å øve innflytelse på en politisk aktør som Kotleba, en perfekt strategi, mener Milo:

– Det russerne vil, er å øke sin egen makt gjennom å svekke innflytelsen til USA og Vesten forøvrig. Da gjelder det å spille på tradisjonelle verdier, motstand mot LHBT og liberal politikk, og Kotleba passer dermed som hånd i hanske.

En «soft spot» for russerne

Men er slovakerne mer sårbare for russisk innflytelse enn de andre sentral-europeiske landene? Mye tyder på det. Ifølge Globsecs rapport om Sentral-Europa fra 2018  svarer 55 prosent av de spurte slovakiske ungdommene at de har identiteten sin midt mellom øst og vest. 13 prosent svarer at de står nærmest øst, mens 21 prosent står nærmest vest. I Tsjekkia, Ungarn og Polen svarer henholdsvis 38, 45 og 42 prosent at de står nærmest Vesten, og dermed skiller slovakerne seg tydelig fra andre unge i Visegrad-regionen.

Milo nevner tre grunner til at det er slik.

For det første har russisk intelligensia tradisjonelt hatt en høy stjerne i den slovakiske nasjonsbyggingen, fordi den ble en motvekt til den store ungarske minoriteten.

Den andre årsaken kan spores tilbake til andre verdenskrig. Da var den slovakiske staten alliert med nazistene, og narrativet som ble brukt av kommunistene, og som mange slovakere har vokst opp med, var at russerne «slapp slovakerne fri».

For det tredje har de sterke økonomiske båndene mellom Slovakia og Russland en betydning, sier Milo. Nesten all gassen Slovakia importerer, kommer fra Russland, og det er også våpeneksport i stor skala mellom de to landene.

– I sum eksisterer det er en følelse av tilhørighet til de slaviske nasjonene. De vestlige verdiene er noe fremmed, noe som ikke er vårt, og blir dermed fremstilt som korrumperte, sier Milo:

– «Liberal» er blitt et skjellsord.  

Bekymret

Samtidig som «liberal» er et skjellsord for Kotlebas velgere, har Slovakia fått en ny president som er nettopp liberal: Zuzana Caputova. Også hun appellerer til unge, og Milo mener derfor det er blant de unge kulturkrigen utspiller seg i Slovakia for tiden:

– Du har én bevegelse som vil se fremover og skape en liberal fremtid, mens den andre bevegelsen er nostalgisk og ser tilbake i tid.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Sentrumsliberalerne slår tilbake

Det som bekymrer Milo mest, er likevel hva som skjer i den bredere offentlige samtalen. Selv har han jobbet med ekstremisme siden 2001, og én trend mener han er tydelig å spore:

– Ytterliggående holdninger mot jøder, migranter, konspirasjoner om NGOer som før fantes i skjulte foraer, er nå blitt akseptert og nærmest «mainstream». Du finner dem på nettet, men også hos alle partiene i parlamentet, sier Milo.

De hemmelige alvene

Mens jeg jobbet med denne artikkelen ble jeg også oppmerksom på et hemmelig, frivillig nettverk som jobber med å bekjempe russisk desinformasjon. Nettverket kaller seg «alvene», og oppsto først i Litauen, men har undergrupper i Slovakia og Tsjekkia

Alvene opererer i lukkede Facebook-grupper og har lovet taushetsplikt til de andre i nettverket. Men det som er kjent, er at de jobber opp mot Facebook og Google ved å rapportere om nettsider som de mener truer demokratiet eller stammer fra tvilsomme avsendere.

En «alv», som ønsker å være anonym, forteller til Minerva at de i forkant av presidentvalget i Slovakia greide å få slettet en gruppe som hadde fått 100 000 medlemmer og var i ferd med å utvikle seg til å bli et ekkokammer for falske nyheter og desinformasjon.  

Kriger med empati

Skal man krige mot den russiske desinformasjonen, må man – ifølge aktivisten Tomas Krissak – motvirke polarisering. Da er man avhengig av å ikke bli for formell, men bruke vanlige og folkelige omgangsformer som humor og empati. Selv kommer Krissak fra en liten by øst i Slovakia, som er den fattigste delen av landet. De fleste av vennene hans stemmer på Kotleba, og han forteller at han i flere år forsøkte å diskutere med dem og stå på sitt. Men det var først da han begynte å virkelig lytte, at de begynte å lytte tilbake.

Likevel har Krissak fått et hundretalls drapstrusler mot seg etter at han begynte med nettaktivismen. Som om ikke det var nok, har han det siste året fått et engasjement hos Open Society Foundation, stiftelsen som er finansiert av George Soros – den rike, jødiske forretningsmannen som står i sentrum for mange av konspirasjonsteoriene mot jøder og Vesten i øst-europeiske land.

– Jeg får selvfølgelig også konspirasjonsteorier mot meg – om at jeg står i ledtog med vestlige maktspillere og så videre. Det til tross for at jeg begynte med aktivismen lenge før jeg fikk noe med Open Society å gjøre, sier Krissak.  

En stille revolusjon

På skjermen foran oss slår chatboten «Checkbot» an en spøk på slovakisk, før den avslutter chatten med en blunke-smiley. Foreløpig har chatboten bare noen få følgere, men tiden vil vise om Slovakia blir landet der humor og empati kan hamle opp med falske nyheter og desinformasjon.

Selv mener Krissak at engasjementet mot russisk desinformasjon er en revolusjon på linje med det som skjedde etter 1989:

– Den foregår bare i det stille. Hvis vi fortsetter å bygge motstand som nå, kommer vi til å lykkes.

– Det er noe vi ofte glemmer når vi bekymrer oss over kulturkrigen: at det kanskje bare tre prosent av de som leser og sprer desinformasjon som det er nytteløst å snakke med, påpeker Krissak:

– De aller fleste er mennesker med ekte bekymringer, som det mulig å overbevise. Alle kan bli mer skeptiske og kildekritiske når vi søker på nettet. 

Artikkelserien er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden